Einar Gerhardsen †
Einar Gerhardsen ble født 10. mai 1897 i Asker. Han var gift med Werna Julie Koren Christie, og de fikk tre barn sammen.
Einar Henry Gerhardsen ble født i Asker, men familien flyttet kort tid etter til Oslo. Han er sønn av Gerhard Olsen og Emma Hansen.
Gerhardsen var leder i Arbeiderpartiet i 20 år, og statsminister i 17 år. Det er det lengste noen har sittet som statsminister i Norge. Han fikk kallenavnet "landsfaderen". Gerhardsen var statsminister i fire perioder: fra 25. juni–5. november 1945, 5. november 1945–19. november 1951, 22. januar 1955–28. august 1963 og 25. september 1963–12. oktober 196. Gerhardsen er kjent for å ha vært eksponenten for de første tjue årene av norsk etterkrigshistorie, en tid blant annet preget av økonomisk vekst, fremgang og NATO-medlemskap. Velstanden på denne tiden økte for folk flest i en grad få hadde forutsett. Selv sa Einar Gerhardsen at det største for ham ikke var den økonomiske framgangen, men at arbeidsfolk ikke lenger trengte å stå med lua i hånda.
Det er sagt om Einar Gerhardsen at han kunne tale til både hode og hjerte samtidig, at han var personlig og beskjeden og at han aldri glemte røttene sine. Da han som 72-åring trakk seg fra aktiv politikk fortsatte han å være en svært etterspurt taler, og han brukte blant annet tiden sin til å reise rundt på skoler og møtte elever på alle alderstrinn.
Einar Gerhardsen gikk ut i arbeidslivet som visergutt bare 10 år gammel. Han fikk deretter jobb i Vegvesenet i 1919 og ble aktiv i fagbevegelsen. Fra 1919 til 1926 var han sentralstyremedlem i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) og ble deretter i samme periode sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år og sekretær i Arbeiderpartiet i tre år. I 1926 ble han sekretær i Oslo Arbeiderparti, noe han var i ti år frem til 1936. Dette året gikk han videre til å bli sekretær i Arbeiderpartiet. I 1939 ble han nestleder i partiet, før han ble partileder i 1945 frem til 1965.
I 1940 ble Einar Gerhardsen valgt som ordfører i Oslo. Allerede året etter ble han fjernet fra stillingen av tyske okkupanter. Gerhardsen hadde en aktiv rolle i motstandsarbeidet mot okkupantene, og i september 1941 ble han arrestert. Han satt i konsentrasjonsleiren i Sachsenhausen i Tyskland fra 1942 til 1944, og deretter på Grini fram til frigjøringen 8. mai 1945.
Fra 1945 til 1969 var han innvalgt på Stortinget.
Da den første regjeringen skulle dannes i det frie Norge, fikk Einar Gerhardsen, som nylig var valgt til partileder i landets største parti, oppdraget. Dette ble en samlingsregjering med alle partier representert, men allerede etter stortingsvalget høsten 1945 ble han statsminister med ren partiregjering.
1951 søkte Gerhardsen avskjed som statsminister og tok plass på Stortinget. Han ble deretter gruppeformann for Arbeiderpartiet og deretter stortingspresident. I denne perioden var Oscar Torp statsminister.
På nytt, i 1955, dannet Gerhardsen sin tredje regjering. Denne satt til august 1963, da den gikk av etter mistillitsvotum i Kings Bay-saken. Men etter tre uker med en borgerlig fireparti-regjering, overtok han igjen og dannet sin fjerde regjering som trådte tilbake etter den borgerlige valgseieren i 1965.
Einar Gerhardsen frasa seg partilederstillingen i partiet samme år, men fortsatte som medlem av sentralstyret til 1969 da han også trakk seg som stortingsrepresentant.
Einar Gerhardsen har skrevet flere bøker. "Tillitsmannen - håndbok i praktisk organisasjonsarbeid" har gjennom mange tiår vært som en bibel å regne på sitt område. Hans "Erindringer" i fire bind kom ut på 1970-tallet, og "Med Einar Gerhardsen gjennom 20 år" er en samling av hans taler.
Einar Gerhardsen var gift med Werna som også var politisk aktiv. De fikk tre barn, og yngste sønn Rune har hatt framtredende politiske verv, blant annet som byrådsleder i Oslo.
Einar Gerhardsen satt samlet som statsminister i perioden fra 5. november 1945 til 19. november 1951, noe som utgjør 6 år og 14 dager. Hans samlede tid som statsminister var 17 år og 8 dager.
- 1932: Første plass i Oslo bystyre
- 1936: Sekretær i Arbeiderpartiet
- 1939: Nestleder i Arbeiderpartiet
- 1938-40: Varaordfører i Oslo
- 1940: Ordfører i Oslo frem til tyske okkupanter fjernet han
- 1945-65: Partileder i Arbeiderpartiet