Strøm og strømpriser
Vi vil dette med strøm og strømprisene:
- Staten tar 90 prosent av regningen for gjennomsnitts kraftpris over 73 øre kWt for husholdningene opp til 5000 kilowattimer av månedlig forbruk. Strømstøtten skal gjelde ut hele 2024.
- Strømstøtten skal følge timesprisen på strøm. Det betyr at strømstøtten vil reflektere forbruket enda tettere og beskytte forbrukerne mot høye timespriser.
- Begrense eksporten når det er lite vann i magasinene.
- Redusere el-avgiften med ca. 48 prosent fra januar til mars, og resten av året med ca. 9 prosent.
- Vi lanserte en tiltakspakke for næringslivet med bedre fastprisavtaler, en energitilskuddsordning og en lånegarantiordning. Vi legger til rette for fastprisavtaler med variabelt forbruk, slik at det ikke må avtales på forhånd hvor mye strøm kundene skal kjøpe til fastpris og når. Vi vil også at industribedrifter som tidligere kun har kunnet inngå industrikraftavtaler på syv år eller lenger, skal ha mulighet til å inngå fastprisavtaler med varighet ned til tre år.
- Studenter med strømutgifter fikk i 2022 ekstraordinært stipend på til sammen 4500 kr. Dette i tillegg til den ordinære strømstøtten alle med strømutgifter fikk.
- Utvide bostøtten og gi ekstraordinær bostøtte til de som rammes hardest når strømprisene er ekstra høye, samt dekke kommunenes merutgifter til sosialhjelp som følge av de høye strømprisene.
- Bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter. Endringer av grunnrenteskatten er blant grepene.
- For å sikre at forbrukerne får vite hva de faktisk skal betale utfordret vi strømselskapene til å vise hva strømprisen er inkludert strømstøtte. Det betyr at forbrukerne ikke behøver å lure på hva strømsstøtten blir i slutten av måneden, men kan sjekke prisen time for time.
- Øke energiøkonomiseringstiltakene for husholdningene gjennom Enova. Husbanken har fått i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.
- Vi satte ned en energikommisjon som har kartlagt energibehovene og kommet med forslag om økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
- Ha likere nettleie i sentrale strøk og distriktene gjennom en egen utjamningsordning for nettleie.
- Ha en storstilt satsing på havvind.
- Gjøre det mer lønnsomt også å investere i eldre vannkraftanlegg, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg.
- Grendenett (private nett) uten krav til konsesjon inkluderes i strømstøtteordningen. Strømstøtten vil utbetales til den kunden som er registrert på målepunktet som er tilknyttet nettselskapet.
- Sikre strømstøtte til folk som først falt utenfor ordningen gjennom en søknadsbasert strømstønadsordning for husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon (ofte kalt nærvarmeanlegg) som baserer seg på strøm.
- Vi ga gitt 250 millioner kroner som fordeles av kommunene til frivillige lag og foreninger som har hatt høyere utgifter som følge av de ekstraordinære strømprisene.
- Ikke bygge NorthConnect, og aldri ha «private» kabler eller kabler eid av andre enn staten ut av Norge.
Kraftkabler til utlandet/NorthConnect
Vi har hatt utvekslingskabler til Europa helt siden 1976 da vi bygde de første sjøkablene mellom Danmark og Norge. Før det, allerede på starten av 60-tallet, bygde vi kraftlinjer mellom Norge og Sverige.
Kablene bidrar til god utnyttelse av både våre egne vannkraftressurser og kraftproduksjonen i Europa. Europas energimiks har vært, og er, i endring. Først og fremst på grunn av utfasingen av kullkraft og atomkraft.
Utbyggingen av ny fornybar energi har gått tregere enn denne utfasingen. Så da Russland valgte å utfordre Europas sårbarhet ved å redusere gassleveransene, fikk vi ekstreme energipriser i hele Europa, også i Sør-Norge.
At utenlandsforbindelsene - også de to siste kablene - har betydning for prisnivået særlig i Sør-Norge, er ingen uenig i. Statnett beregner at priseffekten fra disse kablene utgjør 10 prosent av årsaken til de rekordhøye prisene. At strømprisene vi har sett i Norge ikke er bærekraftige, er det heller ingen som er uenig i.
Men at svaret på utfordringen er å kutte kabler eller si opp avtalene våre med et Europa i energi-krise vil i sin tur ramme Norge og norsk industri.
Vi skal ikke bygge nye kabler i denne stortingsperioden. Men vi skal heller ikke kutte kabler. I stedet skal vi gjennomgå erfaringene med dem og vurdere tilpasninger.
Vi skal sikre at vårt energisystem ikke bidrar til å senke fyllingen i våre vannmagasiner til uforsvarlig lave nivåer. Og vi skal bygge mer kraft og utvikle vår egen nettkapasitet slik at kraften kan sirkulere bedre i Norge. Slik sikrer vi en strømsituasjon vanlige folk i Norge kan leve godt med.
Hva Arbeiderpartiet har gjort:
Vi fikk fullt gjennomslag for våre krav da Stortinget sluttet seg til EUs tredje energimarkedspakke, noe som blant annet førte til at vi fikk sikret flertall for omfattende endringer i energiloven i 2018. Våre krav:
- Nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene.
- Vi skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten.
- Det offentlige eierskapet skal ligge fast.
- Norsk kraft skal bidra til verdiskaping og sysselsetting i Norge.
- Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler fortsatt suverent skal fattes av norske myndigheter og at Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser.
Hjelp til vanlige folk for å håndtere de rekordhøye strømprisene
Vanlige folks økonomi var rett og slett ikke er rigget for å møte de høye strømprisene fra slutten av 2021. Ap/Sp-regjeringen la derfor fram en ordning, og fikk flertall med SV for en midlertidig kompensasjon for en andel av strømkostandene. Den er avgrenset til husholdningene og gjelder ikke fritidsbolig.
Støtten gis som fratrekk på regningen alle får hver måned fra nettselskapene. Staten tar 90 prosent av regningen for gjennomsnitts kraftpris over 70 øre kWt ut 2024 opp til 5000 kilowattimer av månedlig forbruk. Norges kraftsystem er delt inn i fem ulike prisområder. Det er spotprisen for kraft i det det prisområdet du bor som legges til grunn for beregning av støtten. Ordningen ble gjeldende fra og med desember 2021 og administreres gjennom nettselskapene.
Ordningen gir likebehandling av husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger. Husholdninger i borettslag, sameier og aksjeleiligheter kompenseres for både forbruk for fellesmålt strøm og individuelle målere, og for samme tidsperiode som andre husholdninger.
Eksempler på hva regjeringens strømstøtte betyr:
- En enebolig med årlig forbruk på 27 000 kWh vil få 2 463 kroner i stønad for januar 2022, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.
- En leilighet med årlig forbruk på 11 000 kWh forbruk vil få 1 004 kroner i stønad for januar 2022, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.
- Dersom kompensasjonsnivået hadde blitt stående uendret på 55 prosent, ville støtten for januar 2022 vært på henholdsvis 1 694 kr og 690 kroner, basert på en kraftpris på 143 øre per kilowattime.
Bedre bostøtte
Ap, Sp og SV ble desember 2022 enige om at bostøtteordningen utvides slik at rundt 40 000 nye mottakere kan komme inn i ordningen. Utvidelsen skjedde ved å justere inntektsgrensene og egenandelene. I tillegg ble formuesreglene endret midlertidig slik at flere som eier bolig også kan komme inn i ordningen.
For eksisterende bostøttemottakere betydde dette en gjennomsnittlig ekstrautbetaling på anslagsvis 1900 kroner. For nye bostøttemottakere innebar avtalen en gjennomsnittlig utbetaling på 2 800 kroner.
Utjevning av nettleie
Folk og næringsliv i mange distriktsområder betaler langt mer i nettleie enn man gjør i sentrale strøk. Arbeiderpartiet mener dette er urettferdig for forbrukerne og at det gjør det vanskeligere for næringslivet i distriktene. Kostnadene ved bruk av nettet er en samfunnskostnad som bør fordeles noenlunde likt på alle brukere.
Hva bestemmer strømprisene?
Prisene bestemmes av hvor mye strøm som kan produseres og hvor stort behovet er for strøm. 98 prosent av den norske kraftproduksjonen er vann- og vindbasert. Vannkraftverkene har store vannmagasiner der de kan lagre vann for å sende det gjennom kraftverket når det er behov for å produsere strøm. Strømprisen er altså avhengig av været: Mye regn fører til at magasinene fylles opp, og da blir strømmen billigere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier at «I år med normale nedbørsmengder har Norge et kraftoverskudd som eksporteres via linjer til Sverige, Danmark og Nederland. I tørre år kan det imidlertid være behov for å importere strøm på disse linjene. Dette gir lavere og mer stabile kraftpriser.»
Gjennom kraftkabler er Norge knyttet til strømnettet i andre land. Det vil si at prisen på kull, gass, atomenergi og vindkraft i Europa også påvirker norsk strømpris. Vinteren 2018/19 fikk vi høyere priser på CO2-utslipp fra fossile kraftverk og høyere kullpriser i Europa. Dette smitter over på det nordiske strømmarkedet. Når vi bruker mye strøm, blir strømmen dyrere. I Norge bruker vi mye strøm for å varme boligene våre. Vi bruker mer strøm når det er kaldt. Siden det er tilbud og etterspørsel som avgjør prisene, blir strømmen billigere når det er varmt, og dyrere når det er kaldt.
Salg av norsk kraft til Europa
Når vi trenger mer strøm enn vi klarer å produsere i Norge, for eksempel i tørre år, er vi avhengige av å importere strøm fra andre europeiske land. Hvis ikke ville vi ha måttet rasjonere strømmen. Motsatt, så selger vi strøm til andre europeiske land når vi har overskudd av kraft og når prisen på norsk kraft er lavere enn i våre naboland. Ofte importerer Norge billig strøm fra våre naboland om natten og selger kraften tilbake dyrt på dagtid. Dette er med å skape inntekter til landet, siden norske kraftverk i all hovedsak er offentlig eid.
EUs energimarkedspakke og Acer har ingen innvirkning på norsk strømpris. De høye strømprisene i 2018-2019 kom før avtalen trådte i kraft, og ingenting har endret seg siden da i kraftsystemet vårt som kan spores til ACER. Altså var verken de lave prisene i 2020, eller de høyere strømprisene fra vinteren 2021 påvirket av avtalen.
Strømprisen avhenger av hvor mye strøm som brukes, vær og temperatur, kapasiteten i vannmagasiner og strømprisen i andre land.