Ulikhet, fattigdom og økende forskjeller
Slik vil vi redusere forskjellene:
- Skape enda flere jobber. For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer én. Å være i jobb gir trygghet og frihet for den enkelte.
- Et omfordelende skattesystem. Den viktigste årsaken til at ulikhetene har økt er at de rikeste har blitt enda rikere. Et mer omfordelende skattesystem er derfor avgjørende for å få ned forskjellene i Norge.
- Lik velferd til alle i hele landet.
- Ha et slagkraftig NAV som gir folk hjelpen de trenger, enten det er hjelp til å komme seg ut i arbeid eller annen støtte.
Dette har vi gjort i regjering:
- Fått flere inn i jobb. I løpet av 2022 kom 110 000 flere i arbeid, hvorav 100 000 i privat sektor.
- Sørget for en mer rettferdig skattepolitikk.
- Gjennomført et historisk pensjonsløft i mai 2023, hvor 1 million alderspensjonister fikk en pensjonsøkning på 8,5 prosent.
- Økt barnetrygden.
- Senker maksprisen på barnehage til 2000 kroner måneden fra 1. august 2024.
- For de 189 mest spredtbygde distrikskommunene senkes maksprisen i barnehage til 1500 kroner i måneden fra 1. august 2024.
- Innført gratis barnehage fra og med det tredje barnet som går i barnehagen samtidig.
- Innført 12 timer gratis SFO i uka for 1. og 2. klassinger.
- Økt sosialhjelpen varig med 10 prosent fra 1. juli 2023.
- Sørget for at arbeidsledige også får opptjening av feriepenger.
- Forbedret brillestøtten for barn.
- Økt pendlerfradraget og doblet fagforeningsfradraget, slik at det har blitt billigere å være fagorganisert.
- Gjort formuesskatten mer treffsikker og rettferdig, økt utbytteskatten og innført en viktig og balansert grunnrenteskatt på laks, ørret og regnbueørret.
- Gitt NAV-kontorene større mulighet til å utøve skjønn og individuelle vurderinger. Barns behov skal tas spesielt hensyn til og vi har innført tilbakeholdenhet med å kreve salg av eiendeler for kortvarige hjelpebehov.
- Økt inntektsgrensen/formuesgrensen for fri rettshjelp.
- Økt barnetillegget for arbeidsløse mottakere av dagpenger, samt for personer med nedsatt arbeidsevne på arbeidsavklaringspenger og deltakere på kvalifikasjonsprogrammet.
Økt ulikhet er grunnleggende urettferdig. Arbeiderpartiet har alltid kjempet for at vi sammen og hver for oss skal leve så frie liv som mulig. Det skjer ved å gi folk inntektsgivende arbeid og ved å utjevne forskjeller mellom folk.
Økt ulikhet skaper en rekke problemer: Mindre tillit, mer polarisering og at demokratiet svekkes ved at makten i samfunnet fordeles på stadig færre hender.
Den økonomiske ulikheten i Norge er stor om vi ser på ulikhet i formue, ifølge landets ledende ulikhetsforskere. Konsentrasjonen av formue i Norge er på nivå med land som f.eks. Storbritannia, et land med dype historiske klasseforskjeller. I løpet av høyreregjeringen økte de 1 prosent rikestes andel av nettoformuen i Norge fra 18,3 prosent til 23,4 prosent, ifølge SSB.
Hva er problemet med ulikhet?
Ulikhet er urettferdig:
Når ulikhetene i et samfunn øker, er det noen som får mer, mens andre får mindre. Mer av samfunnets verdier til dem som allerede har mest, betyr at fordelingen forskyver seg, og at verdiene som vi skaper sammen ikke fordeles rettmessig i samfunnet.
Ulikhet kan svekke demokratiet:
Økende ulikhet gir de rikeste mer makt og innflytelse i samfunnet. De kan bruke ressursene til for eksempel å presse ned skattenivået, selv om det store flertallet i befolkningen ønsker at de rikeste betaler mer. På motsatt side vil dem med minst ha lite mulighet til å påvirke den politiske utviklingen slik de rikeste har.
Ulikhet svekker tilliten i et samfunn:
Land med høy ulikhet har lavere tillit. Og økende ulikhet kan svekke tilliten i et samfunn. Landets ledende forskere innen økonomi og tillit bekrefter at dersom den økonomiske ulikheten i Norge øker, er det stor sannsynlighet for at tilliten svekkes. Hvis det skjer, vil det ha store negative konsekvenser for oss alle fordi høy tillit gir et effektiv samfunn. Folk betaler skatten sin, deltar på dugnader og bidrar til fellesskapet dersom de tror naboen gjør det samme. Og høy tillit smører økonomien og gir høyere produktivitet og verdiskaping. Vi samarbeider på tvers på måter vi ikke ellers ville gjort, vi handler med hverandre uten omfattende kontrakter og transaksjonskostnaden blir lavere. Forskere ved NHH har beregnet at den norske tilliten er mer verdifull for Norge enn oljen.
Ulikhet bremser den sosiale mobiliteten og vekstevnen i økonomien:
Vi lever av hverandres arbeid i Norge. Men ulikhet i et samfunn bidrar til at barn av dårlig stilte får mindre mulighet til å utnytte sitt talent. Det taper alle på. Det handler om at vi som samfunn ikke får fullt nyttiggjort de menneskelige ressursene som er tilgjengelige. Dersom evnene i en befolkning er jevnt fordelt, uavhengig av sosioøkonomisk status, mens mulighetene er skjevfordelte, vil samfunnet som helhet feil- eller underinvestere i humankapitalen – befolkningens kunnskap og ferdigheter. OECD har dokumentert at den økonomiske veksten i en økonomi svekkes av økt ulikhet.
Motsatt bidrar små inntektsforskjeller og et høyt inntektsgulv til innovasjon:
Små lønnsforskjeller og en koordinert lønnsdannelse gjør det lønnsomt for bedrifter å investere i ny teknologi og kompetanse fordi sammenpressede lønninger tvinger dem til å få mye ut av arbeidskraften. Slik har innovasjon og produktivitet økt.
Næringslivet tjener på små forskjeller:
En befolkning der de aller fleste har ei lønn å leve av og en trygg økonomi gir god kjøpekraft og høyere forbruk. De aller rikeste sparer ved økt rikdom, mens vanlige folk bruker inntekten på det de trenger. Næringslivet er derfor tjent med lav ulikhet og at inntektene og formuen er jevnt fordelt.