Trygve Bratteli †

Trygve Bratteli ble født på Nøtterøy i Vestfold. Han var sønn av skomaker og småbruker og Terje H. Bratteli og Martha Barmen. 

Bratteli var statsminister i to perioder, fra 17. mars 1971 til 18. oktober 1972 og fra 16. oktober 1973 til 15. januar 1976. Bratteli tok over som leder i Arbeiderpartiet i 1965 og hadde et innholdsrikt politisk liv. Han var statsråd fire ganger. 

Trygve Bratteli gikk på folkeskole på Nøtterøy fra 1917 til 1924. Han fikk senere jobb som visergutt, men var og arbeidsledig i perioder frem til 1926. Han deltok på hvalfangst i Antarktis og arbeidet som bygningsarbeider i Vestfold. Sammen med faren meldte han seg inn i Nøtterøy Arbeiderparti og Bratteli hadde flere tillitsverv i AUF i årene fra 1928 til 1933. I 1934 ble han redaktør av Folkets Frihet i Kirkenes, og deretter redaktør av AUF-avisen Arbeiderungdommen. Han var sekretær i AUF og fungerte også som sekretær i Arbeiderpartiet en tid i 1940. 

Etter at partipolitisk virksomhet ble forbudt arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann i Kristiansund. Han drev aktivt motstandsarbeid og ble arrestert av Gestapo 10. juni 1942. Han ble overført til Møllergata 19, så til Grini, før han 3. mai 1943 ble uttransportert til Tyskland. Der ble han satt i Nacht und Nebel-leirer, tysk for «natt og tåke»-leirer, der fangene var politiske motstandere av nazismen i tysk-okkuperte land. Blant konsentrasjonsleirene Bratteli satt var blant annet Sachsenhausen, Natzweiler og Dautmergen. Bratteli kom hjem til Norge uttæret i mai 1945.

Fra 1945 til 1946 var Trygve Bratteli formann i AUF, samtidig som han ble nestformann i Arbeiderpartiet i 1945. Dette vervet hadde han i 20 år, frem til 1965, da han ble valgt til partileder. Dette varte til 1975. Bratteli ble også formann i Forsvarskommisjonen, som ble oppnevnt i 1946. I 1949 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant fram til 1981. Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955, og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.

Bratteli var formann i Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971, fra 1972 til 1973, og fra 1976 til 1981. Han var medlem av Nordisk råd i flere perioder, og også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk råds presidium i 1965 til 1969.

Da valget i 1969 kom, hadde Bratteli markert seg som opposisjonsleder. Arbeiderpartiet gjorde et av sine beste valg, og partiet hadde for første gang over en million velgere. 17. mars 1971, ble Trygve Bratteli statsminister. I statsministerperioden åpnet han blant annet Ekofisk-feltet og han fikk bygd ut bedriftsdemokratiet. Andre sentrale saker for Brattelis første regjering var også å senke aldersgrensen i folketrygden og opprettelse av Miljøverndepartementet. Etter folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF, senere EU, september 1972, søkte Trygve Brattelis første regjering avskjed. Denne ble innvilget og Bratteli gikk av samme år, 18. oktober 1972. Etter valget, året etter, dannet Bratteli sin andre regjering 16. oktober 1973. Han satt som statsminister til 15. januar 1976 da han ble avløst av Odvar Nordli.  

Trygve Bratteli gjorde seg kjent som en helt spesiell figur i det norske politiske landskapet. Han hadde blant annet stor tro på menneskets evne til omstilling og utvikling.

Bratteli har utgitt flere bøker, blant annet "Aktuell ungdomspolitikk" i 1940, "Ungdommen og samfunnet" i 1946, "Hva mener vi med sosialismen?" i 1977 og "Fange i natt og tåke" i 1980. 

Utdrag av Trygve Brattelis foredrag på "det lille landsmøte" 30. september 1965, etter valgnederlaget som førte til regjeringsskifte.

"... Og det er etter min oppfatning ikke noen grunn til å se pessimistisk på den nye perioden vi nå tar fatt på. Vi har sterke utgangspunkter for å gi oss i kast med den, og vi har gode grunner til å se optimistisk på de muligheter en ny periode gir oss. De oppgaver vi står foran, er både av politisk og organisasjonsmessig natur. Og på begge felter har vi både kortsiktige og langsiktige oppgaver. Nå gjelder det om at vi uten å nøle gir oss i kast med de nære oppgaver som venter. Vi har ingen tid å miste og vi må ryste skuffelsen av oss og gå i gang med arbeidet.

Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.

Jeg vil her i det hele advare mot en nervøsitet som leder til forhastede og ikke gjennomtenkte løsninger på de spørsmål som nå melder seg. Vi må ikke la tiden løpe fra oss, men vi skal heller ikke nekte oss selv tid til omtanke og samråd før vi handler på de vesentlige områder.

Sjokkvirkninger av et nederlag frister alltid hver enkelt av oss til å kunne forklare utviklingen ved å vise til kjepphester som er ridd før nederlaget. En fristes til så alt for lett å si "hva sa jeg".

Men som regel sa den enkelte mye mindre og delvis noe ganske annet enn det en tror etterpå. Og den kameratslige diskusjon og felles prøving av standpunkter og metoder, er både ganglig og nødvendig. Den må derfor ikke bli kvalt i fødselen av impulsive og forhastede slutninger eller av skråsikkerhet som begivenhetene ikke gir dekning for..."

• 1934: Redaktør av Folkets Frihet i Kirkenes
• 1940: Sekretær i Arbeiderpartiet
• 1942: Arrestert av Gestapo 10. juni
• 1945: Kom hjem til Norge
• 1945: Nestleder i Arbeiderpartiet
• 1945-1946: Leder i AUF
• 1946: Formann i forsvarskommisjonen
• 1965: Valgt til partileder i Arbeiderpartiet
• 1951-1955: Finansminister
• 1956-1969: Finansminister
• 1960-1964: Samferdselsminister
• 1965-1969: Medlem av Nordisk råds presidium
• 1971: Statsminister i mindretallsregjering
• 1972: Trygve Brattelis første regjering gikk av
• 1973: Statsminister i mindretallsregjering
• 1976: 9. januar 1976 gikk Bratteli av som statsminister