Pensjon

Arbeiderpartiet jobber videre med å styrke pensjonssystemet for å sikre at det er både økonomisk og sosialt bærekraftig på sikt. Vi vil få på plass et tillegg for uføre som ikke kan velge å stå lenger i arbeid i takt med levealdersjusteringen, styrke minstepensjonen og heve aldersgrensene for å kunne motta dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Ny pensjonsregulering

I 2021 fikk Arbeiderpartiet endelig flertall for en mer rettferdig modell for pensjonsregulering. Den nye modellen sikrer at pensjonistene ikke går i minus i år med reallønnsvekst for lønnstakerne.

Den gamle ordningen, hvor løpende pensjoner reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosentpoeng, er erstattet av en regulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Dette ga et historisk oppgjør for pensjonistene i 2023.

Pensjon fra første krone

Uten pensjon fra første krone var det valgfritt om arbeidsgiver betaler inn pensjon for inntekter under 1G, som er omlag 93 000 kroner. Det betyr at arbeidstakeren mister pensjon for inntekten opp til 1G.

Før kunne arbeidsgiver slippe å betale inn pensjon fra første lønnskrone. I tillegg fikk ikke de mellom 13 og 20 år ta del i ordningen. Det samme gjaldt for alle med små stillingsbrøker og om du ikke er i samme jobb i mer enn 12 måneder.

Pensjonsopptjening fra første krone og første time er derfor et viktig sosialt spørsmål. Det handler først og fremst om unge, folk med små stillinger og de som tjener dårligst, men også arbeidstakere på alminnelige lønninger som får lite i tjenestepensjon. Opptjening fra første krone kan bety opp mot 10 000 kroner mer i årlig utbetaling knyttet til obligatorisk tjenestepensjon for en med ca. 400 000,- i årslønn.

Vi tok opp kampen for at også kvinner, yngre medarbeidere og midlertidig ansatte skal få pensjon av hver eneste krone de tjener. 

Stortinget vedtok februar 2021 at pensjon fra første krone skulle innføres over en treårsperiode fra 1. januar 2023. Da vi kom i regjering sørget vi for at pensjon fra første krone ble innførte allerede fra 2022.

Et mer rettferdig pensjonssystem

Andelen pensjonister som lever i fattigdom er blant de laveste i verden og de fleste pensjonister har god økonomi. Det er likevel mange pensjonister som har for dårlig råd. Arbeiderpartiet har derfor vedtatt en økning av minste pensjonsnivå for enslige.

Vi har også senket skattene for de med lave pensjoner. Personer som har 250.000 kr i pensjon skal ikke betale inntektsskatt. Personer som har mellom 250.000 kr og 373.000 kr i pensjon vil få skattelette på inntil 4.500 kr. Ingen pensjonister får høyere skatt med forslaget.  

Pensjonsreformen

Pensjonsopptjening og utbetaling må ligge fast over tid. Det er derfor svært viktig å ha et pensjonssystem det er stor oppslutning om. 

Derfor gikk Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF sammen om et historisk, bredt pensjonsforlik i Stortinget som trådte i kraft 1. januar 2011.

Pensjonsreformen har vært nødvendig for å sikre fortsatt gode pensjonsytelser for de som er unge i dag og for de kommende generasjoner. 

Det har vært viktig med en ny alderspensjon som kan opprettholdes med eldrebølgen som kommer, samtidig som vi rettet opp noen skjevheter. 

Pensjonsreformen trygger framtidas pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Muligheten for å kombinere arbeid og pensjon forbedres kraftig, og legger til rette for en gradvis nedtrapping av yrkeslivet for de som ønsker dette.

Samtidig er det viktig å sikre at pensjonssystemet er sosialt bærekraftig. Det innebærer at systemet må være rettferdig innrettet å sikre et nivå på ytelsene som gjør det mulig å leve godt som pensjonist. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding som vil ta tak i utfordringene vi ser for minstepensjonister, uføre pensjonister og aldersgrenser for hvor lenge man motta sykepenger, dagpenger og andre trygder heller enn å gå av med pensjon.