Fiskeri og sjømat

Hvorfor kvotemelding?

Solberg-regjeringens kvotemelding som ble vedtatt i Stortinget våren 2020 bidro ikke til å justere kursen i fiskeripolitikken, snarere tvert imot.  Det ble da gjort flere vedtak som man ikke så rekkevidden av, og som skulle konsekvensutredes i etterkant av Stortingets behandling. Dette ble presset gjennom av et knapt flertall i Stortinget, bestående av Høyre, Venstre, KrF og Frp. Det førte til at flere sentrale rammebetingelser for fiskeflåten ikke ble avklart. 

Vår regjering har derfor tatt fatt på arbeidet med å utarbeide en ny kvotemelding, som skal  gi fiskerne og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet og nødvendig avklaringer.  Vårt mål er at en ny og oppdatert kvotemelding skal samle kysten, ikke splitte den.

Kvotemeldingen skal blant annet sikre:

• At kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte.  
• At det legges begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten.
• At bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges. Dette skal blant annet skje basert på tilstrekkelig kvotegrunnlag.
• At betingelser for tilbakefall av strukturkvoter avklares.
• At flåten under elleve meter har gode rammevilkår, som gir lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to. Det skal ikke åpnes for strukturering for flåten under elleve meter.
• At nærmere bestemmelser for overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde for kystflåten avklares.
• At tiltak som kan sikre kystflåten prioritet til fiskefelt i kystnære områder, utredes.

Bærekraftig havbruksvekst

Arbeiderpartiet mener at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked.  Vi vil sikre en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. 

Arbeiderpartiet vil:

• Doble verdiskapningen fra havbruk innen 2030. 
• Videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer. 
• Stimulere til økt produksjon av norskprodusert bærekraftig fôr med formål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030.
• Utvikle et eget konsesjonsregime for opprett til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike næringer til havs.
• Sikre stabile og forutsigbare inntekter til kommuner som stiller areal til disposisjon for oppdrett. 
• Gjøre fremtidige oppdrettstillatelser tidsbegrensende.
• Gjennomføre krav om lærlinger, videreforedling og forskning og utvikling for de største aktørene innen havbruk.
• Gjennomgå ordningene med tillatelser i havbruksnæringen for å sikre fortsatt mangfold og lokalt eierskap. 
• Stimulere til innovasjon og bruk av teknologi i fiskeindustrien og oppdrettsnæringen gjennom et maritimt verdiskapningsprogram. 

Maritim næring

Arbeiderpartiet fører en politikk som skaper aktivitet, trygger sysselsettingen og utvikler mulighetene i den maritime næringen. Grønn skipsfart er viktig ikke bare fordi vi må kutte utslipp, men også fordi det bidrar med ny industri og grønne arbeidsplasser. 

Vi vil:

•  Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.
• Sikre en sterk og forutsigbar nettolønnsordning.
• Styrke aktivitetsskapende tiltak for maritim industri, og utvide byggelånsordningen for å gjøre det enklere for verftnæringen å få nye kontrakter.
• Sikre at Eksportfin gjennom et utvidet mandat kan bidra til å realisere nye kontrakter ved skipsverftene.
• Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen med sikte på at en større del av verdiskapningen fra offentlige kontrakter skal komme den norske maritime næringen til gode.
• Stille krav til lavere utslipp /nullutslipp innen flere segmenter av skipsfarten og inngå klimapartnerskap med maritim sektor for å nå våre utslippsmål.  
• Legge fram en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig.

Norge har alltid vært en sterk maritim nasjon, og vi har bygget opp et viktig konkurransefortrinn ved å ha aktører innen hele den maritime verdikjeden. De siste årene har imidlertid dette fortrinnet blitt svekket ved at mange aktører har opplevd kriser relatert til oljeprisfall, koronapandemien og senere krigen i Ukraina.

På tross av kriser er vi opptatt av at vi må gripe mulighetene som ligger i at en stadig større del av verdens flåte skal ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi. Posisjonerer vi oss riktig, kan den norske maritime verdikjeden både bruke en miljøvennlig flåte som et konkurransefortrinn og levere lav- og nullutslippsløsninger til resten av verden. Dette krever at vi bruker statens verktøykasse aktivt til å fremme omstilling og aktivitet. Norges ambisjon er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og organisasjoner fra både marin og maritim sektor har derfor blitt invitert til dialog om arbeidet med et maritimt klimapartnerskap.

Verftene er viktige i den grønne omstillingen av maritim næring, og det er snakk om store beløp når skip skal bygges. Tilgang til finansiering er derfor svært viktig for norske verfts konkurransedyktighet. Derfor har regjeringen utvidet byggelånsgarantiordningen, som gir risikoavlastning og dermed bidrar til at norske skipsverft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet kan oppnå finansiering til skipsbyggingsprosjekter. Regjeringen ser også på muligheten for flere offentlige anskaffelser av skip, og at handlingsrommet i EØS utnyttes ved offentlige anskaffelser av skip, slik at norsk maritim industri effektivt skal kunne konkurrere om offentlige kontrakter.

Kjernen i den norske flåten, er norske sjøfolk. Arbeiderpartiet har derfor lagt frem et historisk lovforslag om å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Vi skal også være en garantist for en sterk og forutsigbar nettolønnsordning.