Regjeringen og Arbeiderpartiet vant valget og beholdt flertallet. Men også de to høyrepartiene styrket seg. Sentrum er svekket. Norsk politikk er derfor tydelig polarisert. Dette vil prege denne stortingsperioden.

Ser vi oss rundt i Europa, også i våre naboland, ser vi at tanken om at samfunnet skal være basert på fellesskap og rettferdighet, er under press. I flere land har de politiske alternativene blitt mindre tydelige. I vårt land er situasjonen en annen. Også her er det press for store skattekutt, kommersialisering av velferdsordningene og svekkede faglige rettigheter. Men vi har en regjering og et flertall i denne sal, gitt av velgerne, som stolt og tydelig står imot dette presset. Det er stortingsvalgets viktigste resultat.

Å forsvare de grunnleggende forutsetningene for et godt samfunn, den norske modellen som inkluderer alle, er dette flertallets oppgave. Det er en storslagen oppgave.

I 2009 er Norge mer enn noen gang mulighetenes samfunn. Friheten og muligheten det enkelte menneske har til selv å bestemme over eget liv, har aldri vært bedre. Men utfordringene er nå, som alltid, mange og store. Vi sier at de skal løses på fellesskapets grunn. Men også vi må gå til oppgavene med ydmykhet og evnen til å utøve samfunnskritikk.

Hva er så høyrepartienes alternativ? Hva vil være fellesnevneren i politikken H og FrP vil føre hvis de får muligheten? Høyresidas politiske filosofi er at betydelig lavere inntekter til felleskassa gir bedre og flere tjenester. Og at dette gjør det enkelte menneske friere. Nå finnes det ikke ett, ikke ett, eksempel på at denne politikken har gitt et slikt resultat noe sted i noe land. Denne retorikken skjuler at det enkelte menneske selv må betale mye mer der tjenester i dag er gratis, eller har begrensede egenandeler. Man må spørre seg hvorfor høyrepartienes ledere ikke ber sine kommunestyrerepresentanter gå inn for å sende tilbake de titalls av milliarder som vår regjering har bevilget til kommunene. De har jo gått til valg på at pengene ikke trengs.

På den andre siden høres kritikken fra høyresida ofte ut som en kritikk av at det føres for lite rødgrønn politikk. Mer bruk av fellesskapets penger etterlyses. Men dette er penger høyrepartiene samlet ikke har. Høyre har gang på gang erklært seg som garantisten for en bruk av penger som i alle fall ikke er over den linjen som vår regjering har. Men skattene skal kuttes radikalt. Resultatet er kutt i velferdsordningene. Det betyr mer press på den enkelte, og mindre, ikke mer individuell frihet.

Dette er høyresidas store inkonsekvens og politiske paradoks. Tiden er for lengst inne til å be om at denne politiske logikken blir forklart og dokumentert her i stortingssalen.

Men, ærede President, når alt kommer til alt handler alt dette om vårt samfunns kultur. Og at vi som nå er valgt til Stortinget klarer å bære fram det betydelige ansvar det er å beskytte de humanistiske verdier og mål samfunnet vårt så langt har vært preget av. Slik det sømmer seg verdens rikeste land.

Martin Kolberg, stortingsrepresentant