Helseforetak
Vi vil dette med helseforetak:
- Styrke sykehusene med mer penger og endre måten de er finansiert.
- Avvikle dagens innsatsstyrte finansiering og erstatte den med økt grunnfinansiering og en toppfinansieringsordning i tråd med forslaget fra Sykehusutvalget.
- Gjøre helseforetakene i stand til å bygge sykehus som er store nok uten at de må spare opp egenkapital først, gjennom endringer i finansieringsreglene for sykehusbygg.
- Styrke den demokratiske medvirkningen i helseforetakene og styrke kommunenes rolle i møte med helseforetakene.
- Gi ansatte i helseforetakene mulighet til å forske også hvis de er ansatte ved mindre, desentraliserte enheter.
- Gi kommunene og helseforetakene plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfagene som sykepleie- og lærerutdanning.
- Endre finansieringssystemene i helseforetakene, slik at beredskap ikke nedprioriteres og sykehus kan gjennomføre rask kapasitetsøkning.
- Gjennomgå antallet regionale og lokale helseforetak og tydeliggjøre hvilke beslutninger som skal avgjøres av helseministeren i foretaksmøtet.
- Sørge for at sykehus raskt kan realisere bygg og kjøpe inn medisinsk-teknisk utstyr.
- Sørge for økt politisk styring av sykehusene og at sykehusene samhandler bedre med primærhelsetjenesten.
Helsepolitikk er politisk styring
Helsepolitikk er politisk styring av helsevesenet. Enkelte mener helseforetaksmodellen innebærer mangel på politisk styring over sykehusene, som om helseforetakene nærmest opererer på egen hånd.
Selv om vi har helseforetak som styrer driften av sykehusene våre, er sykehusene våre statlig eid. Det betyr at helseministeren har ansvaret for all virksomhet i sykehusene. Dette statlige eierskapet sikrer helhetlig sykehuspolitikk.
Imidlertid har det mye å si hvem som er helseminister. Under høyreregjeringen var det en helseminister som i svært liten grad var villig til å utøve sitt ansvar, men som i stedet skjøv helsebyråkratene foran seg.
At staten overtok ansvaret for sykehusene ved innføring av foretaksmodellen i 2001, har vært svært vellykket. Vi har fått en formidabel økning i behandling av pasienter og en bedre arbeidsdeling med bedre resultater, hvor flere overlever. I dag er det derfor liten grunn til å ville tilbake til å ha 20 forskjellige sykehuseiere i Norge.
Tilpasse helseforetaksmodellen til vår tids virkelighet
Helseforetaksmodellen løste noen av de største utfordringene i sykehusene da den ble innført for over 20 år siden. Men modellen er nå moden for betydelige endringer. Vi har en rekke konkrete forslag for å tilpasse modellen til dagens virkelighet. Vi skal gjøre det lettere å gjøre nødvendige investeringer, demokratisere og fornye beslutningslinjene.
Vi skal også gjøre forsøk der kommuner og sykehus samarbeider tettere om helsetjenestene. I sum er dette betydelige endringer i foretaksmodellen, der vi beholder det viktigste – statlig eierskap og likeverdige tjenester i hele landet – alt til det bedre for pasienter og ansatte.
Gjennom de grepene vi tar, skal vi sikre demokratisk forankring i styringen av sykehusene, redusere markedstenkningen og sikre faglig skjønn, ledelse og kultur i sykehusene.