Marcus Thrane †

Marcus Thrane ledet den første norske arbeiderbevegelsen, thranitterbevegelsen. Dette var også den første organiserte politiske massebevegelsen i Norge, og på sitt høydepunkt hadde den omlag 30.000 medlemmer.

Bevegelsen fikk en bemerkelsesverdig stor oppslutning i et land som da hadde 1,4 millioner innbyggere. Det var bare England og Frankrike som hadde en større arbeiderbevegelse i samtiden, og i forhold til folketallet var Norge klart ledende. Thrane selv er internasjonalt sett en av de fremste lederen i den tidlige arbeiderbevegelse.

Marcus Møller Thrane ble født i Christiania. Han tok artium i 1840 etter et halvt år i utlandet. Han tilhørte en av de ledende slektene i byen, men faren som var direktør i Rigsbanken, gjorde underslag, og familien ble skandalisert. Dermed ble han stående utenfor rikmannsmiljøet. Han giftet seg i 1841 og oppholdt seg noen år i Lillehammer.Sammen med sin kone Josephine Buch drev han privatskole på Lillehammer 1841-46 og ved Modum blåfargeverk i Åmot 1847- 48. Det var på Modum hans samfunnsengasjement våknet. Sannsynligvis var det den store nøden blant arbeiderne ved Båfargeverket som vekket ham, og inspirert ble han sikkert av Februarrevolusjonen i Frankrike 1848. Han ble overbevist om at de lavere klassene måtte få stemmerett og dermed politisk makt til å jevne ut klasseforskjellene.Han skrev en oppsiktsvekkende artikkel i Morgenbladet, og ble fra høsten 1848 redaktør av "Drammens Adresse". 

Her utviklet han seg fra radikal demokrat til den første erklærte sosialist vi kjenner til i Norge. Thranes angrep på grupperingene på Stortinget førte til at han fikk sparken allerede ved årsskiftet.3. juledag 1848 stiftet han Drammens arbeiderforening med 160 medlemmer. Det følgende året ble flere foreninger stiftet som ledd i en landsomfattende partiorganisasjon. Fra mai 1849 ga Thrane ut "Arbeiderforeningernes Blad".

Først styrte Thrane organisasjonen alene ved hjelp av inntektene fra bladet, men i 1850 valgte arbeiderforeningen i Chrisiania et sentralstyre. Fullt utbygd ble organisasjonen da 102 valgte utsendinger fra 99 av de da 270 arbeiderforeningene møtte til det første landsmøtet 31.juli-9. august 1850. Thrane overlot i 1850 ledelsen av arbeiderforeningen til Theodor Abildgaard.Han skapte dermed det første politiske partiet i Norge. Hovedtyngden av medlemmene var i landdistriktene på Østlandet; det var husmenn, tjenere og småbønder, men også en god del byarbeidere og håndverkere. Partiet fikk aldri noen representant på Stortinget siden de aller fleste medlemmene ikke hadde stemmerett.En petisjon (et bønneskrift) med 13 000 underskrifter, rettet til kongen, ble overrakt i mai 1950. Man ba om stemmerett, verneplikt for alle, ikke bare for husmannsgutter, likhet for loven, bedre skoler for underklassenes barn, lav eller ingen toll på nødvendige varer som korn. Dessuten skulle staten gi spesiell støtte til fattige bygdefolk ved å overlate dem dyrkbar jord på rimelige vilkår.

Landsmøtet senere samme år krevde sterkere statlige inngrep til fordel for de lavere klasser; progressiv beskatning, arbeidstidsbegrensning for husmenn, begrensning av hvor stor gård en enkeltperson kunne eie og statsstøtte til arbeidere som ville starte kooperative produksjonslag.

I november ga regjeringen et sterkt avvisende svar på petisjonen. Thrane gikk da til Stortinget hvor han søkte å bygge en allianse med "bondeopposisjonen" og radikale menn som Sverdrup og Ueland. Men også Stortinget sa nei under thranitterbevegelsens landsmøte 10. -17. februar 1851.

Landsmøtets flertall vedtok i sin skuffelse å gå inn for revolusjon. Selv om Thrane greide å få omgjort vedtaket, slo myndighetene til og arresterte ham og andre ledere 7. Juni 1851. En kommisjon dro rundt i landet og tok opp forhør om medlemmene, og felte dommene i april 1854. Etter appeller, felte Høyesterett de endelige dommene 25. juni 1855. Til sammen ble nesten 200 thranittere dømt. Thrane selv ble dømt til fire års tukthus ovenpå fire års varetektsarrest. Forfølgelsen og bitter intern strid førte til at bev egelsen ble splittet og gikk ioppløsning, og da Thrane kom ut av fengselet 17. juli 1858 mislyktes han i å bygge den opp igjen.

Marcus Thrane utdannet seg nå til fotograf, og da hans kone døde i 1862, dro han til USA hvor han var politisk aktiv blant skandinaver i Midt-Vesten. I 1883 kom han tilbake til Norge og holdt en rekke foredrag. Men interessen var så liten at han skuffet reiste tilbake til USA. Marcus Thrane døde i Amerika 30. april 1890.