President,

Den trettende oktober la daværende Finansminister Kristin Halvorsen frem statsbudsjettet for 2010.

Statsbudsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen og bidrar med gode virkemidler i møtet med økende arbeidsledighet også neste år.

Jeg kan ikke tenke meg noen annen oppgave som er viktigere enn å sørge for at flest mulig har en jobb å gå til hver dag. Og for norske arbeidsplasser, er ikke noe tiltak viktigere enn orden i økonomien.

At et bredt velferdssystem er viktig for fremtidig vekst er også godt dokumentert. Det er simpelthen ikke riktig at en omfattende skattefinansiert velferdsstat hemmer økonomisk vekst, slik man kan få inntrykk av fra enkelte. Innenfor rammen av oljepengebruk og et uendret skattenivå har Regjeringen prioritert å styrke fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage - i tillegg til viktige investeringer i veier, jernbane, forskning og miljøretta tiltak.

Jeg er overbevist om at Norges omfattende felleskapsbaserte, velferdssektor er noe av årsaken til at det økonomiske tilbakeslaget ikke har rammet Norge på samme måte som andre land.

President,

La meg gi noen andre eksempler på hva flertallet i komiteen støtter av gode forslag fra regjeringens budsjettforslag:

Kunnskap er viktig for fremtiden. De norske skolebarna skal få bedre læringsvilkår. I statsbudsjettet foreslår derfor Regjeringspartiene å øke undervisningstimetallet i skolen med én uketime, fordelt på 1.-7. trinn, og at det innføres et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp.

Kommunene står for en stor andel av velferdsproduksjonen. Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens samlede inntekter reelt med om lag 8 milliarder kroner. Helseforetakene styrkes for å øke aktiviteten. Ventelistene skal reduseres og norsk helsevesen skal samhandle bedre. Regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 milliard kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Kriminaliteten skal bekjempes og politi- og påtalemyndighet får økt bevilgninger med 1,3 milliarder.

Regjeringspartiene er opptatt av gode vilkår for næringslivet og foreslår mange tiltak for å fremme dette i budsjettet. Blant annet er statsbudsjettet for 2010 det største noensinne når det gjelder forskning. Norge er et godt land å drive næringsliv i, og Regjeringens næringspolitikk de siste 4 årene har gitt gode resultater. Vi har hatt sterkere vekst de siste årene enn for eksempel EU-gjennomsnittet, og norske bedrifter er konkurransedyktige i et globalt marked.

Vi som bor i Norge er privilegert, og har et helt unikt utgangspunkt i forhold til de fleste andre land. Det er derfor viktig at vi viser solidaritet med de andre og også tar ansvar når det gjelder klimatrusselen. Regjeringspartiene foreslår å øke bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland med om lag 650 millioner kroner. Til ulike tiltak for CO2-håndtering foreslås det bevilget nesten 3,5 milliarder kroner - som er nær 1,6 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett 2009. Regjeringen følger også opp den klare prioriteringen av fattige land, og for 2010 kommer andelen av vår bistand opp i 1,09 prosent av anslått BNI.

Vi vil ha et mer rettferdig skattesystem, som fremmer sysselsetting, sikrer inntekter til fellesskapet og utjevner inntektsforskjeller. Da vi overtok i 2005 hadde formuesskatten betydelige svakheter og mange smutthull. Dette har vi gjort mye med i tidligere budsjetter. I budsjettet for 2010 fortsetter vi dette arbeidet. Flertallet i komiteen støtter forslagene om nye verdsettingsregler for boligverdi, slik at alle boliger skal ha beskattes likere og mer rettferdig. Samtidig støtter en enstemmig komite at bunnfradraget i formuesskatten økes betydelig, fra 470 000 kroner til 700 000 kroner. Forslaget gir en samlet netto lettelse på 760 millioner kroner, og gjør at 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt vil få skattelette.

President,

Selv om det er en enstemmig komité som støtter den store økningen av bunnfradragene, må det være lov å spørre: hvem hadde trodd at det ville en Arbeiderparti-ledet regjeringen som langt på vei fjernet, eller reduserte formueskatten for vanlige lønnstakere, pensjonister og mange småbedriftseiere?

Norge har foreløpig kommet seg gjennom finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet. Dette skal vi være stolte av. Det er nå klare tegn til at den økonomiske aktiviteten er på vei oppover igjen, etter en svært svak utvikling mot slutten av 2008 og inn i 2009. I går kom det nye arbeidsledighetstall fra Statistisk sentralbyrå. De viste at arbeidsledigheten har holdt seg stabil de siste tre månedene. Det er gode nyheter. Likevel er det slik at den anslåtte veksten i bruttonasjonalprodukt for 2010 er lavere enn trendveksten i økonomien, og Finansdepartementets prognoser viser at arbeidsledigheten ventes å øke også fra i år til neste år. Norsk økonomi preges med andre ord fortsatt av det økonomiske tilbakeslaget, og usikkerheten er fremdeles stor både i Norge og internasjonalt. Regjeringen har derfor funnet det riktig å legge opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010. Dette støttes av flertallet i komiteen.

Arbeid til alle er jobb nummer 1. Og selv om vi har mye lavere ledighet enn våre naboer, har vi ikke tenkt å sitte stille og se på at ledigheten øker i 2010. Med dette som utgangspunkt, er oljepengebruken neste år, godt begrunnet, president.

Men bruk av oljepenger er en fin balansegang. Jeg mener regjeringen har funnet balansegangen. Handlingsrommet vi skaffet oss gjennom å holde igjen i gode tider, bruker vi nå til å møte økende arbeidsledighet og lavere vekst.

Men når veksten og sysselsettingen tar seg opp igjen, må vi igjen være klare for å ta ned pengebruken. Vi må da gradvis bevege oss tilbake til 4-prosentbanen for avkastningen i oljefondet.

Vi har vist vi har klart å stramme inn på pengebruken tidligere. Men dette kommer til å bli krevende, og jeg vil utfordre hele det politiske og organisatoriske Norge til å delta i dette arbeidet på en konstruktiv måte.

For det må til - Av hensyn til norske arbeidsplasser.

Fortjent eller ufortjent. Et punkt i innstillingen fra finanskomiteen har fått mer oppmerksomhet enn det meste; nemlig Regjeringens forslag om å ilegge autodieselavgift på biodiesel. Forslaget går ut på å innføre halv avgift på biodiesel i 2010, og full avgift fra 2011. Det er flere grunner til at vi mener dette er riktig.

Jeg har arbeidet med avgifter i flere år. De kommer aldri til å bli populære. Men de må til. Drivstoffavgifter skaffer fellesskapet 16 milliarder kroner i året og er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale – ikke fellesskapet. Vi trenger alle pengene til mange gode forslag i årene som kommer.

Samtidig pågår det også en debatt internasjonalt om hvor miljøvennlig og bærekraftig biodrivstoff er. FN ga nettopp ut en rapport om dette som viser at ikke all biodrivstoff er klimavennlig. Nå har også seks miljøorganisasjoner i Brussel lagt frem rapporten «Biofuels - handle with care». Organisasjonene er alvorlig bekymret for negative effekter av satsing på biodrivstoff og tviler på hvor stor klimagevinsten faktisk vil bli.

Etter mitt syn, finnes det bra og dårlig biodrivstoff. Derfor er det helt riktig når regjeringen nå varsler at et økt omsetningspåbud av biodrivstoff skal ledsages av klare regler og produktstandarder for hva slags biodrivstoff som skal være omsettbart i Norge.

Men uansett hvordan vi snur og vender på dette spørsmålet, er det etter mitt syn feil prioritering å subsidiere biltrafikk gjennom avgiftslettelser som på sikt gir kan gi inntektstap på milliarder. Dette er penger vi trenger til ulike klima- og miljøtiltak som kan gi enda bedre effekt, for eksempel jernbane, sykkelstier eller testsenteret for Co2- fangst på Mongstad.

Derimot mener vi det er riktig og viktig at Staten bidrar til å utvikle2.-og 3.generasjons biodiesel, - som er bærekraftig, miljøvennlig og fremtidsretta - heller enn å gi avgiftsfritak på all biodiesel.

Det gjør vi ved å gi utviklingsstøtte til bedrifter som utvikler og kommersialiserer disse formene for biodrivstoff. En ny ordning i Innovasjon Norge får 140 millioner kroner til bl.a. å bruke på tiltak som dette. Samtidig vil vi også, som nevnt tidligere, støtte et økt omsetningspåbud for biodrivstoff.

Slik sikrer vi et omfattende marked for omsetning av biodrivstoff - som oppfyller kriterier for bærekraftighet og klimagevinst.

Oppsummert, President. Avgift eller ikke avgift på biodiesel, har vært et krevende spørsmål for mange. Det skal vi ha respekt for. Men jeg mener at vi gjennom behandlingen av saken og våre forslag oppnår tre viktige ting:

1. Vi sikrer et betydelig marked for biodrivstoff i Norge.

2. Vi sikrer oss at vi kun støtter opp under klimavennlig drivstoff, og

3. Vi sikrer oss at vi ikke uthuler skatte- og avgiftssystemet, og de inntektene vi trenger til fellesskapet.

Vi står nå foran strammere økonomiske tider av hensyn til norske arbeidsplasser. Og fortsatt er det mange uløste oppgaver i det norske samfunnet.

Jeg er derfor helt sikker på at vi vil trenge hver eneste skatte- og avgiftskrone både fra biltrafikken og andre sektorer i årene som kommer.

President,

Budsjettet for 2010 er et budsjett som er godt tilpasset den økonomiske situasjonen og rustet til å redusere arbeidsledigheten. Dette gir oss et solid grunnlag for å lede landet trygt inn i, og gjennom, året som kommer.