Tale til Utdanningsforbundets landsmøte

1. Glad for å være her
Det er fortsatt noe eget med å komme til Lillehammer. Selv så mange år etter OL-festen i 1994 gjør det inntrykk å se anleggene og skiltene langs veien hit som minner om utøvere som stilte store krav til seg selv, et apparat som gjorde alt for at de skulle lykkes og imponerende prestasjoner i bakker, løyper og baner.

Derfor passer det så godt at Utdanningsforbundet legger landsmøtet nettopp hit. For dere som er ute i barnehagene og skolen, som er det apparatet som skal sørge for motivasjonen til å strekke seg, få alle på laget til å gjøre sitt beste, la ungene finne sine evner og muligheter og heie fram de imponerende prestasjonene – kan det være godt med litt påfyll av olympisk ånd!

Så er jeg glad for å være her og få snakke direkte med dere. Anerkjennelsen av barnehagene som startblokken for utdanningsløpet viser hvor viktig det er at vi ikke bare tenker kvalitet i skolen, men også at vi tenker på innholdet i barnehagene. Førskolelærerne legger grunnlaget. Skolen tar neste trinn.

Jeg snakker ofte om skole i taler og pleier da å si at læreren er nøkkelen til suksess i skolen. Derfor når vi bare våre mål ved å satse på læreren. Det er dere som sitter med den nøkkelen – om vi lykkes eller ikke handler ikke kun om penger, det handler om mennesker, om det enkelte møtet mellom lærer og elev i det enkelte klasserom.

Grunnen til at jeg synes det var viktig å få til dette møtet med dere er at det å gi kunnskap er viktig. Det er noe av det aller viktigste vi driver med. Det er de små menneskene som begynte på skolen i høst med store forventninger og litt for store skolesekker som skal bygge og bære landet vårt i framtiden. Den lærelysten de starter livet med må vi ta vare på så den ikke forsvinner. Det er deres kunnskaper og evner som vil avgjøre hvordan vi forvalter velferden, hvordan vi tar vare på fellesskapet og hvordan vi skaper verdier om noen år. Vi har ingen naturressurser som overgår de menneskelige ressursene. Derfor må vi investere i dem og forvalte dem godt.

2. Skolen nå – fire år etter
Jeg vil være forsiktig med å trekke den olympiske parallellen for langt – det er for mange ulike ”grener” innenfor det å lage en god skole. Mål som knytter seg til ulike sider ved det å utvikle mennesker. Men de senere årene har vi blitt mer bevisste på at vi fortsatt har mye å strekke oss mot. For oss har det vært viktig å satse på skolen. I de fire årene vi har styrt har vi sørget for flere endringer som jeg er overbevist om at vil bedre de svakhetene vi har sett:
• Fra 2009 ble det innført plikt til tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk for elever på 1. – 4. trinn.
• Fra høsten 2008 ble timetallet utvidet med 5 uketimer (fordelt på 2 timer norsk, 2 timer matematikk og 1 time engelsk).
• Fra i år ble det innført 2 timer med fysisk aktivitet.
• For 2010 har Regjeringen foreslått å øke timetallet med 1 time (valgfritt for kommunene) og innføre tilbud om 8 uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn.
• Ny rentekompensasjonsordning er innført fra og med 2009. I 2009 ble 3 mrd. kroner av rammen faset inn. I 2010 er det foreslått å fase inn 2 mrd. kroner.
• Fra 2005-06 har antall undervisningsårsverk økt med i overkant av 2 500. Antall lærere har økt med vel 4 000 i samme periode.
• Regjeringen har lagt til rette for at læremidlene i videregående opplæring skal være gratis.

Dette er noen veldig konkrete eksempler på ting som har kommet i gang – i tillegg ligger det en rekke planer og målsetninger om justeringer og forbedringer i de stortingsmeldingene vi har lagt frem. Sentrale stikkord er hele veien; tidlig innsats, mer kunnskap til alle, flere og bedre lærere, satsing på fellesskolen. Mye er alt i gang og jeg synes det er viktig å anerkjenne det. Det tar lang tid før endringer ”setter seg” og gir resultater for elevene. Men vi må hele tiden anerkjenne utfordringene som venter. Vi må bli enda bedre. Vi må gjøre enda mer. Vi skal lære av det som er gjort før og ta med det beste videre. Og vi skal la oss inspirere av hverandre.

Det gjøres veldig mye godt arbeid i den norske skolen:
Som Bjørnholt skole i Oslo, som satser på internasjonalt samarbeid. Eller som Sten-Tærud i Skedsmo, med sin heldagsskole. Vi skal også hente ideer fra verden der ute. Som Finland der de satser stort på tidlig innsats. Vi kan se framgang. I bygg. I utstyr. I timeantall. I antall lærere. Men vi er ennå ikke der vi skal være. Vi har mange utfordringer.

3. På lag med skolen - arbeidsro
Jeg har lyst til å understreke en ting spesielt når jeg er her på Utdanningsforbundets landsmøte: Vi ønsker å være på lag med skolen. Da vi overtok var det en skole i opprør, med konflikt med elever, foreldre og lærere på grunn av måten de nasjonale prøvene ble gjennomført på. Titusener boikottet prøvene under den forrige regjeringen. Selv om vi nå har flere prøver, har vi bedre prøver – og vi får det til med godt samarbeid (eller dialog, som Jonas ville kalt det!). Jeg har ikke hørt om noen som demonstrerer nå.

Å være på lag med skolen handler også om å gi skolen arbeidsro. Det kommer ingen store reformer som skal kaste om på alt. Tida for store eksperimenter er ikke nå. Vi vil ikke bruke utdanningspolitikken til en ideologisk lekegrind. Vi skal heller jobbe for å bedre kvaliteten innenfor den barnehagen og skoledagen som er. På lag med lærerne. Og da trenger vi flere av dem.

Vi lykkes ikke med våre mål om mer kvalitet om vi ikke lykkes med å styrke utdanningen, heve statusen og få på plass flere lærere og førskolelærere. Derfor satser vi på flere lærere og bedre lærere.

Det er gjennomført en barnehagerevolusjon de siste årene. Nå er det tid for å fokusere på kvaliteten i tilbudet. Stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen er hovedgrepet for å sikre god kvalitet i rekruttering av førskolelærere og økt andel med barnefaglig kompetanse. Vi er allerede i gang med første skritt på veien, og har økt antallet studieplasser på førskolelærerutdanningen allerede i år. Etter- og videreutdanning for førskolelærere, veiledning for alle nyutdannede og gjennomføring av tiltakene i kompetansestrategien for 2008-2010 er andre viktige virkemiddel. Flere og enda bedre førskolelærere er nøkkelen til kvalitet i barnehagen. I skolen har det blitt 4000 flere lærere de siste fire årene. I denne forsamlingen er dere selvsagt svært klar over at det ikke er tilstrekkelig. Det trengs flere. Selv om elevantallet har gått ned slik at det er flere lærere per elev enn før er det ikke nok. Foreldre skal være trygge på at ungene deres blir sett på skolen. At de får utfordring og oppfølging tilpasset den enkelte.

For å få flere lærere må vi ta bedre vare på de lærerne som er i skolen og vi må få inn flere nye. Da må vi bygge opp om lærerne og lærerens rolle.
Nå vil vi jobbe sammen med skolens folk, foreldre og lærere for å se hvordan vi kan øke lærertettheten. Vi vil ha flere lærere, og jeg vet at Helga Hjetland ga klar beskjed til regjeringen i sin åpningstale om at dette var et hovedkrav til oss i de neste fire årene.
Det er allerede satt i gang en rekke initiativ for å nå dette målet:

- Gjennom GNIST-samarbeidet jobber partene sammen for blant annet en storstilt rekrutteringskampanje til læreryrket.
- Denne høsten er det opprettet 1000 nye studieplasser for lærerstudiet.
- Rekrutteringskampanjen har sørget for rekordhøye søkertall til lærerutdanning.

I den politiske plattformen for regjeringen sier vi at vi skal ”legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole”. En slik nasjonal norm vil være viktig for å gi den individuelle oppfølgingen dere vet er så viktig. I tiden fremover vil vi jobbe med hvordan en slik endring i loven skal se ut, og her er jeg helt sikker på at også dere har tanker og vil komme med innspill og synspunkter.

Vi vil også ha bedre lærere. Og med det mener jeg lærere som settes enda bedre faglig i stand til å gjøre jobben sin.

- Derfor har vi lagt frem opplegg for en ny lærerutdanning
- Derfor har vi startet opp rektorutdanning

Og derfor har vi lagt opp til at det skal settes i gang et varig system for etter- og videreutdanning. Dette vet jeg også at er et viktig krav fra dere som også ble formidlet ved åpningen av dette landsmøtet. Regjeringen har høye ambisjoner for lærerutdanningen og lærerprofesjonen. Målet er å styrke skolens faglige plattform og læreryrkets anseelse. En krevende og relevant lærerutdanning, et varig system for en effektiv videreutdanning av høy kvalitet, klarere forventninger til hva lærerkompetansen skal være, flere veier inn i læreryrket, tydeligere ledere som tar aktivt ansvar for utviklingen i skolen og raskere implementering av ny praksisrelevant kunnskap er viktige elementer i lærersatsingen. Dette har vi en felles oppfatning om, og det ligger til grunn for partnerskapet vi har inngått med dere.

Så vil jeg love en ting til nå når jeg er her hos Utdanningsforbundet: Vi skal snakke pent om førskolelærerne og lærerne.
Vi skal ha debatt om skolen, men vi skal føre den på en måte som styrker respekten og statusen for læreryrket, ikke det motsatte. Det kan til tider virke som om den politiske debatten først og fremst er et NM i elendighetsbeskrivelse. Det samme gjelder en del av det som sies om norske lærere. Det må vi få en slutt på. For det er ikke en riktig beskrivelse. Vi har mange svært gode lærere i norsk skole. Dere er våre medspillere og man skal snakke pent om de man er på lag med.

4. Alle skal med – kamp mot frafall
Noe av det flotteste med Norge er at unger med ulik bakgrunn sitter i samme klasserom, uavhengig av hvor foreldrene er fra eller hva de tjener. Vi ønsker en skole der ungene til renholdsarbeideren og direktøren sitter på samme pultrekke og leker i samme skolegård. Vi tror nemlig at det gir et samfunn der også ungen til renholdsarbeideren kan bli direktør en gang i framtiden! Derfor er det å styrke og bevare fellesskolen så viktig. Vi lever godt med noen private supplementskoler – og det er riktig og viktig med en løpende debatt om omfang, form og innhold i disse, men det er den offentlige skolen der det store flertallet går som krever vår oppmerksomhet og innsats.

Arbeiderpartiet gikk til valg på et budskap om at alle skal med. Det gjelder spesielt for skolen. Vi kan ikke leve med at unger går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne og vi kan ikke leve med at en av tre faller ut av videregående skole. I dagens samfunn vet vi at om alle skal med, må de ha den nødvendige kunnskapen og utdanningen.
Derfor er frafall alvorlig for den enkelte fordi det i framtida ikke vil være jobber igjen for de som ikke har noe utdannelse. Det er alvorlig for landet vårt fordi vi trenger at alle bidrar, vi trenger snekkere, mekanikere, helsearbeidere og folk som kan regne.

Og så er det alvorlig fordi hvis vi ikke klarer å stoppe frafallet klarer vi ikke å nå mange av de andre målene vi har, som å bekjempe fattigdom eller få til god integrering.

Derfor må vi sørge for at flere fullfører skolen. I dag er det som om det er et digert hull i gulvet på skolen, der alle hver dag må balansere seg forbi, og hvor altfor mange ramler nedi. Dette hullet må vi tette.

Jeg tror det handler om flere ting:

a) Tidlig innsats – i barnehage og skole
For det første er det et mål at flest mulig barn går i barnehage. Forskningsrapporter viser at barn som har gått i barnehage gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har det. Barnehagen er en viktig arena for språkopplæring, for sosialisering – og det gir mulighet for å følge opp barn med ekstra læreutfordringer allerede fra førskolealder.

Det har vært riktig å prioritere utbygging av barnehageplasser, slik at alle som ønsker det får tilgang til barnehage. Nå har vi nådd full barnehagedekning og det er jeg veldig stolt av. Samtidig har det gitt oss en utfordring med å få på plass nok fagpersonell. Derfor er neste satsing et kvalitetsløft i barnehagen.

For det andre har vi ventet altfor lenge med å sette inn tiltak for de som sliter i skolen. Læreren vet det fra første klasse, mens ekstrahjelpen kommer på ungdomsskolen. Dette skal vi nå snu. Prosessen fra læreren ser at noen har behov for ekstra oppfølging til man får disse ressursene må gjøres enklere, og mentaliteten må endres, fra en ”det går nok bra til slutt”-holdning, til en holdning om at det er viktig at alle sikres muligheten til å henge med fra dag én.

b) Leksehjelp
En ny studie fra NOVA viser at det er betydelig sammenheng mellom leksehjelp hjemmefra og skoleprestasjoner (NOVA Notat 7/09). Det er for store forskjeller mellom elever som kommer fra hjem der det er tilgang på bøker og internett og der foreldre eller andre voksne kan hjelpe og der det ikke er noen hjelp å få. Derfor må vi lage ordninger som gjør at alle kan få tilgang til leksehjelp. Det arbeidet er vi i gang med. I budsjettet for neste år er det lagt opp til en time gratis SFO hver dag for elever i 1-4. klasse, der leksehjelp blir en viktig komponent i dagen.

c) Tettere oppfølging
Innsats nytter. Jeg har i det siste besøkt flere skoler der frafall har vært en utfordring, men der de med aktiv innsats, nye tiltak og tett oppfølging av den enkelte elev har klart å stoppe en negativ trend. På Stovner videregående skole i Oslo har de på få år økt andelen som fullfører skolen fra 55 prosent til 84 prosent på studiespesialiserende (allmennfaglig) utdanningsprogram og fra 74 prosent til 87 prosent på yrkesfag. Vi skal lære av de som har prøvd og som har fått det til, og bruke den kunnskapen videre.
Regjeringen vil styrke arbeidet mot frafall. I St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja skisseres flere mulige tiltak for å møte disse utfordringene. Tiltakene kan kort oppsummeres slik:

• Mer praksis, mer relevans og økt fleksibilitet.
• På ungdomstrinnet – alle elever må oppleve motivasjon og mestring.
• Elevene må få utfordringer slik at de kan oppdage og videreutvikle sine evner – og få lyst til å lære mer.

Utfordringer nå
Det er tre hovedmål for politikken vår:
• Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.
• Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan anerkjennes for videre studier eller arbeid.
• Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

Det er stor oppmerksomhet om kvaliteten i grunnopplæringen. Stortinget har ved flere anledninger behandlet utfordringene i norsk skole, blant annet i kvalitetsmeldingen og i meldingen om tidlig innsats.

Kvaliteten er ikke god nok på viktige områder. Det er alvorlig at elevenes kunnskaper og ferdigheter til dels er svake, samtidig som kravene til kompetanse i samfunnet øker.

På ungdomstrinnet er det mange som mentalt faller fra. Opplæringen gir i for liten grad mestringsopplevelser, og elevene mister motivasjon og lærelyst.

Jeg vet at vi på mange områder har felles syn på hva den gode norske skolen skal være. Dere er sterke forsvarere av en felles skole, der alle barn uavhengig av bakgrunn får en god utdanning.

Jeg er opptatt av at dere fortsatt må være en synlig aktør i debatten om hva som er kvalitet i skolen. Hvordan vi skaper den. Hvordan vi sikrer den.

Jeg vet at dere føler at lærerhverdagen nå i alt for stor grad består av rapporteringer og papirarbeid som tar tiden fra undervisningen. Dette er mye av bakgrunnen for at vi sier at vi vil ”avbyråkratisere” læreryrket. Men jeg vet også at dere forstår at for å vite hvordan det står til med norsk skole, trenger vi dokumentasjon. For at elever og foreldre skal kunne vite hvordan det står til med den enkelte elevs kunnskaper trenger de dokumentasjon og tilbakemeldinger. Derfor trenger vi dere på banen, for å bidra til at vi får denne kunnskapen om kunnskapen på en best mulig måte.

Jeg er også sikker på at dere som er ute i skolen hver dag har en rekke synspunkter på hvordan vi bedre kan sikre alle elever mestringsopplevelser i skolehverdagen. Hvordan kan vi samtidig nå målsetningene om at alle elever skal få med seg de grunnleggende ferdighetene vi vet at de trenger for å klare seg godt videre, og målsetningen om at de hver for seg skal få utvikle sine sterkeste sider og det de lykkes best med.

Dette er viktige utfordringer. Vi har et felles ansvar. Førskolelærere og lærere for å inspirere og motivere til læring. Foreldre for å følge med og følge opp. Kommune, stat og regjering for å støtte opp og legge til rette for det arbeidet som gjøres i barnehage og skole.

Vi lykkes bare om vi gjør dette sammen.

5. Avslutning
Noe av det som gjør at Norge lykkes så bra i internasjonal konkurranse er at vi har et høyt utdannet folk. Vi har mange med mye kompetanse. På samme måte som vi er gode i enkelte idrettsgrener vi egentlig er altfor få til å hevde oss i, har vi for eksempel noen av verdens fremste ingeniører og krafteksperter. Det er ikke mange internasjonalt kjente nordmenn, men navnet Ole Gunnar Solskjær vil vekke gjenkjennende nikk på mange språk. Fordi vi gir alle sjansen, løfter vi alle, men vi lager også springbrett for talentene.

På Lillehammer ble vi jo best i verden. Små land med små ressurser kan altså bli både gode og best når vi øver, trener og når nasjonale og kulturelle forutsetninger er til stede. Alt dette skaper vi selv.

I idretten ligger de gode resultatene i et spennende krysspunkt mellom tradisjon og fornyelse. Vi vinner som regel der vi pleier å vinne, men vi vinner ikke fordi vi pleier det. Vi vinner fordi vi også fornyer oss. Det gjelder på de fleste områder, men det er ofte tydeligere og mer synlig i idretten enn andre på områder.

Det samme gjelder for utdanningsløpet. Vi må øve og trene, og vi må skape de omgivelser som skal til for å lykkes. (Og så gjelder det aldri å gi seg. Oddvar Brå ble jo verdensmester selv om han brakk staven…)

Denne regjeringen tror på lagspill. Vi er på samme lag og jobber for samme mål. Jeg er veldig glad for å ha et samfunn med sterke organisasjoner i arbeidslivet. Det gjelder også i utdanningssektoren. I mitt parti er vi glad for å ha en sterk fagbevegelse. Det gjelder selvsagt også for utdanningsområdet. Derfor er jeg glad for at utdanningsforbundet er den kraften det er innenfor barnehage og skole. Fordi dere gir gode faglige innspill. Men like mye fordi et organisert arbeidsliv med ansvarlige organisasjoner er et ubetinget gode for et samfunn. Trepartsamarbeidet med sterke og ansvarlige organisasjoner og en aktiv stat er en avgjørende brikke i det vi kaller den norske modellen – og vi vet at når vi myndighetene og partene setter oss felles mål, så er sjansen mye større for at vi lykkes og får til resultater. Det har vi sett i kampen mot ledigheten. Det har vi sett i arbeidet med nytt pensjonssystem.

Nå står vi overfor nye, felles utfordringer. Vi må ha felles innsats for å redusere det stigende sykefraværet. Vi trenger felles innsats for å verne om arbeidsmiljøloven. Og vi trenger det i arbeidet for likelønn. For oss er likelønn og utjevning av lønnsforskjeller viktige mål for inntektspolitikken. Vi er beredt til å gå inn i en dialog med partene om dette.
Men det er en klinkende klar forutsetning at partene er klare til å prioritere. De gruppene som ikke løftes må være inneforstått med at de ikke skal kompenseres i neste runde. At det skal føre til varig ending i relativ lønn. Det er også likelønnskomisjonen helt klare på. Hvis ikke fører det bare til høyere lønnsvekst for alle. Det går ikke.

En veldig viktig pilar i velferdssamfunnet vårt er den norske modellen for lønnsfastsettelse, hvor tariffområdene innenfor konkurranseutsatt sektor forhandler først, og dermed bidrar til at vi får rammer som ikke svekker den konkurranseutsatte virksomheten vår over tid. For det vil vi alle tape på – ikke minst offentlig sektor. Den modellen skal vi holde fast på. Men skal vi få til likelønn, er det ikke de totale rammene som er det viktige, men fordelingen. Den eneste måten for å oppnå resultater er at partene må komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres. Og de må utforme mekanismer for å sikre at utjevningen blir varig. Det blir ingen enkel jobb, men det er nødt til å være partenes ansvar. Gjør dere det, vil vi spille på lag. Jeg er glad for Helgas positive signaler i så måte i sin åpningstale.

Helt avslutningsvis vil jeg takke Helga for veldig godt samarbeid. Du har vært en klar, synlig, tydelig og krevende leder. En sterk røst i utdannings-Norge gjennom mange, mange år.
Og jeg vil gratulere Mimi (Bjerkestrand), Haldis (Holst) (velges som hhv leder og nestleder tirsdag. og Ragnhild (Lied – 2. nestleder), og ser fram til godt samarbeid.
Lykke til med landsmøtet og takk for oppmerksomheten!

Publisert 04.11.2009