Kontrolleres mot framføring

Kjære landsmøte

Norsk likestillingspolitikk er eventyret som ble virkelighet.

Eventyret handler om at vi ligger på Europatoppen i både barnefødsler og kvinner i arbeidslivet.
Vår økonomiske framgang skyldes at norske kvinner jobber. Hvis vi hadde samme yrkesdeltakelse som kvinner i Tyskland hadde vi hatt 200.000 færre årsverk.

Det er ikke rart at Tyskland nå innfører fødelspermisjon og fedrekvote etter norsk modell.
Det er ikke rart at italienske kvinner som i snitt føder 1,2 barn hver, kommer til oss for å lære hvordan de kan få flere i barn og få flere kvinner i arbeid.

Det norske eventyret skjedde ikke ved tilfeldigheter.
Det skjedde heller ikke fordi norske kvinner er spesielt fruktbare.
Det skjedde fordi vi fattet politiske vedtak som gjorde det mulig;

• lang fødselspermisjon
• SFO
• barnehager til alle
• og kjære kvinner, fordi vi har verdens beste menn.

Det er ingen som stiller så mye opp hjemme som den norske mannen.
Da Jens Stoltenberg ledet det første mannsrolleutvalget for 20 år siden undersøkte vi den norske mannen. 95 prosent sa da at kona hadde hovedansvaret for matlagingen i huset. I dag sier under halvparten det samme.
Det har ikke skjedd tilfeldig.
Våre politiske vedtak har endret den norske mannsrollen.
Og fra første juli utvider vi pappapermisjonen til 10 uker.
Norsk barnehagepolitikk har også forandra småbarnefamilienes liv.

I 2002, ikke mer enn sju år siden, hadde jeg ett barn i barnehagen, og det kosta 4700 kroner.
Den gang sa Erna Solberg, som da var kommunalminister, at vårt vedtak om lavere barnehagepriser var et skrekkeksempel på hvor håpløst barnehageforliket var. Hun sa, og jeg siterer, ”nøler ikke med å kalle det gammelstalinistisk”.

Hadde hun fått vilja si hadde jeg måtte betale 13 000 kr i måneden for å ha tre barn i barnehagen. Det var ikke søskenmoderasjon i private barnehager. Med kontantstøtte og med dyre barnehageplasser så hadde ikke kvinner den gang noe reelt valg. For mange kvinner lønte det seg ikke å jobbe.

Med tre unger i barnehage betaler man i dag betaler man ikke 13 000 men 5100 i måneden. Regner vi inn prisjustering er det mye bedre enn halv pris;
Det betyr at etter våre vedtak om billigere barnehager fikk jeg tre unger for prisen av en.

Så Erna Solberg. Det er våre politiske vedtak som gir kvinner valgfrihet. Og hvis Høyre virkelig mener at billige barnehager er gammelstalinistisk, så driver Høyre en større glorifisering av Stalin enn det kommunistpartiet noen gang klarte å gjøre.

Kjære landsmøte.

Slik kvinnene i politikken har endret politikkens innhold, endrer kvinner i fagbevegelsen lønnkamp en. Derfor er vi stolte over å ha fremma forslag som likestiller skiftarbeidere i industrien og de som går turnus i omsorgsyrker. Ansatte i pleie og omsorgsektoren jubler.
Men likestilling handler også om lønn. Det er partene i arbeidslivet som har ansvar for å forhandle fram lønn. Jeg har tro på at kvinner i arbeidstagerorganisasjonene vil få gjennomslag for klare mål for likelønn og for lavtlønte i de kommende lønnsoppgjør i både privat og offentlig sektor.

Mange kvinner jobber i offentlig sektor, og arbeidet for likelønn er derfor særlig viktig i stat og kommune. Dersom vi vinner valget til høsten ønsker vi sammen med partene å bidra til at inntektsoppgjørene framover skal sikre økt lønnsmessig likestilling og et lønnsløft for de lavtlønna.
Vi har god fordeling av kvinner og menn i partiets organer og folkevalgte organer, men på ledernivå har vi fortsatt en jobb å gjøre.
De siste årene har vi satset på å få fram flere kvinner til toppverv i partiet. Kvinnebevegelsen ble erstattet at et kvinnenettverk som skulle skolere og motivere alle kvinner i partiet.

I det kommende stortingsvalget er antallet kvinnelige toppkandidater fordoblet.
Ved forrige kommunevalg gikk vi til valg økte vi antall kvinnelige ordførere fra 38 til 53.
Dette er bra, men det er fortsatt bare en fjerdedel av ordførerene.

Vi kvinner i partiet finner oss ikke i noe annet enn at det skal være halvparten på alle nivåer også på ledernivået i partiet. Selv om vi ikke har noen klare regler for hva vi regner som ledernivået, så er målsetting klokkeklar.
Maktposisjoner skal være jevnt fordelt mellom kvinner og menn.
I debatten om integrering snakker vi ofte om at ikke alle trenger å være som oss. Ungdom med minoritetsbakgrunn trenger ikke gå i bunad og spise pølser. Vi må godta noen forskjeller.

Men vi godtar absolutt ingen forskjeller når det gjelder jenters mulighet til å ta selvstendige valg. Det er en del av moderne norsk likestillingskultur som alle må tilpasse seg når man har valgt å bo i Norge.
For det norske eventyret handler nemlig ikke om Askeladden som fikk kongsdattera.
Det handler om noe som bare kunne skjedd i Norge.
Det handler om den virkelige historien om alenemoren som fikk prinsen.

Så langt har vi kommet.

Vi godtar ingen tilbakeskritt.