Arbeiderpartiet gjennom 130 år

Den politiske og faglige delen av arbeiderbevegelsen har i fellesskap kjempet fram reformer som har vært viktige for arbeidsfolk. En historisk oversikt over utviklingen av Norge fra midten av 1800-tallet er sterkt knyttet til arbeiderbevegelsens utvikling. 

1935 - 1940

Arbeiderpartiet får sin andre regjering når Johan Nygaardsvold overtar i 1935 og setter i gang det sosiale reformarbeidet.

Selv om arbeidsledigheten fremdeles er høy, har krisen passert bunnen når Johan Nygaardsvold danner regjering i 1935. Arbeiderpartiet får igjennom deler av sin krisepolitikk mot at Bondepartiet får igjennom de fleste av sine landbrukspolitiske krav.

Nygaardsvold-regjeringen gjør slutt på lovbestemmelser som hadde tatt sikte på å innskrenke faglig virksomhet. Både tukthusloven og bestemmelsene om at forsorgsmottakere ikke kunne inneha kommunale verv, blir opphevet.

Ny arbeidervernlov vedtas, blant annet innføres krav om saklig grunn for oppsigelse. Ordningen med alderstrygd blir satt ut i livet. Med støtte fra Venstre sørger regjeringen for å innføre arbeidsledighetstrygd, en reform av stor betydning i samtiden.

1940 - 1945

Tysk okkupasjon. Kongen og regjeringen er i eksil i England. Arbeiderpartiet blir forbudt.

Statsminister Johan Nygaardsvold leder eksilregjeringen i London, kjent som Londonregjeringen, frem til våren 1945.

Allerede i 1942 begynner utformingen av et etterkrigsprogram for Arbeiderpartiet, som får stor betydning både for partiets arbeidsprogram etter krigen og for fellesprogrammet som de politiske partiene stiller seg bak etter frigjøringen.

1945 - 1965

Einar Gerhardsen var Norges statsminister 1945-1951, før Oscar Torp tar over fra 1951-1955. Etter dette kommer Gerhardsen tilbake og sitter fra 1955-1965, kun avbrutt av John Lyngs borgerlige regjering som følge av Kings Bay-saken fra 28. august 1963 til 25. september 1963.

Det skjer en enorm økonomisk og sosial utvikling. Velgernes oppslutning om Arbeiderpartiet øker, og toppen nås i 1957, når partiet får 48,3 prosent av stemmene.

Den nye industrien danner grunnlaget for ny vekst og velstand. Planøkonomi, regulering, likhet og demokratisering er hovedsaker for partiet og fagbevegelsen. Folk flest får merkbart bedre økonomi. Nye trygdeordninger gjør tilværelsen tryggere, de gjelder alle og er ikke lenger almisser til de trengende.

Internasjonalt er etterkrigstiden preget av den kalde krigen og blokkpolitikk. Norge blir medlem av NATO i 1949. Medlemskapet vekker strid, likeledes spørsmålet om bruk av atomvåpen.

Ved valget i 1965 blir det borgerlig flertall på Stortinget, og Per Borten, Senterpartiet, danner borgerlig samlingsregjering. Gerhardsen-epoken i norsk politikk er forbi.

1965 - 1986

Da regjeringen Borten går av i 1971 blir Trygve Bratteli statsminister fram til 1972, og igjen fra 1973 til 1976.

Den første EF-avstemningen skaper strid og splittelse, og demokratiseringen i arbeidslivet når et høydepunkt. Oljeinntektene begynner å strømme inn, og det gir mulighet for motkonjunkturpolitikk og Kleppe-pakker.

Odvar Nordli tar over som statsminister i 1976, og sitter til 1981.

Kvinnene og kvinnebevegelsen begynner å sette dagsorden i politikken, og Likestillingsloven og lov om selvbestemt svangerskapsavbrytelse blir vedtatt.

Velstandsutviklingen fortsetter, Norge blir en oljenasjon og Gro Harlem Brundtland blir Norges første kvinnelige statsminister.

For første gang på 53 år får vi en ren Høyre-regjering i 1981. Men Arbeiderpartiet kommer tilbake og tar tilbake makten i 1986, igjen med Gro Harlem Brundtland som statsminister.

1986 - 1997

I denne perioden danner Gro Harlem Brundtland "kvinneregjeringen", Norges første regjering med 40 prosent kvinner.  Det symboliserte et gjennombrudd både politisk og sosialt, og skapte overskrifter verden over.

Den økonomiske situasjonen i Norge er kritisk når Gro Harlem Brundtland danner sin andre regjering. Regjeringen setter straks i gang en økonomisk snuoperasjon. Skatteskjerpelser, avgiftsøkninger og budsjettkutt skal bringe det private forbruket ned og få økonomien på fote igjen. Arbeiderpartiet og LO inngår et inntektspolitisk samarbeid, og en inntektsreguleringslov blir vedtatt. Arbeidsledigheten vokser til dimensjoner en må tilbake til mellomkrigstiden for å finne maken til.

Vi får den verste bankkrisen siden 1920-tallet, og staten må gå inn og redde flere banker, EØS-avtalen blir inngått, og en ny EU-avstemning gir samme resultat som sist.

En skattereform gjennomføres, og fra 1990 til 1992 øker den samlede kjøpekraften for norske husholdninger med nesten 6,5 prosent. Arbeiderpartiet får støtte i Stortinget for omfordeling og inntektsutjevning i landbruket.

Fødselspermisjonen utvides kraftig, noe som blir lagt merke til også i andre land. På utdanningsområdet fastsettes rett til tre års videregående skole for alle 16-19-åringer gjennom Reform '94. Sysselsettingen i offentlig sektor økte med 32 000 personer fra 1991 til 1992.

Thorbjørn Jagland blir ny leder etter Gro Harlem Brundtland i 1992, og blir statsminister da hun går av i 1996 etter å ha ledet tre regjeringer og blitt hele Norges landsmoder.

1997-2001

I 1997 får Arbeiderpartiet 35 % ved stortingsvalget. Regjeringen Jagland går av og koalisjonsregjeringen under ledelse av statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) overtar. 

Sentrumsregjeringen går av etter å ha stilt kabinettspørsmål i Stortinget og regjeringen Jens Stoltenberg overtar. Stortingsvalget 10. september 2001 blir Arbeiderpartiets dårligste i moderne tid. Etter valget danner Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre - med støtte fra Fremskrittspartiet - en trepartiregjering.

Dermed går regjeringen Stoltenberg I av og regjeringen Bondevik II overtar.

2001-2005

I 2002 ble Jens Stoltenberg valgt til leder i Arbeiderpartiet, og i 2005 gikk Arbeiderpartiet for første gang siden samlingsregjeringen etter krigen til valg med et regjeringsalternativ som innebar samarbeid med andre partier.

Resultatet ble hele 32,7 prosent til Ap, som da sammen med SV og Senterpartiet kunne danne en rødgrønn flertallsregjering.

2005 - 2013

Jens Stoltenbergs andre regjering ble ved stortingsvalget 2009 den første norske regjering siden Brundtland III (1993) til å bli gjenvalgt. Arbeiderpartiet gikk fram ved valget og fikk hele 35,4 prosent.

– Regjeringspartiene har vist at vi evner å finne gode felles løsninger. Regjeringen fortsetter arbeidet for fellesskap og rettferdighet. Vi vet at neste periode blir utfordrende, med en annen økonomisk situasjon for Norge enn ved inngangen til forrige stortingsperiode. Jeg ser fram til å ta fatt på arbeidet sammen med de andre regjeringspartiene. Med den plattformen vi presenterer i dag har vi et godt grunnlag for politikken i de neste fire årene. Det er en plattform for høy sysselsetting, videre utbygging av velferden og fortsatt ansvarlig økonomisk styring, sa Jens Stoltenberg da den rødgrønne regjeringens politiske plattform Soria Moria 2 ble presentert.

Trygg økonomisk styring gjennom den internasjonale finanskrisen, Europas laveste arbeidsledighet, full barnehagedekning, 1,6 millioner flere behandlinger og utredninger ved norske sykehus, og at norske elever presterer bedre i internasjonal sammenheng er noen av resultatene den Arbeiderparti-ledede rødgrønne regjeringen oppnår i sine to perioder.

Ved stortingsvalget 2013 oppnådde ikke Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet flertall, og statsminister Jens Stoltenberg varslet sin avgang som statsminister.

2013-2021

14. juni 2014 ble Jonas Gahr Støre valgt til ny partileder.

I kommunevalget 2015 gjorde Arbeiderpartiet det beste valget noe parti har gjort på 28 år. Totalt ble Arbeiderpartiet større enn Høyre og Fremskrittspartiet til sammen i norske kommuner.

I stortingsvalget 2017 klarte ikke Arbeiderpartiet å oppnå flertall, og fortsatte dermed i opposisjon.

2021 –

Ved stortingsvalget høsten 2021 ble Arbeiderpartiet det største partiet, med 26,3 % oppslutning. Det ga 48 mandater til Stortinget. Til sammen fikk partiene som ønsket regjeringsskifte 100 mandater. Høyreregjeringen (H, KrF og V), i tillegg til FrP, fikk 68 mandater. 

Erna Solberg varslet avgang for sin regjering valgkvelden 13. september, og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre begynte raskt arbeidet med å danne ny regjering. 

Sammen med Senterpartiet dannet Arbeiderpartiet regjering den 14. oktober 2021. Regjeringen er en mindretallsregjeringen der styringsgrunnlaget er Hurdalsplattformen. Jonas Gahr Støre er statsminister og leder regjeringen.