Vindkraft - havvind og vindmøller
Vi satser på havvind. Vindkraft på land skal bygges ut der det er lokal aksept.
Arbeiderpartiet vil dette med vindkraft:
- Ha en storsatsing på havvind som sikrer kraft til folk og bedrifter, og skaper jobber, velferd og kutter utslipp. Fram mot 2040 har vi ambisjon om 30 000 MW havvindproduksjon i Norge. Dette tilsvarer nesten like mye kraft som vi produserer i Norge i 2022.
- Gjøre det mer attraktivt å foreta investeringer i klimavennlige næringer.
- Åpne for konsesjonsbehandling av vindkraft på land der vertskommunen samtykker til dette.
- Legge til rette for forsvarlig utbygging av mer ren energi og infrastruktur gjennom en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft og andre energiutbygginger som krever konsesjon.
- At arealplaner for nye vindkraftanlegg på land behandles etter plan- og bygningsloven.
- Utrede en hjemfallsordning for vindkraft.
- Sørge for at spørsmål om finansiering, tilknytning og regulering av havnettet avklares raskt.
- Etablere et program for sameksistens som sikrer lokal forankring i utviklingen av havvindprosjekter, der hensynene til andre næringer, som fiskerinæringen, ivaretas på en god måte.
- Sikre at kartlegging av havmiljøet og sjøfugl integreres i beslutningsgrunnlaget frem mot konsesjonsbehandling.
Storsatsing på havvind
Arbeiderpartiet har satt i gang en storsatsing på havvind. Mer kraft inn i det norske markedet vil legge til rette for lavere strømpriser og sikrer mer kraft til den økte etterspørselen som følger av elektrifisering av samfunnet og utvikling av norsk industri. Satsingen vil bidra til sysselsetting og verdiskaping i hele landet.
Norsk havvind vil være et viktig bidrag til å få mer fornybar energi, gi oss gode eksportinntekter og legge grunnlaget for et nytt industrieventyr for vår store leverandørindustri.
Første fase av Sørlige Nordsjø 2 skal gå i kabel inn til Fastlands-Norge. Bare dette tilsvarer strøm til om lag 460 000 husholdninger i Norge gjennom et år. Mer kraft inn i det norske markedet vil legge til rette for lavere strømpriser, og det vil sikre mer kraft til den økte etterspørselen som følger av elektrifisering av samfunnet og utvikling av norsk industri.
Hvorfor skal vi bygge vindmøller til havs?
- Kutte utslipp fra norsk olje- og gassproduksjon. Norsk olje- og gassproduksjon står for 28% av de samlede norske klimagassutslippene. Potensialet for utslippskutt som følge av elektrifisering av sokkelen er anslått til 3-7 millioner tonn, og Miljøstiftelsen Zero anslår at delelektrifisering fra havvind kan gi utslippskutt på 1-3 millioner tonn CO2-årlig, noe som tilsvarer utslippene fra 0,5-1,5 millioner bensin/dieseldrevne biler.
- Kutte klimagassutslipp og skaffe inntekter til fellesskapet. Nord-Europa er fremdeles i stor grad avhengige av fossil kraftproduksjon, og har satt seg høye mål både nasjonalt og på EU-nivå for overgangen til fornybar kraft. Her spiller norsk gass en viktig rolle, og med karbonfangst og -lagring vil gassrørene etter hvert kunne sende hydrogen til Europa. Men Europa vil likevel ha behov for import av fornybar energi, noe som kan gi viktige inntekter til Norge og videreføre vår posisjon som en viktig energiaktør internasjonalt. Norge har tjent godt på vannkraft, og inntektene fra havvind skal også komme vanlige folk til gode.
- Utvikle en leverandørindustri for flytende havvind i Norge. Markedet for flytende havvind er under etablering flere steder i verden. Norges sterke posisjon innen olje og gass, maritim og marin industri er et fantastisk utgangspunkt for at Norge også på dette feltet kan ta en lederrolle både nasjonalt og globalt. Det krever en aktiv næringspolitikk som både tilrettelegger for utbygging av felt på norsk sokkel og som bidrar til å utvikle en norskbasert leverandørindustri som kan utvikle teknologi og løsninger på et hjemmemarked.
Vindkraft på land
Vi kjenner alle til vindkraftdebatten og stor motstand flere steder. Kommunen har sittet igjen med for lite, og vindkraftverk ble bygget annerledes enn det kommunen opprinnelig sa ja til.
Vi trenger mer kraft. Her må alle teknologier bidra, også vindkraft på land. Vi åpner derfor for konsesjonsbehandling av vindkraft på land der vertskommunen samtykker til dette. Kommunens ja til å starte prosessen vil dermed bli avgjørende. En vindkraftutvikler må starte planlegging avet prosjekt i dialog med vertskommunen.
I debatten om hvor mye vindkraft vi skal bygge i Norge, må vi både ta hensyn til natur, miljø og verdifulle friluftsområder.
Arbeiderpartiet vil at store verdifulle naturområder uten tekniske inngrep og støy skal verdsettes når det bestemmes hvor det skal bygges vindmøller. Verdien av inngrepsfrie naturområder, områder med sårbare og truede arter og naturtyper, reinens leveområder og friluftslivsområder og reiseliv, skal vektlegges.
Vindkraft på land har de laveste utbyggingskostnadene, men har skapt økte utfordringer når ulike hensyn skal veies opp mot hverandre. Vi har de siste årene sett mye motstand mot vindkraft. Det reageres spesielt på manglende lokal medvirkning og åpenhet om hvordan ulike hensyn blir veid opp mot hverandre.
I utviklingen av landbasert vindkraftindustri i Norge må det tas hensyn til ulike forhold som gjelder nasjonal forsyningssikkerhet, lokale interesser, miljøhensyn og våre klimaforpliktelser.
Innstramming i konsesjonsreglene for vindkraft på land
Arbeiderpartiet etterlyste i opposisjon behov for innstramminger i konsesjonssystemet for vindkraft. Tiden mellom konsesjon og faktisk utbygging kan ikke være for lang, og vi må sikre godt samsvar mellom hva som blir vedtatt og hva som faktisk blir bygget.
Lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, må få igjen for det og sikres en del av verdiskapingen. Berørte kommuner må involveres tidlig og grundig i alle energiutbygginger, og oppstart av anleggsvirksomhet skal ikke tillates før alle naturundersøkelser det er stilt krav om, er blitt gjennomført og fulgt opp.