Formuesskatt
Vi vil dette med formuesskatten:
- Omfordele mer ved å beholde endringene våre i formuesskatten for et likere og mer rettferdig Norge.
- Gå mot Høyres forslag om å gi 18,3 milliarder kroner i skattekutt til landets rikeste ved å gi fritak for aksjer, næringseiendom og driftsmidler i formuesskatten. Nesten hele kuttet går til landets 10 prosent rikeste, og 16 av 18 milliarder til landets 1 prosent rikeste. Det vil øke forskjellene.
- Ikke kompensere kommuner som velger å nedjustere satsen i formuesskatten.
Dette har vi gjort i regjering:
- Arbeiderpartiet har gjort formueskatten mer treffsikker og rettferdig ved at Norges rikeste betaler mer, mens omtrent 85 prosent av befolkningen ikke betaler formuesskatt.
- Vi har økt bunnfradraget fra 1,5 til 1,7 millioner kroner, slik at bare formuer over dette blir skattet.
- Økt satsen for formuer over 20 millioner kroner fra 0,85 til 1,1 prosent, og for formuer under 20 millioner kroner fra 0,85 til 1,0 prosent.
- Boliger som brukes som faste boliger verdsettes fortsatt til 25% opptil 10 millioner kroner. Verdien av primærboligen som overstiger 10 millioner verdsettes til 70%. Sekundærboliger, altså boliger man ikke bor i eller som ikke er fritidsboliger, verdsettes til markedspris.
- Arbeiderpartiet vil beholde norsk konkurransedyktighet og eierskap ved at aksjer og næringseiendom verdsettes til kun 80 prosent av markedsverdien deres. Direkte eide driftsmidler verdsettes til 70 prosent.
Formueskatten er en skatt på formue som overstiger 1,7 millioner kroner, fratrukket gjeld og med ulike verdsettelsesrabatter. Et par som bor i en bolig verdt så mye som 11,2 millioner kroner betaler ikke formuesskatt i 2023.
I år 2000 betalte 35 prosent av befolkningen formuesskatt. I 2022 hadde andelen falt til 14 prosent og er omtrent den samme i 2023.
De som betaler formuesskatt er i hovedsak Norges rikeste. 2500 personer, eller 0,5 promille, betalte en tredjedel av samlet formuesskatt.
Uten formuesskatt, ville mange av landets aller rikeste ikke betalt skatt overhodet. I 2021 betalte om lag 27 000 av de mest formuende i Norge kun formuesskatt.
Et skattekutt på hva høyresiden kaller «arbeidende kapital» – aksjer, næringseiendom og driftsmidler (f.eks. maskiner) - vil først og fremst være en gavepakke på 18,3 milliarder til de med aller mest fra før, på bekostning av vår felles velferd.
Norske eiere må betale relativt lite skatt på formuen sin sammenlignet med utenlandske eiere. Skatt på alle typer formue, inkludert for eksempel arv og eiendom, utgjør en mindre andel av verdiskapingen i Norge enn i de fleste andre rike land i verden (23. plass blant 37 medlemmer av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD).
Formuesskatten bidrar til viktig velferd; Den får inn mer enn ti ganger så mye i dag som arveavgiften fikk inn i 2013.
Forskningen tyder på at formuesskatten både bidrar til å få flere i jobb og til å øke produktiviteten i økonomien.
Det blir flere jobber med formuesskatten
En rapport høyreregjeringen selv bestilte og fikk levert oktober 2020 viser at det faktisk blir flere jobber av å beholde formuesskatten.
«Hovedresultatet fra denne analysen er at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier», står det i rapporten Frischsenteret og Senter for skatte- og atferdsforskning ved NMBU har laget.
Forskerne skriver at formuesskatten gjør at eierne tar ut mindre utbytte og lønn til seg selv. Med andre ord gjør høyere formuesskatt det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften. I rapporten anslås det at én krone mer i beregnet formuesskatt øker lønnssummen i bedriften med 30 øre samme år.