Martin Tranmæl †

Martin Tranmæl ble født 27. juni 1879 i Melhus. Tranmæl ble fagorganisert som malerlærling i Trondheim i 1896 og arbeidet som malersvenn i USA 1900–1902 og 1903–1905. Han var medlem av Det norske Arbeiderpartis sentralstyre fra 1918-63, og redaktør av Social-Demokraten (senere Arbeiderbladet) fra 1921-49. Han var sekretær i DNA 1918-1923 og medlem av Nobelkomitéen fra 1938-64. 

På 1920-tallet ble han flere ganger dømt for artikler og foredrag i forbindelse med ulovlige streiker og for antimiltaristisk agitasjon- Han sonet 120 dager i fengsel fra 1924-25. Tranmæl var kjent for sin asketiske livsstil og som en stor agitator og folketaler, og han hadde en enestående posisjon i Arbeiderpartiet. En hel generasjon ble preget av hans kraft og sjarm, både på talerstolen og personlig.

Tranmæl var viseordfører i Trondheim 1917-18 og stortingsmann fra Oslo 1925-27. Senere ønsket han aldri offentlige verv enda han ville vært en selvskreven statsministerkandidat. Men det var organisasjonen som opptok ham. Foruten vervene i partiet, var han medlem av LOs sekretariat 1920-46 med bare et par års avbrudd på 1920-tallet, og medlem av samarbeidskomiteen mellom LO og DNA 192759.Martin Tranmæl møtte første gang på Landsorganisasjonens kongress i 1907, og var senere til stede på alle kongresser, fra 1949 som spesielt innbudt.

Hele sitt liv var han aktiv avholdsmann, og han tok initiativet til å danne Arbeidernes Avholdslandslag i 1932, nå Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund, AEF.Martin Olsen Tranmæl som var av bondeætt, ble født på gården Tranmælsøien i Melhus i Sør-Trøndelag 27. juni 1879 og døde 1. juli 1967. Første gang hans navn dukker fram i fagorganisasjonen er fra et møte i Malersvennenes forening i Trondheim 5. mars 1898, og han ble medlem der i 1896, og i 1899 ble han medlem av den første redaksjonskomiteen for arbeideravisa Ny Tid.

I 1902 stiftet han Arbeiderpartiets fylkesorganisasjon i Sør-Trøndelag. Tranmæl arbeidet som malersvenn i USA i 1900-02 og 1903-05. Her ble han sterkt opptatt av den revolusjonære retningen innen amerikansk arbeiderbevegelse. Etter hjemkomsten tok han intenst del i arbeiderbevegelsens agitasjon i Trøndelag, og tok initiativ til å danne Fagopposisjonen av 1911. Han ble medlem av redaksjonen i Ny Tid, og som redaktør 1913-18 gjorde han bladet til hovedorgan for den radikale fløy av arbeiderbevegelsen. Sammen med Kyrre Grepp ledet han denne retningen til seier i Arbeiderpartiet i 1918 og ble partiets sekretær, mens Grepp ble formann.

I 1919 ble Komintern (Den kommunistiske internasjonale) dannet i Moskva, og Arbeiderpartiet var tilsluttet denne bevegelsen som gikk inn for å gjennomføre verdensrevolusjonen og proletariatets diktatur. Da de såkalte Moskvatesene kom åre etter, virket de skremmende på Tranmæl, og han ønsket å gå ut av ledelsen i partiet. Men Grepp overtalte ham til å bli, og mente Tranmæl skulle være partiets reelle, om ikke formelle, leder.

Han ble i 1921 redaktør i Social-Demokraten, og måtte agitere for Moskvatesene.

Problemet for Tranmæl og Grepp var at så mange av medlemmene mente at brudd med Moskvatesene og dermed Komintern, ville bety svik mot revolusjonen.

Den sosialdemokratiske fløyen i partiet hadde allerede brutt ut og dannet sitt eget parti i protest. Det brøt likevel ut intern strid i partiet, og på landsmøtet i 1923 fikk Tranmæl med knapt flertall inn "sine" folk i toppen, nemlig Einar Gerhardsen som sekretær og Oscar Torp som formann. I november samme år hadde Tranmæl styrket sitt flertall og kunne ta bruddet med Moskva. Det førte til at mindretallet dannet Norges kommunistiske parti (NKP).

På 1930-tallet var Tranmæl en aktiv deltaker i Arbeiderpartiets omstilling fra revolusjonær til reformistisk politikk, og han gis en stor del av æren for at dette skjedde med bare mindre stridigheter internt i bevegelsen.

Under krigen 1940-45 oppholdt han seg Stockholm og brukte der sine talegaver til å skape forståelse for Norges situasjon.

Arbeiderpartiets mangeårige sekretær, Haakon Lie, har skrevet biografien "Martin Tranmæl - et bål av vilje", som er utgitt på Tiden Norsk Forlag.