Ap/Sp-regjeringens resultater

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fått på plass flere viktige grep så langt i regjeringsperioden 2021-2024. Regjeringen styrer trygt i en urolig tid. Vi prioriterer lommeboka til vanlige folk og har tatt Norge i en ny og mer rettferdig retning. Vi arbeider med å redusere forskjeller og gjøre hverdagen bedre i hele landet.

Under kan du finne noen av de viktigste sakene vi har levert i regjering.

• Kontroll på prisveksten. Regjeringen fører en økonomisk politikk som reduserer de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i samfunnet. Høy prisvekst skaper økonomisk utrygghet og vanskeligheter for husholdninger og næringsliv. Derfor har regjeringen prioritert ansvarlige budsjetter, som bidrar til at prisveksten kan fortsette å falle. Norge er blant landene i Europa med lavest prisstigning samlet siden 2021. Siden januar 2021 har prisveksten i Norge vært halvparten så høy som i europeiske OECD-land, og det er mye optimisme i norsk økonomi.

• Økt støtte til de som er utsatt for høyere priser. Regjeringen har flere ganger økt støtten til dem som er spesielt utsatt for høyere priser og dyrere mat. Barnetrygden for barn over 6 år er 400 kroner høyere i måneden fra januar 2024 enn den var i 2022. Det tilsvarer nesten 5500 kroner mer i året, eller en økning på over 40 prosent. For enslige forsørgere med ett barn over 6 år er det en årlig økning i barnetrygden på mellom 11 500 kroner og 23 000 kroner avhengig av inntekt. Fra 1. juli 2024 vil alle de fem minstesatsene for mottakere av uføretrygd økes med 6 000 kroner i året. Disse mottakerne vil dermed få en økning før skatt i ytelsen på 500 kroner i måneden. Sosialhjelpen økte med 10 prosent fra 1. juli 2023, og for 2024 økes den i tråd med anslått prisvekst.

• Flere folk i jobb. Det er 130 000 flere sysselsatte nå enn før pandemien og andelen i jobb er blant de høyeste i Europa. Ingen land i Europa hadde både høyere andel i jobb og lavere andel arbeidsledige enn Norge i 3. kvartal 2023. Regjeringen skal fortsette arbeidet med å holde arbeidsledigheten lav og få flere folk i jobb, og vil bruke 11 milliarder på arbeidsmarkedstiltak i 2024. Det inkluderer alt fra jobbsøkerkurs, til lønnstilskudd til arbeidsgivere, og tett oppfølging av folk som er utenfor arbeid. Sammen får vi enda flere inn i fellesskapet.

• Ungdomsgaranti. Ungdomsgarantien skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som trenger hjelp til å komme i ordinært arbeid, får tidlig innsats med tilpasset og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. I 2023 ble det bevilget 175 millioner til ungdomsgarantien, og i 2024 økes dette til 380 millioner kroner.

• Redusert makspris i barnehagen. Vi har redusert maksprisen for en barnehageplass til 2000 kroner måneden fra 1. august 2024, og til 1500 kroner i de 189 mest spredtbygde kommunene. I Nord-Troms og Finnmark er barnehagen gratis for alle barn. Sammenlignet med da regjeringen tok over etter Solberg-regjeringen i 2021, gjør nedjusteringen i makspris fra 1. august 2024 at en familie med ett barn i barnehage vil spare 13 500 kroner i året og familier med to barn i barnehage vil spare 23 000 kroner i året.

• Gratis barnehageplass for barn nummer tre. Fra 1. august 2023 ble barnehagen gratis fra tredje barn, for familier som har tre eller flere barn i barnehage. En familie med tre barn i barnehage sparer 16 500 kroner årlig sammenlignet med tidligere.

• Billigere SFO. Fra høsten 2022 fikk alle elever på 1.trinn tilbud om 12 timer gratis SFO per uke. Fra høsten 2023 fikk 2. klasse det samme, og nylig vedtok vi at også 3.klasse får gratis halvdagsplass på SFO fra høsten 2024. En familie med ett barn i SFO vil i 2024 spare i gjennomsnitt om lag 20 000 kroner.

• Økte lånerammer til Husbanken. I statsbudsjettet for 2024 styrkes Husbanken betraktelig. Husbankens låneramme økes med 5 milliarder kroner. Av økningen på 5 milliarder går 1 milliard kroner til økte utlån til studentboliger, 1 milliard kroner til startlån og 1 milliard kroner til kommunale utleieboliger. De resterende 2 milliardene skal forvaltes av Husbanken.

  Totalt har Senterpartiet, Ap og Sv økt Husbankens låneramme med 10 milliarder kroner siden 2021. Det bidrar til at flere får trygge og gode boliger.  

  Styrkingen av Husbanken vil også gi mer byggeaktivitet i hele Norge, og bidra til å holde hjulene i gang i en av våre viktigste næringer.

• Samisk og kvensk språk og kultur. Statsbudsjettet for 2024 innebærer en kraftig styrking av viktige områder innen samisk og kvensk språk og kultur. Til sammen har vi prioritert 40 millioner kroner i økte rammeoverføringer til Sametinget gjennom de tre siste statsbudsjettene. I tillegg styrker vi samisk høyskole og mulighetene for fjernundervisning, som er viktig for å kunne gi et språkopplæringstilbud over hele landet.

• Kommuneøkonomi. Kommunene har vært prioritert økonomisk årlig siden 2021, og budsjettet for 2024 gir en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,4 milliarder kroner. Utover merkostnader til demografi og pensjon anslås dette å gi et handlingsrom på 0,5 milliarder kroner. Dette setter kommunene i stand til å opprettholde gode tjenester til innbyggerne også i en tid med høy pris- og kostnadsvekst.

• Redusert inntektsskatt for inntekt under 1 million kroner. I henholdsvis 2022 og 2023 fikk har 83 prosent av alle skattepliktige nordmenn uendret eller lavere inntektsskatt. I 2024 får omtrent 87 prosent uendret eller lavere inntektsskatt. En familie med samlet inntekt på 1 million kroner og to barn kan få en samlet skattelettelse på om lag 8 800 kroner sammenlignet med 2021 (om lag 7 200 kroner hvis foreldrene ikke har fagforeningsfradrag).

• Fjernet usosiale kutt fra Solberg-regjeringen. Fra 1. august 2022 innførte vi en ny ordning for brillestøtte, som gir støtte til alle barn med behov for synskorrigering. Vi har gjeninnført ferietillegg på dagpenger, fjernet karensåret for AAP-mottakere, og innstramming i behovsprøvd barnetillegg for uføre er reversert.

• Strømstøtteordning. For å bidra til en tryggere hverdagsøkonomi har regjeringen innført en priskorreksjon i form av strømstøtten til husholdninger. I tillegg har vi innført egne ordninger for studenter, kirker, idrettslag og frivillige organisasjoner, og for jordbruks- og veksthusnæringen. Strømstøtten for husholdningene har blitt forlenget og forbedret en rekke ganger, og nå i 2024 dekkes 90 prosent av strømprisen over 73 øre per kWt – for hver enkelt time, gjennom hele året. I tillegg bruker vi deler av Statnetts flaskehalsinntekter til å dempe nettleia for folk og bedrifter. Folk skal være trygge på at staten stiller opp så lenge strømprisene er ekstraordinært høye.

• Strømhjelp til næringslivet. Vi har tatt strukturelt grep og fått på plass et nytt og varig marked for fastprisavtaler. Høsten 2022 mente vi at slike avtaler burde koste under 1 krone/kwt. Nå har vi fasiten: bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet kan tegne fastprisavtaler ned til 60 øre/kwt og fleksibiliteten blir stadig bedre.

• Øvrige tiltak for å dempe strømprisene. Det viktigste vi gjør for å få ned strømprisene på lengre sikt er å få på plass mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Alt dette er vi godt i gang med. Men det er også grep vi kan ta på kort sikt: Vi har foreslått en rekke tiltak for bedre utnyttelse av eksisterende nett, og for raskere og mer energieffektivisering. Blant annet betydelig økt støtte til energieffektiviseringstiltak i Enova og Husbanken. I tillegg har vi strammet inn reglene for strømsalgselskapene for å legge til rette for et enklere og ryddigere sluttbrukermarkedet for strøm. For forbrukere med betalingsproblemer har vi sørget for at de ikke blir sittende med en høyere strømregning enn nødvendig dersom de skulle sies opp av kraftleverandøren sin.

• Forsyningssikkerhet. Regjeringen har tatt grep for å sikre forsyningssikkerheten vår gjennom vinteren. Vi har blant annet innført en obligatorisk rapporteringsordning for store vannkraftprodusenter. Vi innfører en styringsmekanisme som sikrer forsyningssikkerheten vår bedre også i fremtida. Den innebærer blant annet en adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi. Den innebærer også at kraftprodusentene får et lovfestet ansvar for norsk forsyningssikkerhet.

• Beredskapslager for korn. Vi har startet oppbyggingen av beredskapslagring av matkorn. I budsjettet for 2024 ble det bevilget 63,4 mill. og oppbyggingen skal skje gradvis, med 15 000 tonn korn i året, slik at Norge innen 2029 har et beredskapslager tilsvarende tre måneders forbruk av matkorn.

• Rimeligere å pendle. I 2022-budsjettet økte vi reisefradraget for pendlere, og denne ble prisjustert i 2023. Det ble innført én sats i reisefradraget (1,70 kr/km i 2023) og bunnfradraget er redusert fra 23900 kroner i 2021 til 14 400 kroner i 2023. For 2024 prisjusteres satsene slik at de beholder sin realverdi. Har du en arbeidsreise tilsvarende kjørelengden Hamar-Oslo har du fått en lettelse i 2023 på om lag 3 900 kroner sammenlignet med 2021.

• Sørget for feriepenger på dagpenger og sørget for at folk ikke skal miste trygden mens de er på avklaring (fjernetkarensåreti AAP).

• Økt studiestøtte. Budsjettet for 2024 sikrer nok en storsatsing på studentøkonomi, med en økning i basislånet på 10 prosent. Dette er mer enn 6 prosent høyere enn anslått prisvekst, og vil gi hver enkelt student nesten 14 000 kroner mer i året. Totalt har denne regjeringen styrket studentøkonomien for hver enkelt student med 23 000 kroner i året.

• Økt borteboerstipend for elever i VGS. Stipendet økte fra 4 979 kroner per måned i studieåret 2022-2023 til 5 848 kroner per måned i 2023-2024. Fra studieåret 2024-2025 øker stipendet videre til 6 677 kroner per måned.

• Billigere tannhelse. Vi prioriterer den offentlige fylkeskommunale tannhelsetjenesten for å sikre at de som har rett til gratis offentlig tannhelse, får et riktig og godt tilbud. Vi har sørget at rabatterte tannhelsetjenester til unge – nå betaler alle mellom 19 og 24 år bare 25 % av kostnaden. I budsjettet for 2024 økes tilskuddet til den offentlige tannhelsetjenesten med 300 millioner kroner. Dette skal legge til rette for et mer oppsøkende og aktivt arbeid for å sikre at personer som har rett på tannhelsetjenester, får det.

• Økte barnetillegg. I 2023 øker vi barnetillegget i arbeidsavklaringspenger, dagpenger og kvalifikasjonsprogrammet til 35 kroner. For et helt år tilsvarer dette 4 680 kroner i årlig ekstra tillegg per barn av dagpengemottakere og 2080 kroner i årlig ekstra tillegg for mottakere av kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger.

• Flytter støtten fra skatt til utvidet barnetrygd. Regjeringen har flyttet støtten til enslige forsørgere fra skatt til utvidet barnetrygd fra 1.mars. Enslige forsørgere med lav inntekt får et løft på inntil 9 620 kroner i 2023 (helårsvirkning 11 544 kroner). De med høy inntekt kommer uendret ut.

• Økt utvidet barnetrygd for alle enslige forsørgere. Utvidet barnetrygd for enslige forsørgere, uavhengig av inntekt, økte med 5 000 kroner i året fra 1. mars 2023. I revidert nasjonalbudsjett 2023 ble denne summen prisjustert, og i budsjettforliket for 2024 ble barnetrygden økt for alle barn over 6 år. Det betyr at en enslig forsørger med ett barn over 6 år får minst 11 500 kroner mer i 2024 enn i 2022, hvis vedkommende hadde høy nok inntekt til å få full virkning av særfradraget i 2022 (f.eks lønn/trygd på om lag 205 000 kroner som eneste inntekt og kun standard fradrag).

  Hvis inntekten var for lav til å få virkning av særfradraget øker inntekten med inntil 23 000 kroner i året.

• Foreldrepenger. Regjeringen foreslår at foreldrepengeperioden med 80 prosent inntektsdekning forlenges i 2024, slik at den samlede utbetalingen blir tilsvarende som ved valg av 100 prosent inntektsdekning.

  I 2022 fikk alle fedre selvstendig uttaksrett av foreldrepenger i en periode på åtte uker. Det innebærer at aktivitetskravet er opphevet i åtte uker og at fedrene kan ta ut foreldrepenger uavhengig av aktiviteten til mor. Fra og med 2. august 2024 utvides perioden slik at fedre samlet vil ha 10 uker med selvstendig uttaksrett av foreldrepenger.

• Enslige minstepensjonister. Varig økt minstepensjonsnivå i alderspensjonen til enslige med 4000 kroner i året. Alle pensjoner blir økt med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst i tråd med gjeldende regler.

• Uføre på minstesats. Uføre på minstesats fikk 3000 kroner i engangsutbetaling i 2023.

• Bostøtte. Regjeringen skal sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalinger for de årlige trygdeoppgjørene, og gjøre ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye utgifter. I revidert budsjett for 2023 er det satt av 50 millioner kroner til dette.

• Pensjon fra første krone. Regjeringen har innført pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. Alle over 13 år får nå opptjening fra første krone de tjener. 160.000 yngre arbeidstakere, og folk i stillinger under 20 prosent, får nå for første gang tjenestepensjon. I sum betyr det at én million nordmenn, først og fremst kvinner og deltidsansatte i varehandel, privat tjenesteyting, hotell og restaurant, vil motta samme pensjonsopptjening som resten av arbeidslivet.

• Styrket rettighetene til innleide. Vi har vedtatt lovendringer for å begrense bruken av innleie, og styrke rettighetene til innleide.

• Styrket det seriøse arbeidslivet. Vi har doblet fagforeningsfradraget, styrket Arbeidstilsynet og styrket retten til heltid, blant annet gjennom å lovfeste en heltidsnorm. Faste ansettelser skal være hovedregel i arbeidslivet, vi har derfor fjernet adgangen til generell midlertidig ansettelser og skrotet karensåret i AAP-ordningen fra 1. juli 2022. Vi har lagt fram 35 tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

• Humanitær, sivil og militær støtte til Ukraina. Norge bidrar med betydelig humanitær, sivil og militær støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen vil bruke 15 milliarder kroner i året de neste fem årene på å hjelpe Ukraina. 3 milliarder blir utbetalt i januar 2024.

  Hjelpen skal i år deles likt mellom militært utstyr og humanitær bistand.

• Nødhjelp til Gaza og de palestinske selvstyremyndighetene. Krigen i Gaza fører til ufattelige sivile lidelser, hver eneste dag. Behovet for bistand har vært stort. Situasjonen på Vestbredden er urolig, og opprettholdelse av styringsstrukturene er avgjørende. Derfor økter regjeringen støtten til Gaza og de palestinske selvstyremyndighetene med 470,5 millioner kroner. Sammen med tidligere annonsert støtte, har norsk støtte økt med 700 millioner kroner siden krigen brøt ut 7. oktober 2023.

• Styrking av Forsvaret. Siden Støre-regjeringen tiltrådte har vi økt bevilgingene til forsvaret. Dette for å øke Forsvarets operative evne og beredskap. 

  For 2024 prioriteres særlig flere folk i Forsvaret, styrking av beredskapslagre, styrking av heimevernet, alliert mottak og situasjonsforståelse i nord.

• Regjeringen vil bruke 2 prosent av landets samlede inntekter på forsvar innen 2026. I dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon er det en forventning at alle Nato-land skal forplikte seg til 2-prosentmålet, og legge fram en plan for når det nås. Vi varsler nå at Norge vil bruke minst 2 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt på forsvar innen 2026, og vi vil lage en konkret plan for hvordan vi skal gjøre det.

• Styrker norsk industri og våpenproduksjon. Regjeringen vil bestille artilleriammunisjon fra den norske bedriften Nammo for inntil 2,6 milliarder kroner. Det vil gi Nammo økt produksjonskapasitet og garantier for bestilling av råvarer til produksjonen. Det bidrar både til vår nasjonale militære beredskap, og til å tilrettelegge for å opprettholde vestlig støtte til Ukraina gjennom å styrke vår egen våpenproduksjon.

• Tatt tilbake renholdet i Forsvaret. Vi har startet med å tilbakeføre Forsvarets renhold til sektoren. Vi har gitt Forsvarsbygg ansvaret for renholdet i forsvarssektoren som del av en helhetlig eiendomsforvaltning. Målet er at alt daglig renhold er tilbakeført til Forsvarsbygg i løpet av 2024.

• Ekstra til matsikkerhet og humanitær bistand. Norge støtter land i sør med 5 milliarder ekstra til matsikkerhet og humanitær bistand som en del Ukraina-pakka. Dette er for å bøte på de indirekte konsekvensene av Ukraina-krigen har for land i sør. Her ligger det 2,5 milliarder til matsikkerhet og 2,5 milliarder til humanitær bistand.

• Grønt industriløft. Regjeringen lanserte i juni 2022 det første veikartet for Grønt industriløft, med syv innsatsområder og 100 tiltak. Et år senere er 96 av tiltakene igangsatt eller fullført. I september i år lanserte vi et oppdatert veikart med to nye innsatsområder, nær 50 nye tiltak og en historisk pakke på 15 milliarder kroner i garantier, lån, egenkapital og tilskudd. I budsjettenigheten med SV ble det opprettet en finansieringsordning for grønne prosjekter i en tidlig- og oppskaleringsfaste med ramme på 5 milliarder kroner.Det har aldri vært målt høyere investeringer i norsk industri enn nå.
• Sikrer at en større del av verdiskapningen skal bli igjen lokalt. De som har mest, må bidra mer: Verdiene fra våre naturressurser må komme felleskapet til gode. Innføring av grunnrenteskatt på oppdrett og vindkraft på land sikrer at en større andel av verdiene blir igjen lokalt der de skapes, og at fellesskapet får sin rettmessige andel.
• Raskere utbygging av energi og nett. Vi sørger for raskere fart i saksbehandling for utbygging av energi og nett ved å for 2023 og 2024 sørge for en historisk styrking av energimyndighetene. Det gir økt saksbehandlingskapasitet slik at det raskere kan bygges ny kraft og nytt nett. I tillegg lemper vi på konsesjonsregelverket for lokal energiproduksjon, solkraft, mindre vindkraftverk på etablert næringsareal og mindre nettanlegg.
• Lansert kraft- og industriløft for Finnmark. Vekst og utvikling i Finnmark er særlig viktig for Norge og rikets sikkerhet, og i dag er manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon de største hindringene for det. Regjeringen har derfor lansert en plan for raskere utbygging av nett og fornybar kraft i Finnmark, for å kunne realisere flere muligheter og snu den negative befolkningstrenden til positiv vekst.
• Kommuner får mer makt og økt verdiskapning. I utbygging av vindkraftverk sørger vi for at kommunene sitter med hendene på rattet. Ingen søknader om å bygge vindkraftverk vil bli behandlet hvis ikke kommunen ønsker det. I tillegg sørger vi for at kommunene sitter igjen med en større andel av verdiskapningen.
• Storstilt satsning på havvind. Lagt fram en svært ambisiøs havvindsatsing hvor vi skal tildele områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge innen 2040.
• Nye verdikjeder og miljøvennlig teknologi. Vi satser på etablering av nye verdikjeder og miljøvennlig teknologi gjennom blant annet forsterket samarbeid om hydrogen med både Tyskland og Storbritannia og fortsetter milliardsatsingen på fangst, transport og lagring av CO2.
• Tiltakspakke for reindrift og energi. Vi har lagt fram en bred tiltakspakke for å legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av energi.
• Aktivt eierskap. Vi har lagt fram en ny eierskapsmelding hvor vi stiller flere og tydeligere forventninger til selskapene der staten er med på eiersiden. Dette gjelder særlig områdene klima, naturmangfold og økosystemer, risikostyring, åpenhet og rapportering, arbeidsvilkår, og lønn og godtgjørelse. Norge er det første og foreløpig eneste landet i verden med forventning om at selskapene skal ha vitenskapsbaserte klimamål der dette er tilgjengelig.
• Hele Norge eksporterer. Hele Norge eksporterer er reformen som legger til rette for at myndigheter, næringslivet og virkemiddelapparatet skal jobbe sammen i et offentlig-privat partnerskap og gjøre offensive fremstøt i der norsk næringsliv har stort potensiale for å lykkes. Vi har mål om å øke eksporten med 50 prosent innen 2030 (utenom olje og gass).
• Systematiske klimaplaner for utslippskutt i 2030. Regjeringen har laget et nytt styringsverktøy for å kutte klimagassutslippene i tråd med målsetningen vi har til Paris. Nå kommer klimaplanene årlig, samtidig med statsbudsjettet. Dette kaller vi Grønn bok. Med siste versjon av Grønn bok har Norge for første gang en plan om å kutte halvparten av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, og dermed levere på våre forpliktelser i Parisavtalen.
• Etablert BIONOVA. Vi har etablert BIONOVA, som er et viktig verktøy for klimatiltak i jordbruket og for økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi.
• To gode jordbruksoppgjør. Under denne regjeringen har budsjettbevilgningene til jordbruksavtalen økt med 54 pst. (9,5 mrd.kr)  Summen av de to siste jordbruksoppgjørene er at regjeringa har lagt til rette for en redusert avstand til andre grupper på 100 000 kroner per årsverk på inntektsmulighetene i jordbruket.
• Ny nasjonal jordvernstrategi. Vi har lagt fram en ny nasjonal jordvernstrategi med nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og nye konkrete tiltak for å nå målet. Nytt mål er at årlig omdisponering av dyrka jord ikke skal overstige 2000 dekar, og at målet skal være nådd innen 2030.
• Skogvern-milliard. Nå øker vi bevilgningene til skogvern med én mrd kroner! Nå kan mange private skogeiere som har ventet på erstatning endelig få oppgjør. I 2024 kan vi glede oss over utbetalinger til Østmarka og flere andre områder. Dette er svært positivt for naturmangfold i skog. Skogvern er et avgjørende virkemiddel for å ta vare på truet natur i skog. Økningen er også viktig for oppfølgingen av den globale naturavtalen.
• Internasjonale klima- og skoginitiativ. Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ bidrar til store globale klimaresultater gjennom bevaring av tropisk skog i utviklingsland. Norge overførte 560 mill. kroner som betaling for redusert avskoging i 2022. Bevaring av skog i Indonesia og Brasil de senere årene tilsvarer over 80 år med norske klimagassutslipp. I 2024 øker bevilgningen med 1 mrd kr, til over 4 mrd kr.
• Klimatiltak i Enova. Regjeringen satser på nye løsninger som kan erstatte fossil energi med fornybar energi energieffektivisering. Halvparten av energibruken vår er i dag fossil, innenfor transport, produksjon av olje og gass og industri, men til slutt skal den bli null. Regjeringen har økt bevilgningen til Enova med 150 prosent siden vi tiltrådte i regjering. I 2024 kan 8,4 mrd. kroner brukes på å redusere utslippene i industrien, elektrifisere tunge kjøretøy, utvikle teknologi for havvind og fremme innovative prosjekt for karbonfangst og lagring, for å nevne noe!  
• Krafttak for Oslofjorden. Krafttak for Oslofjorden og rask oppfølging av Oslofjordplanen. Regjeringen jobber med tiltak på tvers av sektorer, og særlig med tiltak mot de største kildene til utfordring for fjorden: kloakk, avrenning fra landbruk og fiskerier, og med å sikre en strengere praktisering av bygging i strandsonen.
• Halverte priser på kortbanenettet. Maksimaltakst på FOT-ruter senka med 50 prosent i hele landet. Setekapasiteten økes for å møte forventet etterspørsel.
• Billigere ferje. Fra 15.august 2023 vil regjeringen legge til rette for halverte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet sammenlignet med 2021. I tillegg har regjeringen prioritert penger for å legge til rette for at alle ferjesamband med under 100 000 passasjerer (i 2019) blir gratis.
• Oppstart av viktige veiprosjekt over hele Norge. I statsbudsjettet for 2024 har Regjeringen lagt til rette for oppstart av tre viktige veiprosjekt: E6 Megården-Sommerset i Nordland som vil gi en tryggere og mer robust vei, E134 Røldal-Seljestad som vil gjøre det enklere å transportere folk og varer fra øst til vest og tilbake og E134 Oslofjordforbindelsen som sørger for bedre transport og større trygghet for de bilreisende. I tillegg har det blitt tatt første spadestikk på OPS-prosjektene E10 Hålogalandsveien og rv. 555 Sotrasambandet.
• Nye byvekstavtaler. Denne regjeringen har signert byvekstavtale for Tromsø, og startet opp forhandlinger med Nedre Glomma og Kristiansand om nye byvekstavtaler. Byvekstavtalene vil bidra til at innbyggerne i Kristiansand, Nedre Glomma og Tromsø får en bedre by og vil legge til rette for at flere kan velge gange, sykkel og kollektiv fremfor bil.
• En ny drosjepolitikk til det beste for kundene og de ansatte. Regjeringen er i gang med å rydde opp i drosjemarkedet. Regjeringen har allerede innført krav om bankgaranti, taklampe, krav om at løyvehaver må bruke kjøretøy som er registrert som drosje i Kjøretøyregisteret, m.m. I tillegg har vi innført fagkompetansekrav til løyvehavere og sendt forslag til Stortinget om å innføre en sentraltilknytningsplikt. Summen av disse tiltakene vil bidra til en bedre næring for både passasjerer og ansatte i drosjenæringen.
• Handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. For denne Regjeringen er kampen for et rettferdig arbeidsliv viktig. I transport-sektoren har Regjeringen gjort store tiltak. Blant annet har vi definert midlertidig kabotasje for passasjertransport, jobber med løyvekrav og krav om kjøre- og hviletid til varetransport ned til 2,5 tonn og innført nye sikkerhetskrav i buss.
• Bedret allmennhetens tilgang til jakt og fiske. Lagt til rette for Statskog i 2022 kunne kjøpe AS Meraker Brug, og med dette sikret at eiendommen på 1,2 mill. dekar med sine ressurser og sin historie, forblir på norske hender, tilgjengelig for fellesskapet i landet vårt.
• Kraftig satsing på bredbåndsutbygging. Nå har rundt 80 000 nye husholdninger fått tilbud om raskt bredbånd det siste året, og for 2023 foreslås det ytterligere 400 millioner kroner til bredbåndsatsing i distriktene.
• Stanset konkurranseutsettingen av jernbanen. Vi har stanset konkurranseutsettingen av jernbanen og vi vil gjennomgå selskapsstrukturen med mål om færre selskap, for å sikre en enklere hverdag for de reisende, og slik at jernbanen kan øke sin konkurransekraft opp mot andre transportformer.
• Drift og vedlikehold av veier. Regjeringen har økt bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier med 1 milliard i 2023 og økt tilskuddsordningen til fylkesveier.  
• Økt satsing på store kollektivprosjekter. Regjeringen sikrer at store kollektivprosjekter kan gjennomføres ved å øke andelen staten dekker, til 70 prosent på alle fremtidige prosjekter.  
• Krav om lokalprodusert energi. Regjeringen stiller krav til at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye, statlige byggeprosjekter med oppstart i 2024.

• Styrket vår felles helsetjeneste. En felles helsetjeneste hvor alle får hjelp etter behov finansiert over skatteseddelen er den beste garantien for å motvirke ulikhet. Derfor har vi stoppet fri etableringsrett for private i kommunene og i sykehusene som de siste årene tappet det sykehus for over 2 milliarder kroner.
• Fjernet markedsmodell for eldreomsorg. Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp. Derfor styrker regjeringen kommunene og har fjernet høyresidens lov som åpnet for en fast-track til privatisering og markedstenkning i eldreomsorgen. Vårt mål er trygge, stabile og forutsigbare helse- og omsorgstjenester i alle landets kommuner.
• Omsorgsplasser og bo trygt hjemme. I 2023 ble det satt av 950 mill. kroner til bygging av om lag 500 sykehjems- og omsorgsplasser. Regjeringen har nå lagt frem en trygghetsreform for eldre. Vår ambisjon er å gjøre det trygt å bo hjemme så lenge de eldre selv ønsker, med gode og forutsigbare hjemmetjenester og tilgang på aldersvennlige lokalsamfunn som tar de eldres ønsker og behov på alvor. Fremover skal vi både bygge ut tilbudet om heldøgnstjenester i sykehjem og omsorgsboliger, samtidig som vi satser på en hjemmetjeneste som forebygger, tilbyr aktivitet og som er faglig sterk.
• Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Vi har lagt frem en egen opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Planen skal bidra til å sikre nok fagfolk med rett kompetanse i omsorgstjenesten.
• Helsehjelp til eldre. Vi har prioritert en historisk satsing på fastlegeordningen med en helårseffekt på hele 920 mill. kroner. Det er en prioritering av de eldres helse. På denne måten sørger vi for at fastlegen får bedre tid til pasientene sine og til å samhandle godt med andre deler av tjenesten. Det er viktig for de eldre, som oftere går til fastlegen.
• Psykisk helse. Regjeringen har lansert en ny opptrappingsplan for å styrke tilbudet innen psykisk helse i hele landet. De neste ti årene skal regjeringen bruke 3 mrd kroner ekstra på å følge opp planen. I budsjettet for 2023 ble det satt av 211.7 millioner ekstra for å styrke lavterskeltilbud i kommunene for psykisk helse og rus, og 150 millioner til økt døgnkapasitet i sykehusene. Oppsøkende tjenester er en del av dette, og de som trøbler med både rus og psykisk helse skal få bedre og raskere hjelp. 
• Tannhelsetilbud for personer med psykiske helseplager. Pasienter med psykiske helseplager skal også sikres et behandlingstilbud fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunen. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 er det satt av 15 millioner til dette.
• Flere fastleger. Vi har tatt kraftfulle grep mot fastlegekrisen med en historisk sterk satsing på fastlegeordningen med 920 millioner kroner i vårt første statsbudsjett (2023). For at pasientene skal få et bedre tilbud, og fastlegene en bedre arbeidshverdag, blir basistilskuddet styrket fra 1.mai med 480 millioner kroner. I tillegg styrker vi nasjonal ALIS-ordning for spesialisering i allmennmedisin med 200 millioner kroner som er viktig tiltak for å rekruttere flere leger. Resultatene har allerede begynt å vises. Antall nye fastleger økte fem ganger så mye i samme periode i 2023 som i 2021.
• Mobilfri skole. Kunnskapsministeren har bedt Utdanningsdirektoratet å utarbeide en nasjonal anbefaling for mindre mobilbruk i skolen. Som en konsekvens av dette har allerede en rekke kommuner og skoler landet over innført mobilforbud i sine ordensreglement.
• Skjermbruk i skolen. Skolene i Norge skal framover ha en bedre balanse mellom papir og skjerm, og penn og tastatur. Vi skal være positive til ny teknologi i skolen, men bare om den fremmer læring. Vi har vedtatt å bevilge ytterligere 40 mill. kroner i 2024 til å styrke oppfølgingen av strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, til totalt 85 mill. kroner. Skjermutvalget har allerede levert faktagrunnlag, men leverer sin endelige rapport høsten 2024.
• Strammet inn privatskoleloven. Regjeringen har strammet inn privatskoleloven, slik at det ikke lengre er adgang til å godkjenne private skoler på grunnlag av «særskilt profil» eller private yrkesfagsskoler som er i direkte konkurranse med den offentlige skolen. Det skal nå legges vesentlig vekt på synspunktene fra kommuner og fylkeskommuner når det skal behandles søknader om utvidelser og etablering av private skoler.
• Arbeid mot mobbing. Regjeringen har satt av 35 millioner kroner til en pakke som skal bidra til å få mobbetallene ned og snu den negative utviklingen i elevenes skolemiljø. Pengene skal gå til lokale beredskapsteam og til å utvide Læringsmiljøprosjektet. Det skal også gå til statsforvalternes arbeid med å støtte og veilede kommuner, og til å få ned køen av saker.
• Ny opplæringslov. Regjeringen har fått gjennomslag for en ny opplæringslov som blant annet gir alle rett til videregående opplæring til de faktisk har fullført skolen, rett til å bytte utdanningsprogram hvis de ombestemmer seg, og mulighet til å ta flere fagbrev. Samtidig lovfester vi at alle elever med fravær skal følges opp. En av Norges viktigste lover er nå oppdatert, tydeligere og bedre tilpasset hverdagen i opplæringssektoren.
• En mer praktisk skolehverdag. Vi vil gjøre skolen mer praktisk og variert. Derfor tilbyr vi nå mer etter- og videreutdanning i praktiske og estetiske fag. I budsjettet for 2024 er det avsatt 127 millioner kroner som deles ut til kommuner som i større grad vil legge til rette for mer praktisk læring gjennom kjøp av utstyr i et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall.Vi har innført en rentekompensasjonsordning for investeringer i læringsarenaer, lokaler og større utstyr som bidrar til en mer praktisk og variert skole. Det legges opp til en låneramme på totalt 8 milliarder kroner til kommunene: 1 milliard i året over åtte år.
• Flere læreplasser. Vi har økt satsingen på fullføring og kvalifisering i videregående opplæring med 330 millioner kroner i 2023-budsjettet. Dette innebærer blant annet mer penger til å styrke arbeidet med flere læreplasser. Totalt er det satt av om lag 1,2 milliarder kroner til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring. I 2024 er det satt av 485 millioner kroner for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass, og til arbeidet med å få flere læreplasser.
• Økt utstyrsstipend. Vi øker utstyrsstipendet for elever i videregående opplæring med 40 millioner kroner. Det vil gi bedre samsvar mellom stipendet og utgiftene elevene har til nødvendig utstyr i opplæringen. I 2023 økte gjennomsnittlig sats med 310 kroner per elev som mottar stipendet. For skoleåret 2024-2025 øker stipendet ytterligere med om lag 10 prosent. Om lag 160 000 elever mottar stipendet.
• Rekruttering til lærerutdanning og læreryrket. Vi har erstattet 4er-kravet for opptak på lærerutdanningen. Dette førte til at 1038 flere søkere var kvalifiserte for studiet i 2022. I 2023 var det 769 som fikk tilbud om studieplass ved grunnskolelærer- og lektorutdanning som ikke ville fått tilbud med de gamle opptakskravene, viser tall fra Samordna opptak. Dette utgjør 17,7% av tilbudene som er gitt. Regjeringen legger i 2024 frem en strategi for å øke rekrutteringen av lærere, i tillegg til en profesjonsmelding som særlig tar for seg lærerutdanningene.
• Nye studentboliger. Vi har gitt tilsagn om tilskudd til 1 650 nye studentboliger i 2024. I tillegg justeres tilskuddssatsene og kostnadsrammen for å bygge nye boliger i tråd med forventet prisvekst.  Lånerammen i Husbanken økes til 5 milliarder kroner hvor 1 milliard kroner blir prioritert til økte utlån til å bygge studentboliger.
• Innsats for økt deltagelse i kultur, idrett og friluftsliv. Vi har innført full momskompensasjon for idrett og frivillighet som gjør at det blir billigere å kjøpe materialer og drive dugnadsarbeid i klubbene. I 2023 ga regjeringen 125 millioner ekstra gjennom spillemidlene til idrettslag i norske kommuner og 133 millioner til kultur- og idrettstilbud Målet er å holde kostnadene nede, og sikre et tilbud som alle barn kan være med på.
• Forbud mot konverteringsterapi. Vi har lagt frem, og vedtatt et forbud mot konverteringsterapi. Forbudet mot konverteringsterapi er en milepæl i arbeidet for skeives rettigheter. Forbudet som er vedtatt er treffsikkert og solid, og vil gi nødvendig beskyttelse til skeive som utsettes for overgrep og målrettede forsøk på å endre, undertrykke eller fornekte en persons seksualitet, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
• Utvidet bibliotekstrategi og arbeid for leselyst. Vi har styrket arbeidet med leselyst og litteraturformidling. Bibliotekene og skolebibliotekene er helt avgjørende for å øke leselysten. Tilbudet som finnes her, gratis og tilgjengelig overalt i landet, prioriteres høyt av regjeringen. Totalt får skolebibliotekene 30 millioner kroner i 2024, og støtten til leselyst-prosjekter øker med 2,5 millioner kroner.
• Ekstra til barn og unge. Vi har styrket tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge med rundt nær 200 millioner kroner, som blant annet gir en økt satsing på fritidsklubber, gratis ferietilbud, utstyrssentraler som låner ut idretts- og friluftsutstyr, og kommunale fritidskasser som dekker deltageravgifter for barn som vil drive med fritidsaktiviteter.
• Barnevern. Regjeringen har styrket det statlige institusjonsbarnevernet med 150 millioner kroner, slik at barna med størst og mest sammensatte behov kan ivaretas av staten fremfor kommersielle barnevernsaktører. Dette er med sikte på å oppnå målet i Hurdalsplattformen om å fase ut de store kommersielle aktørene i barnevernet. I 2024 økes bevilgningene til det statlige institusjonsbarnevernet ytterligere, både som følge av utviklingen i antall barn og kostnadsøkning og for å bidra til videre omstilling. Det er laget egen plan for rekruttering av forsterhjem.
• Økt overføring til Havbruksfondet. Regjeringen har økt overføringen til Havbruksfondet med om lag 900 millioner kroner, sammenlignet med det opprinnelige budsjettet for 2023. Totalt skal det utbetales 1,4 milliarder samlet til kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for oppdrettsvirksomhet.
• Økt støtte til fysiske bøker i skolen. Regjeringen er opptatt av en god balanse mellom skjerm og bøker, penn og tastatur. I 2023 fikk kommunene 115 millioner kroner til skolebøker, for å sørge for at det finnes flere fysiske bøker i norske skoler.