Eskil Pedersens tale på minnemarkeringen 25. juli 2011

Kjære venner,

Vi er sammen i dag for å minnes de vi har mistet.

Sammen kan sorgen bli lettere å bære.

Det er en tid for alt.

Vi er fortsatt i dyp sorg.

Det vil vi være lenge.

Det er mange vi har mistet og gråter for.

Det er mange vi savner og er urolige for.

Etter bombeangrepet mot regjeringskvartalet og drapene på Utøya, er landet vårt forandret for alltid. 

Men det er vi som bestemmer hva forandringene skal være.

Hvert skritt vi går etter denne tragedien former framtidens Norge. Ungdommene på Utøya trodde på styrken i å stå sammen. 

I fellesskap ville de gjøre Norge og verden til et bedre sted.

De sto sammen for rettferdighet, for solidaritet, for likeverd og mot rasisme. Det prøvde noen å ta fra oss. Men aldri har vi stått mer sammen enn vi gjør i dag.

Aldri har vi kjent et slikt samhold.

Med dette samholdet skal vi fortsette å kjempe for verdiene som er så viktige for hele Norge.

Da hedrer vi også de som falt: I regjeringskvartalet og på Utøya. Deres engasjement skal ikke bli glemt. Det skal inspirere oss andre.

Vi har opplevd en nasjonal tragedie.

Den har rammet oss hardt. Hat er en nærliggende følelse. 

Ønske om hevn er en naturlig reaksjon. 

Men vi, Norge, skal ikke hate. Og vi skal ikke hevne.

Vi skal stå sammen. I sorgen, i håpet og i troen på det ungdommene på Utøya kjempet for. Et bedre samfunn.

Han brukte våpen.

Vi skal bruke stemmeretten.

La valget i høst bli en manifestasjon for demokratiet.

Det samfunnet noen prøvde å ta fra oss skal ikke forvitre i bitterhet og smerte. Det skal vokse seg sterkere.

Ungdommene våre døde ikke for at vi skulle hate mer.

Det norske folk har møtt hat med kjærlighet.

Uendelig med klemmer, håndtrykk og hilsener er delt de siste dagene. Denne omtanken og dette fellesskapet skal vi ta med oss inn i morgendagens Norge.

Gjerningsmannen har sagt at dette var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet. Norge har svart at det er et angrep på oss alle.

Vi deler sorgen.

På tvers av ideologier. 

På tvers av generasjoner. 

På tvers av bakgrunn.

Vi skal stå sammen.

For de omkomne.

For de etterlatte.

For landet vårt.

For hverandre.

Slik legger vi grunnlaget for framtidens Norge.

Han tok noen av de vakreste rosene våre.

Men han kan ikke stanse våren.