Gro Harlem Brundtland

Gro Harlem Brundtland ble født i Bærum og vokste opp i Oslo. Hun er datter av Gudmund Harlem og Inga Margareta Brynolf Sandberg Harlem.

Brundtland var statsminister i tre perioder, først i åtte måneder i 1981, fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister og ble kjent verden over for å ha med 8 kvinnelige regjeringsmedlemmer i en regjering på 18 medlemmer i sin andre regjering. Denne regjeringen skulle bli kjent som "kvinneregjeringen" da den satt rekord for kvinnerepresentasjon. Kvoteringsordningen med minst 40% representasjon av kvinner ble med dette knesatt og satte standarden for senere regjeringsutnevnelser i Norge.

Brundtland vokste opp i Oslo, og var enda ikke fylt ett år gammel da Tyskland invaderte Norge i april 1940. Hun begynte på Ruseløkka skole og ble senere med i Framfylkingen, arbeiderbevegelsens barneorganisasjon. Ved Hegdehaugen skole i Oslo var hun med å stifte Sosialistisk Gymnasiastlag, og ble nestformann her, før hun som medisinstudent ved Universitetet i Oslo også ble nestformann både i Sosialistisk Studentlag og i Arbeiderpartiets Studentlag.  

Brundtland tok avsluttende medisineksamen i 1963 og var svært engasjert i saken om selvbestemt abort som ferdigutdannet lege. Av videre utdanning har hun Master of Public Health ved Harvard University og ble senere ansatt ved Helsedirektoratet. I 1968 ble hun assisterende overlege ved Oslo Helseråds avdeling for skolehelsetjeneste. Brundtland konsentrerte seg om forebyggende helsearbeid og samfunnsmedisin, men fortsatte å engasjere seg i saken om selvbestemt abort. Hun ga klart uttrykk i den offentlige debatten om at kvinnen selv måtte ha det endelige ordet i abortspørsmålet. 

I 1974 fikk Brundtland spørsmål av statsminister Trygve Bratteli om å bli miljøvernminister. Hun jobbet deretter frem miljøpolitikken til et sentralt arbeidsfelt for regjeringen. Allerede året etter ble hun valgt til nestleder i Arbeiderpartiet, før hun i april 1981 ble leder for partiet. Gro Harlem Brundtland var regjeringens representant i Nordisk Råd, nestformann og formann i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og leder for Stortingets utenrikskomite. 

Senere, i 1980, ble Brundtland medlem av Palme-kommisjonen , som skulle analysere mulighetene for å komme ut av det kjernefysiske kappløpet under den kalde krigen. Hun bidro til å samle Arbeiderpartiet om en politikk for hvordan NATO kunne sikre fred og fremme samarbeid mellom øst og vest. Denne politikken vant støtte også på borgerlig side. Brundtland fikk i tillegg spørsmål i 1983 fra daværende generalsekretær i FN om hun ville etablere og lede FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål, noe hun takket ja til. Etter mer enn tre års arbeid, gjennom forskningsarbeid og offentlige høringer rundt hele verden, publiserte kommisjonen sin rapport "Our Common Future" i april 1987. 

Gjennom sin politiske karriere har Brundtland vært spesielt opptatt av helsespørsmål, kvinnenes posisjon og barnas velferd. Hun var i flere år med i en kvinnegruppe som var opptatt av reformer som kunne gjøre det mulig for unge kvinner å være mødre, og samtidig yrkesaktive. Brundtland sin tredje regjering innførte blant annet fedrekvoten i 1993, noe som skulle påvirke likestillingen mellom foreldre. Likestillingsperspektivet i denne ordningen skulle da sikre at kvinnelig arbeidstakere ikke måtte si ifra seg jobben når de fikk barn. Fedrekvoten har i senere tid trinnvis blitt utvidet, noe Arbeiderpartiet blant andre har vært pådriver for. 

Fra 3. november 1990 til 25. oktober 1996 ledet Gro Harlem Brundtland en ny mindretallsregjering hvor 9 av 19 ministre var kvinner. På landsmøtet i 1992 gikk hun dog av som leder i Arbeiderpartiet, som hun hadde vært siden 1981. Selv om hun gikk av som leder for partiet, fortsatte Brundtland som leder for partiets mindretallsregjering. 25. oktober 1996 gikk hun av som statsminister, og partiets leder Thorbjørn Jagland overtok. 

Gro Harlem Brundtland har hatt en rekke internasjonale verv. Hun har vært første visepresident i Sosialistinternasjonalen (SI), medlem i The Carnegie Commission on Preventing Deadly Conflict, og i The International Task Force on Security Council Peace Enforcement. Hun er også medlem i The InterAction Council, og hun sitter i The International Advisory Board of the Council on Foreign Relations.

Brundtland har mottatt en rekke internasjonale priser og utmerkelser for sitt arbeid, blant annet "Det europeiske miljøvernbyrås miljøvernpris" i 1988, "Third world prize" i 1989, "Indira Ghandis pris for fred, nedrustning og utvikling" i 1989, fredsprisen "Women for peace" i 1995 og "Æresmedlem Norsk Kvinnesaksforening" i 2016.

I 1998 ble Gro Harlem Brundtland generalsekretær i Verdens Helseorganisasjon (WHO), en stilling hun hadde til sommeren 2003. I Harlem sin pensjonisttid har hun vært med i flere prestisjetunge FN-kommisjoner og er nå nestleder i organisasjonen The Elders, som består av tidligere internasjonale toppledere.

Gro Harlem Brundtland har vendt tilbake til politikken, og ble nylig valgt inn som representant til Oslo bystyre for de fire neste årene.  

• 1965: Master of Public health ved Harvard University
• 1965-1974: Lege i norsk helsetjeneste
• 1968: Assisterende overlege ved Oslo Helseråds avdeling for skolehelsetjeneste
• 1974-1979: Miljøvernminister
• 1977-1997: Fast stortingsrepresentant
• 1981: Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister i åtte måneder. Hun ble også Nordens første kvinnelige statsminister.
• 1983: Leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål
• 1986-1989: Statsminister i mindretallsregjering
• 1987: Forfatter av internasjonal miljørapport
• 1990: Statsminister i mindretallsregjering
• 1992: Gikk av som leder i Arbeiderpartiet, som hun hadde ledet siden 1981
• 1993: Beholdt makten som leder for Arbeiderpartiets mindretallsregjering
• 1996: 25. oktober gikk Brundtland av som statsminister. Brundtland ble hyllet etter avgangen - og uttrykket "Landsmoderen" var i hyppig bruk
• 1996-1997: Medlem av Stortingets utenrikskomité til hun forlot Stortinget i 1997
• 1998: Generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon (WHO). Utgangspunktet for hennes kandidatur og valgkamp var å omstrukturere organisasjonen. Hennes prioriterte områder i kampen for å gi verden en bedre helse var: Malaria, AIDS og HIV, dødeligheten blant gravide og tobakksindustrien
• 2003: Går av som generalsekretær i Verdens Helseorganisasjon (WHO)
• Gro var statsminister i 10 år, 3 måneder og 8 dager (1981, 1986-89 og 1990-96)
• 2023: Valgt inn til Oslo bystyre for de neste fire årene