Stenseng: - Vi har et valg å vinne
Les partisekretær Kjersti Stenseng sin landsmøtetale.
Kjære landsmøte,
Det vi har ventet på i fire år, jobbet for, forberedt: det skjer nå.
Jeg tror vi kjenner på den følelsen alle sammen. Følelsen av at fire år er nok. At FrP og Høyres regjeringsprosjekt snart er over.
At tida er inne for at Arbeiderpartiet skal tilbake.
Tida, landet vårt, folket som lever her er klare for et taktskifte.
Norge trenger en ny regjering!
«Arbeiderpartiet har betydd alt. Det er her jeg hører hjemme. Det er her jeg finner fellesskap.» Det sa Arvid Hanstad fra Stange til meg, da jeg møtte han på årsmøte. Arvid var æresmedlem og aktiv partimann gjennom 70 år, han hadde mye på hjertet.
Jeg husker godt den samtalen, fordi den oppsummerer hva Arbeiderpartiet skal være:
· Et parti der du skal føle tilhørighet.
· Et parti som tilby fellesskap.
· Et parti der alle er med.
Samtalen med Arvid Hanstad minner meg på hvorfor vår bevegelse ble til, og hvorfor vi er like viktige i dag.
Arvid voks opp i Stange, under små kår.
Han ble tidlig stilt krav til, var med bestefar sin på vedhogst, før han tok arbeid som rørlegger på Hamar. Så tok han sats og etablerte sitt eget firma.
Han startet opp med to tomme hender, det var hardt arbeid. Og nå 50 år etter at Arvid starta rørleggerfirma, tar bedriften sosialt ansvar, ansetter flyktninger i språkpraksis.
Gir ufaglærte en mulighet til å prøve seg, tar en utdanning, lærer seg et fag.
Det handler om å stille opp for folk og det handle om å stille krav til folk! Som enkeltpersoner og som parti.
Når vi går til valg på Alle skal med, så er det en helt konkret ambisjon for hvordan vi skal fortsette å bygge Norge, på 130 år med erfaringer.
Gjennom alle de årene har vi tatt ansvar for å breie ut demokratiet – gi folk ei stemme.
Gjort deltakelse i små og store fellesskap enklere og bedre.
Og noe av det fineste ved landet vårt er dugnaden, at vi engasjerer og organiserer oss i lag, foreninger og parti. Det er over 9 millioner medlemskap i Norge, det er helt unikt.
Vårt parti ble til som resultat av at folk samlet seg for å få endring. Nå er det vårt ansvar å fortsette det arbeidet – gi folk og foreninger en stemme der beslutninger fattes.
Den historiske programprosessen vi legger bak oss, har vist at folk vender seg til Arbeiderpartiet for å få til endring – finne løsninger på utfordringer i stort og smått.
Det er en av de fineste tillitserklæringene et politisk parti kan få. De kommer til oss fordi de vet at vi lytter – og de vet at vi finner gode svar.
Et av mange eksempler er Sanitetskvinnene, som representerer over 40 000 kvinner over hele landet. I sitt innspill til vårt program tok de opp problemet med kroppspress blant unge.
Sanitetskvinnene foreslo et lavterskeltilbud i skolehelsetjenesten og flere helsesøstre for å bedre unges psykiske helse.
Og det er kun ett av mange innspill vi har tatt med oss videre, diskutert, funnet en politisk løsning på.
Folk har gjennom alle tider kommet til partiet, fordi de vet at et medlemskap i Arbeiderpartiet betyr en stemme inn der beslutninger fattes.
Den politikken vi vedtar blir til det neste kapitelet i den lange fortellingen om Norge Og eksemplene er mange.
Folk overalt har vist stor interesse for å dele forslaga sine med oss: som Lene, som vil ha mer kroppsøving i skolen. Ann-Christin, som etterspør flere, faste heltidsstillinger. Eller Brit, som vil at turistkommunene skal få sin plass i statsbudsjettet.
Dette er kun noen av de som har fortalt oss hva de mener Arbeiderpartiet må få endret på. Saker som er viktig for lokalsamfunn, for familier, for enkeltpersoner.
Og det er så viktig at nettopp disse innspillene kommer til oss.
Det viser at folk har tillit og tro på at Arbeiderpartiet tar ansvar – for små og store fellesskap over hele landet.
Kjære Landsmøte,
Vi har etablert oss som en stor, frivillig medlemsorganisasjon med nærmere 55 000 medlemmer.
Vi har like mange medlemmer som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre til sammen: en formidabel politisk kraft. Men som vi vet: ingenting kommer av seg selv.
Vi står sterkere som organisasjon fordi oss velger det. Fordi tusenvis av tillitsvalgte bruker timer av sine liv – legger ned en innsats i hverdagen for Arbeiderpartiet.
Til alle de tusener som ikke sitter i salen her i dag. Tillitsvalgte, folkevalgte, medlemmer, frivillige og sympatisører over hele landet: Arbeiderpartiet er ikke Arbeiderpartiet uten dere.
Dere utgjør partiet vårt. Tusen takk for innsatsen.
For to år siden sa denne salen tydelig fra. Vi skal vokse og bli enda flere. Jeg sa det fra denne talerstolen. Arbeidet i partiorganisasjonen må få en enda større plass og høyere status i vårt daglige arbeid.
Å få til dette stiller store krav til oss alle. Vi har gjort mye siden sist oss møttes.
Det første beviset som demonstrerte styrken av frivilligheten i vår bevegelse kom i september 2015. Det beste lokalvalget på nesten 30 år var en fantastisk lagseier.
Det var et uttrykk for at det fortsatt er slik at alle våre politiske seiere bæres frem på ryggen av en sterk organisasjon.
Fra november 2015 startet hele partiet sitt arbeid med nytt partiprogram. Samråd, møter, forslag på nett, bedriftsbesøk.
Over 3500 forslag til programkomiteen. 864 endrings- og tilleggsforslag. 991 forslag til den politiske debatten
Hele 250 000 anbefalinger og reaksjoner på forslagsportalen
Den største og mest inkluderende programprosessen i moderne tid.
Landsmøte, det er organisasjonsutvikling i praksis!
Jeg takket for 600 forslag til landsmøte i 2015. I 2017 er det nesten 1000, i tillegg til 4000 programforslag.
Ikke et eneste forslag, ikke så mye som en setning har kommet av seg selv. Det har kommet fra dere. Det er imponerende.
Programprosess og valgkamp er høytid og høydepunkter i vårt parti.
Å skrive det neste kapittelet i fortellingen om Norge og deretter få folks tillit til å gjennomføre det. Utvikle politikk og vinne valg. Det er det det handler om.
Så er det alle hverdagene – når dere som er ombudsmenn og kvinner: skal stå i vanskelige skolestrukturdebatter. Være en del av praten rundt lunsjbordet. Innkalle til medlemsmøter, skrive referat, finne kompromisser. Få negative kommentarer på Facebook, være en del av den samme gnagende debatten om den ene veistubben oss aldri kommer videre med.
Det er ikke alltid like gøy og motiverende. Men det er det som er den politiske hverdagen. Bærebjelken i vårt parti. Jeg har møtt så mange av de hverdagsheltene de siste 2 årene.
Som Olaf og Ingebjørg Nilsen, medlemmer av partiet i til sammen100 år! De har lagt ned mye arbeid i laget sitt og for nærmiljøet som de er så glade i på Siggerud.
Olaf og Ingebjørg er fremdeles aktive partifolk, deltar på alle møter, sitt på partikontoret hver tirsdag. De er partibyggerne.
Jeg har reist landet rundt flere ganger. Og det er ingenting som er finere for en partisekretær enn å få delta på et møte i et kommuneparti eller lag.
I Kautokeino, der medlemsmøte avsluttes med kaffe rundt bålet i en lavvo. I Vefsn, der oss gikk på puben etter årsmøte. Jeg har vært i Stavanger, Trondheim, Os, alle møter med forskjellige folk på forskjellige plasser, men samtidig så like.
For sakene og engasjementet går igjen. Politikken finner felles klangbunn hos oss alle. Uansett hvor vi bor.
Kjære Venner,
En sterk organisasjon er ingen selvfølge. Vi gjennomførte en stor organisasjonskonferanse høsten 2015. Det vi fant ut av i fellesskap, er at vi trenger mer grunnleggende skolering.
Landsmøte, når støvet har lagt seg etter valget, setter vi i gang for fullt. Ny grunnskolering, av hele partiet. På politikkutforming, men og på kampanje og valgkamparbeid.
Vi skal rette innsatsen mot kommunepartiene. De er de som må prioriteres i dette arbeidet: dette er noe av det viktigste vi gjør, fordi det er kommunepartiene, ikke Youngstorget, som er det mest sentrale leddet i Arbeiderpartiet.
Vi skal bli flere.
Dere har stilt tøffe krav: vi skal bli 65 000 medlemmer i Arbeiderpartiet på ganske kort tid.
For å nå det målet innen 2020 må: Møre og Romsdal Ap verve 468 nye medlemmer. Fauske Arbeiderparti øke med 28 medlemmer. Og Etne Arbeiderparti må få 11 nye medlemmer.
Vi har tre år på oss. Det er kort tid. Men dette er lagarbeid – og ingen er bedre på det enn Arbeiderpartiet.
Flinke medlemmer fra alle deler av organisasjonen har kommet med helt konkrete anbefalinger til hvordan vi skal gjøre den jobben landsmøte ba om på en bedre måte.
Jeg har hatt flere møter med våre nye medlemmer for å høre hva de er opptatt av og hvordan de opplever møtet med partiet.
Bestillingen er klar: Arbeiderpartiet må gjøre det slik at den tida folk bruke på partiet vårt blir mer meningsfull, slik at folk kommer tilbake.
Men den jobben må hver og en av oss ta ansvar for. Det er en jobb som må gjøres hver eneste dag. Og vi må prioritere dette arbeidet.
Her har vi en jobb å gjøre i felleskap.
De neste to årene skal vi sette i gang et stort, omfattende organisasjonsprosjekt. Alle parti og organisasjoner har behov for å se på hvordan man legger opp oppgaver, struktur, vedtekter, robust innhold.
Det høres nesten ut som FrP og Høyres kommunereform. Landsmøte, dere kan ta det helt med ro: dette arbeidet blir alt annet enn kommunereform.
Her skal oppgavene komme først og strukturen etterpå.
Altfor ofte styrer vedtektene aktiviteten. Men venner, det er aktiviteten som skal styre vedtektene!
Det arbeidet vi legger ut på nå er ikke en diskusjon om ord: det er en debatt om handling!
Vedtektene våre gir oss ei ramme for å gjøre mer. For å skape aktivitet – hente ut enda mer engasjement.
Landsmøte, jeg stiller spørsmålene: hvordan kan organisasjonen vår legge til rette for å utløse all den frivillige aktivitet og engasjement vi vet er der?
Hvordan blir overgangen fra AUF til Arbeiderpartiet god nok, hvordan får vi flere med videre fra ungdomspolitikken?
Hvordan skal vi ivareta studentgruppa?
Kan vi organisere det samepolitiske arbeidet på en måte som motivere flere til å delta?
Hvordan kan oss gjøre partikulturen vår enda bedre? Vi vet at arbeiderpartiet er på sitt aller beste når det er takhøyde og mangfold. Der det er god debatt – og oppslutning om partilinja når vedtak er fattet.
Der det er lov å komme med nye tanker - og der nye medlemmer tas godt imot. Men vi vet også at mange ganger er det avstand mellom liv og lære.
Noen steder er det for vanskelig for nye å slippe til. Selv om vi har vedtekter og tradisjoner for lik fordeling av kvinner og menn, geografisk spredning, ulik alder og bakgrunn er det allikevel en skjev fordeling i posisjoner og innflytelse.
Gode Landsmøte – jeg har troen på oss!
Derfor inviterer jeg til det neste store prosjektet for vårt parti: en grundig debatt og gjennomgang av organisasjonen, der oss vi i fellesskap får muligheten til å definere hvordan vi bygger et moderne parti videre, som skal greie å stå enda sterkere i fremtiden.
Organisasjonsuttalelsen vi skal vedta i morgen gir retning og prioritet: et mandat. Men resultatene kommer først og fremst av det daglige arbeidet.
Alle andre dager enn landsmøtet må vi sørge for å gjøre ord til handling. Utenfor denne salen – der medlemmene våre bor.
Gode venner,
Jeg pleier å skryte mye av ordførerne våre, og det har jeg tenkt å gjøre i dag og. Dere er våre viktigste ambassadører ute i hele landet hver eneste dag.
Etter å ha snakket med mange av dere under ordførerkonferansen for et par uker siden tenkte jeg en del på -hva som kjennetegner Ap ordførerne. Fine, hardtarbeidende folk alle sammen.
Men en viktig egenskap kjennetegner mange: dere som er våre fremste folkevalgte rundt om i landet er helt vanlige småbarnsforeldre, vanlige folk.
Og landsmøte, det er så viktig. For vi skaper politikken sammen – og vi bygger laget i fellesskap.
Hvert medlem bidrar med sine erfaringer og synspunkter – inn i det som blir summen av oss alle.
Noen av dere sitter i salen her i dag: Kjell i Kristiansund, som er firebarnsfar. Tuva i Ski, som har tvillinger. Eller Marte i Bergen, som er trillingmor.
Helt vanlige folk, men med uvanlige jobber. Gode foreldre, og gode ordførere.
Det er en ære å få representere Arbeiderpartiet som ordfører. Men det er også knallhardt arbeid. Vi må støtte opp om våre fremste folkevalgte rundt om i landet, slik at de kan gjøre jobben sin.
Det skal være mulig å leve vanlige liv. Som alenefar, bonusmor eller besteforelder.
Det er viktig at vi er et parti for alle mennesker – i alle livsfaser.
Kjell, Tuva, Marte: I Arbeiderpartiet er det helt naturlig å være småbarnsforeldre og ordførere. Men det er ikke normalen i kommunepolitikken.
Dere er forbilder for mange. Vi trenger flere som dere.
Landsmøte, vi har i dag dobbelt så mange kvinnelige ordførere som både Høyre og Senterpartiet. Og vi har doblet antallet kvinnelige ordførere siden 2011.
Kvinnenettverket skal ha en stor del av æren for det.
Likevel er det flere kommuneparti som syns det kan være utfordrende å få kvinner til å engasjere seg og ta lederansvar.
Målet vårt finner vi i vedtektene våre. Det målet er krystallklart: Arbeiderpartiet skal ha en kvinneandel på 50 %. I dag er det slik at 7 av 10 kvinner gir seg etter en periode. Mye jobb gjenstår for at oss skal være der oss ønsker.
Dere som er kvinnelige lokalpolitikere: det var viktig at dere ble valgt i 2015, enda viktigere at dere gjenvelges i 2019. Vi vet at det er hardt, målrettet arbeid for å få reell kjønnsfordeling. Det skal så lite til for å sette oss tilbake til start.
Pilotkommuneprosjektet før 2015 ga gode resultat. Systematisk arbeid ga oss valgseier i mange kommuner. Derfor setter vi nå i gang et nytt prosjekt, hvor vi gjennom å dele kunnskap og erfaring, målrette ressursene, følge opp hver enkelt skal nå målet vårt om økt deltakelse og representasjon blant kvinner.
I tillegg skal vi fortsette å jobbe gjennom kvinnenettverket for å få flere kvinner i ledende posisjoner. Vi er nødt til å ta grep. Gjøre nye ting.
Jeg har invitert flinke damer i lederposisjoner til et kvinnepanel, som skal drøfte, dele kunnskap om hvordan vi blir enda bedre på å få kvinner inn i lederposisjoner.
Likestillingsarbeidet skal få en enda større prioritet. Vi er ikke og skal ikke se oss fornøyd med tingenes tilstand.
Kvinnene skal ta sin rettmessige plass i vårt parti, slik som kvinner generelt i samfunnet skal ha sin rettmessige plass i front. På topp!
Om vi ikke har bredden i landet vårt med på laget blir vi et smalere, mer fattig parti uten evne til å ta innover oss virkeligheten til folk flest.
Vi trenger flere med en ulik bakgrunn inn i kommunestyrer, ordførerkorps, der beslutninger fattes. Vi vet at færre personer med innvandrerbakgrunn stemmer ved valg enn etnisk norske. De får mindre sendetid og spalteplass i media. Deltakelsen i frivillige organisasjoner er lavere.
Vårt mål er at når stemmene telles opp den 11. september, består stortingsgruppa vår av minst 5 med minoritetsbakgrunn: Hadia, Zaineb, Lozan, Mani og Masud.
Jeg er sikker på at dere fem, vil ta deres del av ansvaret.
Dere er solide forbilder for andre med minoritetsbakgrunn som ønsker å ta aktiv del i utformingen av landet vårt.
Det er avgjørende at vi er et parti som rommer hele den bredden som finnes i landet vårt. Foreldre, kvinner, innvandrere, pensjonister. Generelt folk i politikken setter preg på det vi foreslår, det vi vedtar.
Det som blir virkeligheten for velgerne.
Å være et åpent, nysgjerrig og framtidsretta parti oppsummerer det vi har gjort de to siste årene: vi har omstilt oss til å bli et mer digitalt parti.
Gjennom tiltak som dittforslag.no har vi åpnet opp programprosessen for et større publikum enn noen gang før. Vi har laga nye nettsider, strømlinjeforma etter folks behov. Vi kommuniserer politikken vår på flere flater enn før, til flere enn noen gang. Vi har bygd digital kunnskap i egen organisasjon, det har gjort det mulig å drive den digitale valgkampen vi skal ha i år.
Det handler om å senke terskelen, gjøre deltakelse enklere for flere. Om små og store, men like viktige diskusjoner.
Vi vet ikke hvilke plattformer eller kanaler som kommer til å dominere i framtida, men vi vet dette: Arbeiderpartiet skal være i front, vi skal være nysgjerrige på alle løsninger som gjør at vår politikk når ut til enda flere. Men og at flere får mer ut av medlemskapet sitt.
Vi har bare partiet til låns. Det er opp til enhver generasjon og enhver partisekretær å bygge partiet videre. Forsterke og fornye det for den tiden som skal komme.
I 2015 begynte vi på et ambisiøst prosjekt som skulle gjøre Arbeiderpartiet til en moderne, frivillig medlemsorganisasjon.
La meg fortelle dere: det prosjektet fortsetter. Vi gjør det hver eneste dag, sammen.
Jeg mener at når vi diskuterer organisasjon, så er det en av de aller viktigste debattene vi har på et landsmøte. Det er så enkelt som dette: vi vinner verken valg eller tillit uten en sterk organisasjon.
Og hvordan den skal se ut i fremtiden er det opp til dere å finne ut av. Nå skal vi bestemme retningen, ikke bare for politikken, men for partiorganisasjonen.
Det ligger en enorm kraft i en samlet Arbeiderbevegelse. Historien ha vist oss det før, og vi skal bevise det på nytt nå. Det nære samarbeidet mellom parti og fagbevegelse vil alltid være avgjørende for hvilken regjering landet får.
Det gjorde det da vi tok makten fra Høyre i 2005 og det skal det også gjøre nå.
Og jeg våger den påstand; jeg tror dere har det på samme måten som oss, dere sitter med den samme følelsen. Vi trenger et skifte.
Til alle fagorganiserte rundt om i hele landet vil jeg si: det er enklere å være organisert arbeidstaker med en regjering som tror på trepartssamarbeidet. Som har respekt for arbeidsfolk. Som lytter til dere som vet hvor skoen trykker.
Men det krever og at dere er med hele veien til valgdagen.
Husk dette: at selv om vi tidvis kan være uenige i enkeltsaker – ender vi alltid med løsninger som styrker arbeiderbevegelsen og arbeidsfolks kår her til lands.
Enten det handler om;
· Å stå sammen i kampen mot rasering av arbeidsmiljøloven
· stå sammen mot reservasjonsretten
· stå sammen mot søndagsåpne butikker
Eller det handler om:
· Å stå sammen for en forsterket arbeidsmiljølov
· For flere faste stillinger
· For et mer likestilt arbeidsliv
I de to årene som har gått har samarbeidet med LO gjort sterkt inntrykk på meg.
Jeg har satt stor pris på samarbeidet med deg, Gerd.
Kaffekoppene på kontoret ditt på mandagsmorgenen, formelle møtearenaer og reiser rundt i landet.
Gode samtaler, ærlige tilbakemeldinger!
En ting er å få samarbeidet på Youngstorget til å fungere, men
samarbeid lokalt, over hele landet er avgjørende for å skape resultater.
Det har vi fått til.
I 2017 har det store flertallet av Ap-styrte kommuner en samarbeidsavtale med Fagforbundet.
LOs tillitsvalgte og Aps folkevalgte jobber med å få ned sykefraværet,
få på plass flere, hele stillinger,
skape trygghet for arbeidsfolk i små og store kommuner.
Jeg sier det igjen,
det er 141 dager igjen til valget.
Vi i Arbeiderpartiet skal gjøre vår jobb.
Vi vet at når LO også gjør jobben så vinner vi valg.
Jeg vet at selv om du kanskje ikke er LO-leder etter kongressen så går du ikke av vakt før valget er vunnet og Jonas er statsminster J
Og selv om det er slik, som Hadia sa, at Gud ikke sitter i salen: så ser jeg på deg, Gerd J
Kjære Gerd, gå ut og gjør alle LO medlemmer til Ap- velgere!
Vi er en del av en stor familie – og som familier flest har vi vårt unge familiemedlem:
Kjære AUF, kjære Mani, Ina, Renate og alle AUFere over hele landet:
også denne gang blir dere avgjørende i valgkampen.
Først opp om morgenen, sist i seng – over alt hele tiden:
det er AUF.
For å fortelle unge i Norge at fremtiden ser lysere ut med en Arbeiderpartiledet regjering.
I går så vi hvordan dere har skapt et nytt Utøya.
Bygget opp øya – sommerleiren - for kommende generasjoner.
På vegne av hele partiet: vi er så stolte av dere.
At AUF er vårt ungdomsparti.
Nå står vi framfor en ny valgkamp sammen.
I 2015 leverte dere tidenes skolevalgseier,
og jeg er ikke i tvil om at AUF klarer å tangere den bragden i 2017.
Vårt ansvar blir å inkludere og integrere AUFs innsats som en del av partiets valgkamp.
Jeg skal love dere:
vi skal gjøre vårt for at AUF får den plassen i valgkampen som vi alle vet dere fortjener.
Kjære landsmøte
Hver fredag, før rush-tiden setter inn – setter jeg meg i bilen.
Kjører fra Youngstorget, fra Barcode og byen –
opp til Gudbrandsdalen, til Nord-Fron. Til kommunen din, Rune.
Jeg kjører hjem.
Hver søndag setter jeg meg i den samme bilen, forlater fjellet og dalen –
og kjører ned til Oslo,
kjører hjem.
Slik er livet som ukependler.
Jeg får det beste av det landet vårt har å by på.
By og land – hand i hand.
Arbeiderpartiet er både byenes og distriktenes parti.
Det er summen av hele landet som er grunnlaget for vår felles identitet.
Byene trenger distrikter – distriktene trenger byen.
Vi vil ta hele landet i bruk.
For uten en bevisst og tydelig politikk, der vi evner å tenke by og land vil landet slå sprekker og fellesskapet forvitre.
Derfor vil vi ikke – slik som Høyre og FRP - sentralisere og utarme distriktene,
men satse sammen og investere i sterke lokalsamfunn med trygge arbeidsplasser over hele landet.
I går vedtok vi en god by og land-uttalelse.
Og la en ting være helt klart.
Å være opptatt av distrikt er ikke noe Arbeiderpartiet har funnet på de siste ukene,
som enkelte høyrefolk vil ha det til.
Siden 1933 har slagordet om by og land vært en del av vårt parti.
Det oppsto i ei krisetid da arbeidsledigheten var høy og hvor sentraliseringa trua landbruket.
I 1935 fikk vi kriseforliket –
Senterpartiet og Arbeiderpartiet sto sammen for å få ned arbeidsledigheta og sikre jordbruket.
I 1975 stod vi på for "Opptrappingsvedtaket", som var helt avgjørende for å likestille gårdbrukere og industriarbeidere.
Og nå, i 2017, går oss til valg på en svært ambisiøs by- og land-politikk.
· Vi har alltid gått foran i bypolitikken,
· I distriktspolitikken.
· I industripolitikken,
· I landbrukspolitikken.
Gått foran i politikken.
Fordi vi vet at Norge ikke er et land for bare byfolk alene, like lite som Norge er et land kun for bygdefolk.
Vi er et land for alle.
Derfor trenger vi en politikk som sikrer alle.
Når vi ser på våre bastioner: hvor er de?
De kommunene hvor halvparten av befolkninga stemmer på oss:
- Kommuner som Sunndal, der 56 % stemte på oss ved forrige valg. Der vannkraften har blitt grunnlaget for industrien.
- Eller Sel, der 57% ga stemmen sin til Arbeiderpartiet, hvor vannkraften har gitt lys i husene
- Som Berlevåg, der 74 % har gitt sin stemme til oss, der havet og fisken har gitt folk noe å leve av.
Bastionene i distrikta har det til felles at Arbeiderpartiet har vært motoren i å utvikle naturresurser og livsgrunnlag for de menneskene som bor der.
Vi er til for alle – over alt.
Landsmøte,
FrP- og Høyre-regjeringa har ikke hatt flertall på meningsmålingene på nesten seks måneder.
Stemningen for et skifte har aldri vært større.
Og vi som vil ha en Ap-ledet regjering har aldri vært flere.
Vi skal være glade for at tyngden i norsk politikk er i ferd med å tippe i retning sentrum/venstre. Der det hører hjemme.
Samtidig er vi avhengige av å synliggjøre at vår politikk er for alle – uavhengig av postnummer.
For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer en. Og hvordan det går med jobben er viktig for folk – om man er bonde eller bussjåfør.
Hele landet må tas i bruk – fordi uten hele landet er vi ikke et parti for hele Norge.
Og om ikke Arbeiderpartiet tar ansvar for helheten – ja, hvem skal gjøre det da?
Landsmøte,
Vi har tøffe tak og hardt arbeid foran oss.
Vi skal bygge et parti for fremtiden som gir flere en stemme– den jobben skal oss gjøre hver eneste dag.
Men først og fremst, i alt vi gjør de neste 141 dagene er det valget i september som teller:
Nå må vi feste blikket mot en dato – en kveld – som kommer til å avgjøre hvordan Norge skal styres de 4 neste årene.
Venner,
Vi la startstreken bak oss i 2013 – nå ser vi målet.
Men det er vi som skal gjøre jobben.
- Dele ut de løpesedlene
- Koke den kaffen
- Ta den politiske praten på arbeidsplassen, ved middagsbordet, på bussholdeplassen.
Gjøre alt det som gjør oss til landets mest formidable valgkamp-lag.
Vi kommer til å være tilstede over alt.
- På fotballcupen
- Foran Coopen
- Foran PC-skjermen
Og sammen skal vi ikke bare lage tidenes mest omfattende valgkamp: vi skal lage en folkefest for regjeringsskifte.
Spre den gløden som jeg vet hver og en av dere føler på nå.
Sørge for at hver eneste en av våre velgere vet hva som står på spill.
For det kommer til å bety noe hvem som vinner dette valget.
Det kommer til å bety noe for oss som står i arbeid, har unger i skolen, en far, mor eller besteforelder på sykehjemmet.
Det kommer til å bety noe for alle som bor i landet vårt.
Fra i dag og de 141 dagene frem til den 11. september avgjør dette valget.
Om søndagen, når dette møtet er hevet og vi reiser hjem til vårt skal oss ta en pust i bakken.
Men mandag – da begynner vårkampanjen. Og 13. mai blir den store, nasjonale styrkedemonstrasjonen av valgkamporganisasjonen vår.
· Vi skal ut i hele landet.
· Samtlige av kommunepartiene skal ha aktivitet.
· Vi skal mobilisere, verve og få flere frivillige med på laget vårt.
Venner,
Men la meg si at jeg har aldri opplevd en så stor vilje, en så stor laginnsats som den jeg har sett fra dere og tusenvis av partimedlemmer fra Lebesby til Lindesnes i de to siste årene.
Vi har landets største, mest mangfoldige parti – og vi har stor bredde blant våre kandidater
No må vi stå på – hver eneste dag – for alle de kandidatene som nå søker tillit fra velgerne.
I 2015 sa jeg, fra denne talerstolen, at det kom til å være avgjørende at Stortingsrepresentantene stilte opp som bakkemannskap for sine lokale kandidater i kommune- og fylkestingsvalget.
Nå er rollene byttet om, og jeg sier:
Det viktige nå er at våre folkevalgte rundt om – stiller opp for sine stortingskandidater.
Nå skal du, Siv, stå på for at Rita blir en del av Nordlandsbenken.
Nå er det du, Sindre, som skal sørge for at Siv Henriette representerer Østfold på Stortinget fra høsten av.
Det er deg, Ole Jacob, som skal få Mani inn fra Akershus.
Venner: vi har alle verktøyene og virkemidlene – nå må vi ut til velgerne.
Og vi skal vite dette, når vi om mandagen står klare til ny innsats:
Det er et sterkt, mobilisert og samla Arbeiderparti som går valgkampen i møte.
Vi er det Arbeiderpartiet våre motstandere frykter.
Og til FrP og Høgre vil jeg si: dere har god grunn til å frykte.
Landsmøte,
Nå skal Arbeiderpartiet ut i valgkamp vise Norge hva vi har brukt tiden på.
Og valgkamp, det er for alvorlig til at vi ikke skal ha det morosamt sammen.
Jeg inviterer dere med på 141 nervepirrende, arbeidsomme, og morosamme dager sammen.
For vi har et land som trenger styring:
Vi har et valg å vinne.
Vi har ingen tid å miste – la oss komme i gang.
Tusen takk!