Skape for å dele!
De store oppgavene løser vi best sammen
Et vekstkraftig privat næringsliv som går med overskudd, bidrar til å finansiere verdens beste velferdsstat. Det er hva tanken om vårt sosialdemokratiske samfunn er tuftet på.
De store oppgavene løser vi best sammen. Vi har store utfordringer foran oss. Frem mot 2030 skal vi skape flere jobber, kutte utslippene med 55 prosent, få opp de grønne investeringene og øke fastlandseksporten.
Med trygg økonomisk styring, forutsigbare rammevilkår og en aktiv næringspolitikk, legger vi grunnlaget for at næringslivet kan øke verdiskapingen i hele landet.
Hvordan bidrar vi til at det kan skapes bedre i Norge?
Sterk næringsutvikling kombinert med rettferdig fordeling har alltid vært en rettesnor for Arbeiderpartiet. Det er det fremdeles. I en tid preget av uro skal vi gi folk fremtidshåp og optimisme. Vi skal møte fremtiden sammen og bygge ny grønn industri og nye arbeidsplasser. For Arbeiderpartiet er trygghet, nærhet til folk, fellesskap og fremtid kjennetegn på en sosialdemokratisk næringspolitikk.
Arbeiderpartiet spiller på lag med bedriftene og partene i arbeidslivet for å skape flere jobber, styrke investeringene, øke eksporten og kutte klimautslippene. Med en trygg økonomisk styring, forutsigbare rammevilkår og en aktiv næringspolitikk, legger vi grunnlaget for at næringslivet kan øke verdiskapingen.
Fem grep Arbeiderpartiet tar for å sørge for at det kan skapes bedre i Norge:
Grønt industriløft
100 konkrete tiltak i veikart for Grønt industriløft skal få fortgang på lønnsomme industriprosjekter innen havvind, batterier, hydrogen, karbonfangst- og lagring, prosessindustri, maritim næring og skog, treforedling og bioøkonomi.
Regjeringen bidrar med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Behovet er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025. Næringslivet kan være trygge på at regjeringen stiller opp og ruster de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital.
Gigantisk havvindsatsning
Vi nesten dobler norsk kraftproduksjon og sørger for at rimelig energi igjen blir et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Denne satsingen vil bidra gjennom å utlyse 1500 havindturbiner frem mot 2040.
I Hurdalsplattformen satte regjeringen et mål om å «legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som bl.a. inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel». Med den storstilte satsingen på havvind følger regjeringen opp dette punktet.
Batteristrategien hos Freyr i Mo industripark lanseres av næringsminister Jan Christian Vestre
Næringsministeren og statsministeren legger fram veikart for grønt industriløft
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på rundreise i Agder for å besøke grønn industri sammen med statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad
Næringsministeren utenfor Karmøy, for å se på turbinene på Metcentre
Hele Norge eksporterer
Eksportreformen «Hele Norge eksporterer» skal bidra til at vi når målet om 50% økt fastlandseksport innen 2030. Vi skal løfte frem fem til ti nasjonale, strategiske eksportsatsninger gjennom et offentlig-privat samarbeid. Først ut er havvind, der vi har mål om 10 % av det globale markedet frem mot 2030.
Vi har styrket eksportgarantiordningene og etablerer en ordning der små og mellomstore bedrifter kan få dekket inntil 50 % av kostnadene for enkelte eksportfremstøt.
Virkemiddelapparatet 2.0
«Én vei inn» til det næringsrettede virkemiddelapparatet er lansert og arbeidet med «Virkemiddelapparatet 2.0» er igangsatt. Mange bedrifter opplever at det er vanskelig å finne frem blant statens mange ordninger og programmer som skal bidra til næringsutvikling. Dette har regjeringen nå tatt tak i.
Dette er en del av satsningen «Virkemiddelapparatet 2.0». Målet er færre og bredere programmer, tjenester tilpasset bedriftene og et tilbud basert på logikken til Siri: «Hva kan jeg hjelpe deg med?». Vi skal ha et næringsrettet virkemiddelapparat som henger godt sammen og bidrar til forenkling, innovasjon og grønn omstilling.
Fastprisavtaler
Regjeringen har lagt til rette for et fastprismarked som kan gi bedriftene større forutsigbarhet når det kommer til strømregningen. Fastprismarkedet har kommet godt i gang. Prisene faller og flere aktører blir med i konkurransen. De korteste kontraktene, på tre år, er nesten halvert i pris og det er nå mulig å tegne fastprisavtaler til rundt 65 øre.
Regjeringen har også tatt flere grep for å gjøre fastprisavtalene mer fleksible. Vi åpner for at industribedrifter som tidligere kun har kunnet inngå industrikraftavtaler på 7 år eller lenger, får muligheten til å inngå fastprisavtaler med varighet ned til tre år. Vi ønsker også å legge til rette for fastprisavtaler med variabelt forbruk, slik at det ikke må avtales på forhånd hvor mye strøm kundene skal kjøpe til fastpris og når.