EUs tredje energimarkedspakke (ACER)

Norge er en stor energinasjon, og vårt kraftmarked har i flere tiår vært del av et fellesnordisk marked som nå er integrert i Europa. Som stor eksportør av gass er det viktig for Norge å ha ryddige markedsforhold og like konkurransevilkår.

Norge har full nasjonal råderett over kraftpolitikken, noe som betyr at vi bestemmer hva som skal bygges, hvor det skal bygges og når de skal bygges. Samtidig har vi et utstrakt kraftsamarbeid og et integrert kraftsystem med våre nordiske naboland. Det at vi har lykkes her hjemme handler om at vi tidlig så fordelene av å utvide og koordinere strømmarkedet til vår fordel - et lukket kraftsystem ville bidratt til det motsatte. Vårt kraftsystem er på mange måter en modell for resten av Europa. Formålet med det europeiske energisamarbeidet er å sørge for en like smart og integrert kraftpolitikk i EU som Norge har nytt godt av i Norden.

Hva er egentlig Acer?

ACER er EUs energibyrå og har en koordinerende rolle som i stor grad tilsvarer det nordiske kraftsamarbeidet. Samhandlingen i ACER er rent teknisk, og hele formålet er å legge til rette for samarbeid mellom EU/EØS-landene. Samarbeidet omhandler regelverk og fremdrift på energiområdet. Norske eksperter deltar i diskusjonene i ACER og kan påvirke gjennom talerett, forslagsrett og deltakelse i arbeidsgrupper. 

Debatten rundt ACER, som i stor grad har vært drevet av EU- og EØS-skeptiske miljøer, har overdrevet dens rolle betydelig, og tillagt energibyrået langt mer myndighet enn det som er realiteten.

Sikrer framtidig energipolitikk

Det vi fikk flertall for på Stortinget vil ligge til grunn for Norges syn ved eventuelle fremtidige endringer i EUs energipolitikk.

For Arbeiderpartiet var det i behandlingen svært viktig å slå fast at eierskapet skal ligge fast, at det er vi som selv skal ta beslutningene, og at det er Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Avtalen sikrer i praksis at det ikke blir private kraftkabler ut av Norge og at alle utenlandskabler skal eies og driftes av Statnett. Avtalen slår også fast at det skal innhentes god kunnskap om konsekvensene fra de to kablene som nå bygges før det eventuelt gis konsesjon til nye utenlandskabler. Dersom nye kabler skal bygges skal de være samfunnsøkonomiske lønnsomme.

Arbeiderpartiet ville aldri inngått en avtale uten gjennomslag for våre krav.

Utenlandskabler / NorthConnect

Arbeiderpartiet sier nei til utbyggingen av NorthConnect. Vi mener det ikke skal bygges nye utenlandskabler før vi har høstet erfaringer med de som allerede er under bygging. Vannkraften, det norske arvesølvet, skal aldri ha «private» kabler eller kabler eid av andre enn staten ut av Norge. 

Om energisamarbeidet i Europa

Europa er vår viktigste handelspartner, også når det gjelder kraft. EUs klima- og energipolitikk er viktig for Norge og vil bli enda viktigere når EUs energiunion kommer på plass, fordi dagens energisamarbeid med Danmark, Sverige og Finland da innlemmes i EUs arbeid på dette området.

Gjennom EØS-avtalen har Norge vært en integrert del av EUs energipolitikk i over 20 år, og vårt energimarked er en del av et fellesnordisk marked. Vi sluttet oss til første energimarkedspakke i 1996 og den andre i 2003. Den tredje pakken viderefører mange av de samme prinsippene, men etablerer også et samarbeidsorgan mellom landenes reguleringsmyndigheter (ACER).

Eksport av gass til Europa er en svært viktig inntektskilde for Norge, om lag 50% av all eksport fra petroleumssektoren er gass, og det forventes at dette vil øke i årene som kommer. Økt samarbeid er også viktig for å oppfylle klimamålene i Paris-avtalen gjennom å fremme overgangen fra fossil til fornybar energi.

Spørsmål og svar om EUs tredje energimarkedspakke

Er en tilslutning til energimarkedspakken å gi fra seg suvereniteten over energipolitikken i Norge?

Nei. Eierskapet til norske vannkraftressurser ligger fast. Norge har fortsatt suverenitet over disponeringen av energiressursene og energipolitikken for øvrig. Tilslutning til energimarkedspakken rokker ikke ved dette.

NVE vil fortsatt være reguleringsmyndighet overfor norsk energiproduksjon.

Vil Norge fortsatt kunne bruke flaskehalsinntektene til å redusere nettariffene og til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet?

Ja, dette ble ivaretatt i forordningene som etablerte tredje energimarkedspakke og var også gjeldende praksis i Europa før dette. Dertil vedtok Europaparlamentets energi- og industrikomité at retten til å bruke flaskehalsinntekter til å redusere nettleie nasjonalt skal bestå.

Vil ACER kunne pålegge Norge å bygge nye utelandskabler?

Nei, EU vil ikke kunne pålegge Norge dette. Norske myndigheter bestemmer selv om vi skal bygge nye utenlandskabler gjennom nasjonal konsesjon. I tillegg skal Statnett eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser.

Hva betyr EUs 3. energimarkedspakke for norske kraftforedlende industribedrifter og kraftprodusentene?

Norsk industri er tjent med et effektivt kraftmarked, forutsigbare rammebetingelser og god forsyningssikkerhet. Dette er et viktig bidrag for å sikre konkurransekraften for industrien.

Hva ville skjedd hvis Norge sa nei til EUs 3. energimarkedspakke?

Med et nei ville vi i praksis gå ut av et samarbeid vi har deltatt i i mer enn 20 år og bli en ekstern partner der vi tidligere har vært på innsiden. Siden energi er et viktig felt for forholdet mellom Norge og resten av Europa, ville EU kunne treffe mottiltak på andre områder. Norges ønske om å oppfylle Paris-avtalen gjennom EUs kvotesystem kan komme i spill. I ytterste konsekvens kan dette legge store utslippsforpliktelser på norsk industri. Beslutningen ville også kunne komplisere det nordiske kraftsamarbeidet ettersom de andre nordiske landene vil inngå i EUs energisamarbeid.

Kan EU pålegge oss andre lover og regler på et senere tidspunkt med EUs 3. energimarkedspakke?

Tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke betyr ikke at Norge automatisk sier ja til framtidige endringer som kan komme på energifeltet. Arbeiderpartiet mener at grunnprinsippene i energipolitikken, som omtalt over, skal ligge til grunn også i det framtidige samarbeidet mellom EU og Norge gjennom EØS.

Hvorfor trengte ikke Stortinget stemme over saken i henhold til Grunnlovens paragraf 115 om suverenitetsavståelse? 

Beslutninger som medfører vesentlig avgivelse av myndighet i Grunnlovens forstand skal behandles etter paragraf 115 med tre fjerdedels flertall. Beslutninger som innebærer ingen eller lite inngripende avståelse av myndighet skal behandles etter paragraf 26. Justisdepartementets lovavdeling har nå gjort en egen vurdering av om opprettelsen av reguleringsmyndigheten for energi (RME) innebærer myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. I vurderingen heter det at en myndighetsoverføring slik regjeringen legger opp til, er «lite inngripende», og at en avtale med EU om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke derfor kan inngås uten grunnlovsbehandling av spørsmålet.

Påvirker tilslutningen til energimarkedspakken den norske strømprisen?

Når vi trenger mer strøm enn vi klarer å produsere i Norge, for eksempel i tørre år, er vi avhengige av å importere strøm fra andre europeiske land. Hvis ikke ville vi ha måttet rasjonere strømmen. Motsatt, så selger vi strøm til andre europeiske land når vi har overskudd av kraft og når prisen på norsk kraft er lavere enn i våre naboland. Ofte importerer Norge billig strøm fra våre naboland om natten og selger kraften tilbake dyrt på dagtid. Dette er med å skape inntekter til landet, siden norske kraftverk i all hovedsak er offentlig eid.

EUs energimarkedspakke og Acer har ingen innvirkning på norsk strømpris. De høye strømprisene i 2018-2019 kom før avtalen trådte i kraft, og ingenting har endret seg siden da i kraftsystemet vårt som kan spores til ACER. Altså var verken de lave prisene i 2020, eller de høyere strømprisene fra vinteren 2021 påvirket av avtalen.

Strømprisen avhenger av hvor mye strøm som brukes, vær og temperatur, kapasiteten i vannmagasiner og strømprisen i andre land.