Klima
Vi trenger en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.
Vi skal dette innen klima:
- Kutte 55 prosent av de norske klimagassutslippene målt mot 1990 innen 2030, som en del av våre forsterkede mål under Parisavtalen. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien og alle sektorer og klimagasser. Norge skal oppfylle denne forpliktelsen i samarbeid med EU i tråd med klimaavtalen mellom Norge, EU og Island. I 2050 skal Norge være karbonnøytralt.
- Lagt fram klimastatus og plan "Grønn bok 1" sammen med statsbudsjettet for 2023. Planen redegjør for utslippseffekten av statsbudsjettet og presenterer et styringssystem for hvordan vi når klimamålet for 2030. Formålet med å legge fram denne planen er å koble utslippsbudsjett inn sammen med statsbudsjettet. Slik skal vi styre mer effektivt mot klimamålene i 2030.
- Norge skal ha klimautslippsbudsjetter for hele økonomien, i tillegg til naturbudsjetter, som vil gjøre det lettere å sette mer pris på naturen og kutte utslipp raskere.
- Øke CO2-avgiften frem mot 2030 slik at Norges klimamål nås. Økningen skal skje gradvis. Effekten på bensin- og dieselprisene skal reduseres og veibruksavgiften geografisk differensieres for å sikre at utslippskutt fra transport er sosialt og geografisk rettferdig. Dette skal sikre at effekten på pumpeprisen blir begrenset.
- Ha konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og næring i Norge. Målene skal utvikles i samarbeid med berørte næringer og følge det felles klassifiseringssystemet som nå utvikles i Europa. Det skal etableres et system for jevnlig og forpliktende oppfølging av tiltak og måloppnåelse.
- Øke støtten til satsinger som karbonfangst- og -lagring, havvind, hydrogen og grønn skipsfart, blant annet gjennom å gjennomføre en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.
- Styrke Enova for å sikre nødvendig økonomisk støtte og rådgivning til bedrifter og privatpersoner som ønsker å ta i bruk klimavennlige løsninger, samt støtte opp under teknologiutvikling som bidrar til lavere utslipp.
- Satse på nye, grønne verdikjeder gjennom sektoroverskridende satsinger på områder som karbonfangst- -lagring og -bruk og produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen.
- Videreføre regnskogsatsingen på et høyt nivå. Bevaring av regnskog gir gode resultater både fra et klima- og et utviklingsperspektiv.
- Vektlegge klima og naturhensyn sterkere i offentlige anskaffelser, og bruke anskaffelser systematisk for å få frem nye klimateknologier i større omfang.
- Gjøre større bruk av det statlige eierskapet til å fremme målsetninger knyttet til klima og natur.
- Øke andelen offentlige forskningsmidler som brukes på klima og natur, vesentlig.
- Opprette et nasjonalt råd for rettferdig omstilling for arbeidslivet der partene i arbeidslivet har en sentral rolle.
- Ta større hensyn til fordelingsprofil i utforming av klima- og miljøpolitikken, og utrede hvordan næringer som forurenser mest, og personer som har størst betalingsevne, kan bidra mer enn i dag.
- Ha en egen Nordsjøplan som ser utbygging av havvind og hydrogenmulighetene i sammenheng med elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utvikling av Nordsjøen som sentrallager for karbon.
- Gjøre miljørapportering lettere for norske bedrifter gjennom å legge til rette for bedre og mer tilgjengelig informasjon om rapportering i tråd med EUs kriterier for bærekraftig virksomhet.
- Vi har bevilget mer penger til klimasatsing og bioøkonomi knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk.
- Vi gjør elbilpolitikken mer rettferdig ved å gjøre det mulig å lade flere steder i landet der dette ikke har vært mulig tidligere.
- I statsbudsjettet for 2023 bidrar vi til at større skogarealer vernes ved å øke midlene som brukes til å erstatte skogeier for frivillig vern av skog.
- Styrking av Klimasats, støtteordningen for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.
Klima og natur: Rammen rundt all annen politikk
Menneskeskapte klimaendringer og tap av natur er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. Derfor trenger vi en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber på en rettferdig måte. I fremtiden vil de tryggeste arbeidsplassene være natur- og klimavennlige. Norge har de beste forutsetningene for å bygge ny, klimavennlig industri basert på ren, norsk energi. Natur- og klimapolitikk må bli en ramme rundt all annen politikk.
Når politiske beslutninger skal fattes, må det være like naturlig å redegjøre for klimamessige konsekvenser som økonomiske.
Satsing på karbonfangst og -lagring kutter utslipp og skaper jobber
Karbonfangst og -lagring (Carbon Capture and Storage, CCS) er en viktig del av løsningen på klimaproblemet. Enkelte næringer, som produksjon av sement, kan ikke kutte sine utslipp uten CCS. I tillegg kan teknologien fjerne forbrenningsutslipp fra gass gjennom produksjon av blått hydrogen. Arbeiderpartiet vil satse på CCS for å kutte utslipp og skape jobber.
Norge utvikler nå verdens første fullskala verdikjede for CCS. Lagringsmulighetene på norsk sokkel vekker interesse, skaper nye markedsmuligheter og økt attraktivitet for Norge som en europeisk CCS-hub. Demonstrasjon av løsninger for fangst og transport vil, sammen med lagring, bidra til å vise bredde og robusthet for en storsatsing på CCS. Å lykkes med å få på plass teknologien for karbonfangst- og lagring er av stor betydning for norsk industri, kan skape nye muligheter i internasjonale markeder og kan samtidig være ett av Norges viktigste bidrag i den internasjonale klimakampen. Det internasjonale energibyråets analyser viser at verden ikke når sine klimamål uten å lykkes med CCS.
Hva er karbonfangst og -lagring/Carbon Capture and Storage (CCS)?
- Fangst og lagring av CO2 er teknologier som gjør det mulig å skille ut og lagre CO2 fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.
- Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO2 i atmosfæren, og teknologiene omfatter fangst, transport og lagring.
- Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO2-en fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.
- Tradisjonelt er CO2-fangst blitt studert som en løsning for kull- og gasskraftverk, for å kunne produsere elektrisk kraft med vesentlig reduserte utslipp. Nå har CO2-fangst fra energikrevende prosessindustri også fått stor oppmerksomhet, som for eksempel sement.
Klimavennlig transport
Klimagassutslippene fra transportsektoren må ned.
Norge har gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 55 % innen 2030. For å nå Paris-målet, må vi kutte utslippene fra transport.
Samferdsel står for en stor del av de norske utslippene av klimagasser. Skal vi nå Norges mål om utslippskutt, må utslippene fra sektoren betydelig ned. Den vellykkede satsingen på elbiler i Norge viser at det er mulig. Fremtidens transportsektor må være klimavennlig.
Arbeiderpartiet vil øke bruken av klimavennlig teknologi i næringstransporten, som står for to tredjedeler av utslippene i transportsektoren. Vi vil satse videre på elbiler og på utbygging av klimavennlig infrastruktur, som ladestasjoner, i hele landet. Bedre kollektivtransport er viktig, og staten må bidra mer til utbygging av kollektive transportløsninger i og rundt de store byene. Vi vil ha lavere klimautslipp, mindre kø og bedre byluft.
Arbeiderpartiet vil:
- At staten skal bidra med inntil 70 prosent av utbyggingskostnadene i store kollektivprosjekter i og rundt de største byene.
- Stille krav om at all bynær busstrafikk skal gå på nullutslippsløsninger eller biogass innen 2028.
- Utvikle nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med spredt bosetting, som HentMeg-ordningen.
- Innrette avgiftssystemet slik at det er rettferdig og bidrar til kutt i utslipp av klimagasser, og utrede hvorvidt veiprising kan erstatte bompenger som et bidrag til dette.
- Gradvis redusere fordelene på de dyreste elbilene, og øke CO2-komponenten for nye bensin- og dieselbiler for å nå målet om at alt nybilsalg skal være nullutslippsbiler innen 2025.
- Gå gjennom avgifts- og subsidiesystemet for nyttekjøretøy, for å sikre at klimavennlige kjøretøy er mest lønnsomme.
- Bygge ut ladestasjoner for elbil i hele landet.
- Bygge ut godsterminaler, kryssingsspor og annen nødvendig infrastruktur på jernbanen, slik at mer gods kan overføres fra vei til bane.
- Legge til rette for hel- eller delelektrifisering, eller bruk av annen teknologi, for å redusere utslipp fra gjenværende dieselstrekninger på jernbanen.
- Gi kommunene frihet til selv å organisere og regulere tilbudet av elsparkesykler innenfor sine grenser.
- Stimulere til at klimavennlige energibærere som hydrogen og ammoniakk utvikles for tungtransport og store skip.