Jonas Gahr Støre - minnetale i Odvar Nordlis begravelse

Kjære familie. Alle venner av Odvar.

Kjære alle sammen.

Odvar Nordli tilhørte hele Norge som vår statsminister gjennom fem år. Arbeiderbevegelsen tilhørte han i et helt liv. Arbeiderpartiet tjente han i en menneskealder.

Odvar Nordli ble formet av en barndom i mellomkrigstidens, klassedelte Norge. Her på Hedmarken var forskjellene mellom høy og lav, i stilling og stand, ekstra tydelige. Så var det også her drømmen om et bedre samfunn ble vekket.

I et vakkert minneord i Hamar Arbeiderblad, trekker Knut Storberget - som venn av Odvar på tvers av generasjoner og leder i Hedmark Arbeiderparti – fram Odvars egen skildring av dette:

« i guttefantasien var kornmoflammen noe som fortalte om det nye som sprengte seg fram. Det lyste opp i høstkvelden.»

Vi kan lese disse linjene i boka «Vi så kornmoglansen: om drøm og hverdag».

Drøm. Og hverdag. Få forstod bedre enn Odvar Nordli at det er i skjæringspunktet mellom disse to - drømmen og hverdagen - at den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen kommer til sin rett. Han var løsningsorientert, en politisk håndverker. Han var alltid tro mot sine røtter. Han visste hvem han representerte, og hvor han hørte hjemme.

Odvar Nordli var statsminister i en brytningstid. Det har delvis fått skygge for de mange politiske seirene som kom på hans vakt. Noen av reformene Arbeiderpartiet er mest stolt av, og fortsatt slår ring om i dag, kom med han: Arbeidsmiljøloven, sykelønnsordningen og loven om selvbestemt abort. For ikke å glemme milepælene for Norge som havnasjon: Gjennomslaget i havretten for kyststatenes rett til 200 mils økonomisk sone.

Odvar fikk gleden av en lang og god alderdom. Og vi fikk gleden av ham, helt til det siste. Han bød på seg selv. Den lune humoren og de kloke betraktningene, er noe vi vil savne. Vi var flere som ble tatt imot til den hverdagslige samtalen hjemme i stua hans. Møte med refleksjonene, mellom drømmen og hverdagen. Den lavmælte klokskapen.

Noen av dere vil kjenne igjen den betegnende historien om samtalen hans med min gode partikollega, Anette Trettebergstuen, for noen år siden:

Den rødgrønne regjeringen har nettopp lagt fram en Nasjonal transportplan av historiske dimensjoner. Anette sitter i stua og forteller entusiastisk om dobbeltsporet som skal korte ned togtiden fra Hamar til Oslo med 25 minutter. Odvar lytter, lenge og ettertenksomt.

Så sier han:

«Men, Anette: Å ska folk med dom fæmogtjuge minnutta?»

Til ettertanke. Om innholdet, i både drømmen og hverdagen.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg bære fram en dyptfølt takk og siste hilsen, i det vi lyser fred over Odvar Nordlis gode minne.