Det kan hende vi ikke har det mest tabloide standpunkt. Det kan hende det ikke er det mest sexy standpunkt. Men jeg er sikker på at vi har det mest ansvarlige standpunkt.

Godtfolk;
Norge har en lang og ærerik petroleumshistorie. Helt siden vi fant den første olje lillejulaften 1969 har dette landet utvist klokskap og langsiktighet i forvaltningen av våre enorme olje- og gassressurser.

• Vi har sikret at rikdommen er for alle – ikke de få.
• Vi har sikret at inntektene kommer fellesskapet til gode. 8 av 10 oljekroner fra norsk sokkel tilbakeføres til felleskassa.
• Vi har utviklet en petroleumsnæring som har sikret lokalsamfunn arbeidsplasser og aktivitet.
• Vi har utviklet verdens reneste og mest miljøbevisste petroleumsnæring.
• Derfor ser mange ute i verden i retning av Norge med beundring for måten dette lille landet lengst nord har håndtert våre ressurser og nyvunne rikdom.
• Derfor selger vi mer enn bare råvaren olje og gass: Vi selger også miljøbasert petroleumsteknologi som er best i verden.

Det har i hovedsak vært bred enighet og oppslutning rundt vår nasjonale petroleumspolitikk. De fleste store spørsmål har hatt brede flertall i Stortinget. Og jeg tror de aller fleste i Norge er fornøyd når de ser seg fire tiår tilbake i tid fram til dagen i dag.
Norges politikk på feltet er kjennetegnet av langsiktighet og ansvarlighet. Vi har ikke forvaltet ressursene etter innfallsmetoden. Vi har gjort valg basert på kunnskap og avveininger mellom ulike interesser.

Jeg frykter at denne stolte tradisjon og ansvarlig forvaltning i disse dager settes på prøve. I en opphetet og intens valgkamp. Jeg frykter at kortsiktighet og taktisk spill skal vinne. Jeg frykter at kunnskapsinnhenting og ansvarlighet skal tape.

Vi i Arbeiderpartiet vil følge de avtalte spilleregler. Da Stortinget i 2006 behandlet spørsmålet var det flertall for å styrke kunnskapsgrunnlaget før beslutningen om havområdene på utsiden av Lofoten og Vesterålen skal behandles.

Derfor bruker vi over 500 millioner - en halv milliard - kroner på å hente inn kunnskap. Vi gjør undersøkelsene mer omfattende og grundig enn noen gang nettopp fordi det er disse enormt viktige og sårbare havområdene det dreier seg om.

• Vi vil vite mer om havbunnen og dens biologiske, fysiske og kjemiske miljø.
• Vi vil vite mer om sjøfuglbestandene.
• Vi vil vite mer gjennom den kunnskap seismikkskytingen gir.
• Ja, vi vil vite om det i det hele tatt er olje og gass i dette området og hvor ressursene finnes.

Dataene som nå samles inn må analyseres. Det er krevende og komplisert. Det vil tidligst være ferdig våren 2010. Da vil Faglig Forum gjøre en vurdering. Det består av våre fremste eksperter fra Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Direktorat for Naturforvaltning, Oljedirektoratet og SFT.

Arbeiderpartiet vil ikke ta beslutninger uten at kunnskapen er innhentet. Og uten at vi har fått en grundig vurdering fra Faglig Forum. Det mente vi da Stortinget behandlet saken våre 2006 – og det mener vi i dag.

Kjære dere alle;
Jeg vet at det er et stort engasjement og sterke følelser her i Lofoten og Vesterålen knyttet til dette spørsmålet. Jeg synes både de som er for og de som er mot har markert sine syn på en god måte. Det er viktig med et sterkt lokalt engasjement – selv om saken i aller høyeste grad også er et nasjonalt anliggende.

For meg og for Arbeiderpartiet er ressursforvaltningen i dette havområdet ett av de største politiske spørsmål vi skal avgjøre i dette tiåret.
Det kan handle om enorme inntekter som kan finansiere vår felles velferd. Olje- og gassinntekter som kan skape trygghet for sykehusene, eldreomsorgen, skolene og våre framtidige pensjoner. Det handler om dagens generasjon, men aller mest handler det om de kommende generasjoner og finansieringen av deres felles velferd.
Samtidig handler det om oljeaktivitet i ett av verdens reneste og rikeste spisskammers. Lofoten er en naturskatt for oss alle. Livet i sjøen gir oss mat og inntekter. Naturen får mennesker fra hele verden til å komme hit.

Nettopp fordi saken har en sånn grunnleggende betydning for landet vårt er det for meg vanskelig å forstå at særlig Høyre og FrP har sånn hastverk. Sånn hastverk at vi ikke en gang vil lese de rapportene og kunnskapsinnhentingen som pågår i disse dager.

Aller verst synes jeg Siv Jensen opptrer i denne saken. Den ansvarlighet og langsiktighet som har preget oss i snart to generasjoner med norsk oljeutvinning, ser ut til å kastes i fjæra så fort vi kommer hit til Lofoten og Nord-Norge. Siv Jensen er klar på at hun har bestemt seg for å borre i Lofoten og Vesterålen. Det betyr at hun ikke bryr seg om kunnskapen.

Hun vil ikke vite mer om konsekvensene for livet i havet og på havbunnen. Hun vil ikke vite mer om innvirkningen på sjølfuglbestanden. Hun er ikke en gang interessert i å lytte til Oljedirektoratet om resultatet av seismikkskytingen som var ferdig for en uke siden og som fortsatt ikke er analysert.

Godtfolk; Dette er uansvarlig. Slik kan vi ikke ha det i Norge. Vi kan ikke ha det slik i landet som er berømt for vår stolte oljehistorie som er tuftet på ansvarlighet, kunnskap og langsiktighet.
Med Siv Jensens råkjør og kunnskaps-forakt risikerer hun å bli oljenæringens verste fiende. Et forhastet standpunkt i en av oljehistoriens viktigste spørsmål kan i verste fall ødelegge langt mer for oljenæringen enn det gagner.

------------------------------------------

La meg til slutt være tydelig på vår politikk: Arbeiderpartiet er ikke sikre på at vi skal gå videre med oljeutvinningsplanene i Lofoten. Men vi er heller ikke sikre på at vi skal stoppe de. Vi er derimot sikre på at beslutningsgrunnlaget er langt bedre når Faglig Forum har lagt sine vurderinger fram til neste år. Da er vi beredt til å si nei dersom oljeaktivitet ikke er forenelig med fiskeriene. Fisken har vi levd av i tusener av år. Oljen fant vi nylig. Må vi velge bort noe – velger vi bort olje og gass. Fisken er Norges viktigste langsiktige ressurs.

Fram til i dag har vi i dette landet bedre enn noen maktet å skape en sameksistens mellom oljenæringen og fiskerinæringen. Vi er ledende i verden på begge felter. Vi er både en fiskerinasjon og en oljenasjon. Denne kombinasjonen er ingen selvfølge. Jeg tror vi har klart det fordi vi vet at Norge trenger begge deler og at ingen er tjent med å sette næringene opp mot hverandre.

Denne gangen går vi enda mer grundig til verks enn før. Vi vil vite s mye som overhodet mulig før vi tar en beslutning. Vi er nå ved hjertet av norsk fiskernæring. Lofoten er viktig for norsk fiskerinæring – men måten vi forvalter disse områdene på er til syvende og sist viktig for hele verden.

Kunnskapen kan altså stoppe videre prosesser i forhold til oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. På samme måte er vi klar for å si ja dersom oljeaktivitet og fiskerinæringen kan leve sammen og miljøet ikke trues. Er dette konklusjonen vil Arbeiderpartiet sette i gang en konsekvensutredning i 2010.

De gamle lofotfiskerne visste å sette kunnskap høyt. Kunnskap om fiskens vandringsmønster. Kunnskap om de beste fangstplassene. Kunnskap om de ulike bestandene. Kunnskap om når det var trygt og når det ikke var trygt å ro på bankene.

Jeg tror olje-Norge skal gjøre det samme. Vi skal ta store beslutninger basert på kunnskap – ikke basert på kortsiktig valgkamp.