Nynorsk

Arbeidarpartiet vil føre ein aktiv språkpolitikk. Nynorsk skal sikrast gode utviklingsmoglegheiter.

Slik vil vi styrke nynorsken

  • Føre ein aktiv språkpolitikk som gjer at norsk eller samisk framleis er det føretrekte språket i alle delar av norsk samfunnsliv.
  • At nynorsk som det minst brukte skriftspråket skal fremmast og ha gode vilkår, mellom anna gjennom å sikre god kompetanse i nynorsk i lærarutdanningane, forbetre sidemålsundervisninga, sørge for fleire digitale læremiddel på nynorsk og greie ut retten til å gå i eigen nynorskklasse gjennom heile grunnskulen.
  • Sikre at elevar i grunnskulen har rett til opplæring på hovudmålet sitt.

Om lag 600 000 menneske i Noreg bruker nynorsk på dagleg basis. Språk er makt og identitet, og derfor er spørsmålet om nynorskens stilling djupast sett eit demokratisk spørsmål – nynorskbrukarar har òg rett til å sjå sitt eige språk i bruk i det offentlege. 

Eit hovudmål med språkpolitikken å sikre at norsk, både nynorsk og bokmål, er hovudspråket i Noreg, det samfunnsberande språket for heile landet og forvaltningsspråk i alle sektorar. For Arbeidarpartiet er det avgjerande at nynorsk og bokmål er likestilte målformer. Alle elevar skal ha rett til opplæring i begge målformene. Høgre vedtok på sitt landsmøte å fjerne sidemålskarakteren og gjere sidemål til valfag/programfag. 

Ei av dei største utfordringane for nynorsken er at ungdom i randsonene i nynorskområde skiftar frå nynorsk til bokmål når dei begynner på ungdomsskulen eller vidaregåande skule. Derfor har vi jobba for å sikre at alle elevar i grunnskulen har rett til opplæring på hovudmålet sitt, slik at dei blir trygge i språket sitt og får dei hjelpemidla dei treng.

Ny språklov

Våren 2021 fekk Noreg for første gong sin eigen språklov. Det var vi i Ap glade for, men dessverre gjekk ikkje loven etter vårt syn langt nok i å verne og fremme nynorsken. Ap foreslo fleire forbetringar der vi hadde støtte frå målrørsla: at kravet til nynorskkompetanse for tilsette i staten skulle vere slik det var i den gamle målloven, at organisasjonar framleis skulle kunne klage på vegner av enkeltpersonar, og vi ønskte å stille krav til dei språknøytrale fylkeskommunane om bruk av nynorsk, av omsyn til nynorskbrukarane i dei fylka det gjaldt. Desse tiltaka ville vore med på å oppfylle eit av formåla i loven: å styrke det nynorske språket. Dessverre stemte høyreregjeringa oss ned, saman med Frp.

Historisk godt program for nynorsken

Då vi la fram programmet vårt hausten 2020, fekk vi skryt av mellom anna Mållaget, som sa at det var eit historisk godt program for nynorsken. Der skriv vi at nynorsk som det minst brukte skriftspråket skal fremmast og ha gode vilkår, mellom anna gjennom å sikre god kompetanse i nynorsk i lærarutdanningane, forbetre sidemålsundervisninga, sørge for fleire digitale læremiddel på nynorsk og greie ut retten til å gå i eigen nynorskklasse gjennom heile grunnskulen.

Nynorsk i universitets- og høgskulesektoren

Ap har òg jobba for at alle studentar ved universitet og høgskolar skal få lovfesta retten til å få eksamen på det skriftspråket dei sjølv ønskjer, og at dette også skal gjelde for studentar på private institusjonar, seinast i behandlinga av universitets- og høyskoleloven våren 2021. Der understreka vi òg at vi vil styrke norsk som fagspråk, både nynorsk og bokmål. 

Grunnlov på nynorsk

Arbeiderpartiet bidrog òg i si tid til at grunnloven ligg føre på nynorsk. Som leiar av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité stod Martin Kolberg på for å sikre at grunnloven skulle få nynorsk språkdrakt. Han fekk «Målblomen» på landsmøtet til Noregs mållag i 2014 som takk for innsatsen for nynorsken.

Er du enig med Arbeiderpartiet om Nynorsk?

Takk for din tilbakemelding!

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?


Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Takk for tilbakemeldingen. Vi kan ikke være enige om alt!

Kanskje er det andre saker du er enig med oss i?

Se andre politiske saker