Kjære venner!

Gratulerer med dagen. Og tusen takk for invitasjonen hit til Molde

Slagordet for årets første mai-markeringer, er ”samarbeid for arbeid”.

Det kan i grunnen stå som hovedoverskrift for det Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen har holdt på med i alle de 120 årene vi har markert denne dagen - men det har et høyst aktuelt budskap om hva som vil bli viktig i årene framover.

Skal vi klare å bevare og videreutvikle det velferdssamfunnet vi har i landet vårt er nemlig arbeid det aller mest sentrale stikkordet.

Vi lever nemlig ikke av penger. Vi lever av hverandres arbeid.

Verdier skapes gjennom arbeid. For hjemmemarkedet så vel som for eksport, ulønnet så vel som lønnet arbeid. Det avgjørende er at det dekkes behov og ønsker i samfunnet. Vi trenger både industriarbeideren og barnehageassistenten, både turistguiden og skattejuristen, både fiskeren og forskeren. Alle skaper verdier. Alle bidrar til at vi får det bedre. Alle trengs for å øke velferden.

Derfor mine venner, vil jeg advare mot det spøkelset som nå går igjennom Europa.

I Hellas er arbeidsledigheten stigende måned for måned. Ungdomsledigheten er nå i april på hele 30%.

I Spania er situasjonen enda vanskeligere. Nesten en million arbeidstakere mistet jobben i 2008. 800 000 til i 2009. Ledigheten er på nesten 20%, og for ungdom er den over 40%.

Dette er svært, svært alvorlig. For hva slags start i livet er det vi gir ungdom, når nesten halvparten går rett ut i ledighet? Når de må sette ”starten av livet” på hold? Når de ikke får brukt utdanninga si?

Den høye arbeidsledigheten i Europa er i sannhet et spøkelse. Og en enorm utfordring for regjeringene over hele Europa. Spøkelset heter fattigdom, følelsen av mindreverdighet.

Ingen ting er mer kraftfullt for å bekjempe forskjeller enn arbeid til alle. Ingen ting er mer effektivt for et inkluderende samfunn enn å få folk i jobb.

Ingen ting har betydd mer for likestilling enn kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Ingen ting gir oss sterkere rygg til å bære framtidens velferdsutfordringer enn arbeid.

Arbeid har enorm verdi for den enkelte, og det er selve kjernen i verdiskapingen og velferdssamfunnet vårt.

Derfor har A’en i Arbeiderpartiet alltid stått for arbeid. Arbeidsledigheten er vår store fiende. For arbeid er nøkkelen til så mange av våre mål.

Arbeid til alle er fortsatt jobb nummer én!

Sikre arbeidsplassene

Frykten for høy arbeidsløshet også i Norge var årsaken til at det allerede fra høsten 2008 ble satt inn massive tiltak for å bekjempe virkningene av finanskrisen. Dette kunne vi gjøre fordi vi hadde spart opp penger i gode tider. Og vi fikk resultater. Aktiviteten i vår økonomi har falt mindre og har kommet seg raskere enn hos våre handelspartnere. Arbeidsledigheten er i overkant av 3 pst. og er dermed lavere nå enn den i gjennomsnitt har vært i Norge de siste 20 årene.

Så langt har vi kommet oss gjennom krisen med Europas laveste arbeidsledighet. Men det vil være et alvorlig feilgrep å tro at faren er over. Vi er en del av en internasjonal økonomi, og vi påvirkes.

Maritim sektor

Akkurat nå vet vi at spesielt maritim sektor er inne i en tøff periode. Etter planen skulle 6000 nye skip bli bygd på verdensbasis i 2009. Resultatet ble 600. Vi har ikke hatt en nedgang på 90% i Norge, men de dårlige tidene merkes godt også her. En del av kontraktene som ble inngått før krisa slo til, fullføres nå, eller ble sluttført i 2009. Derfor er det først nå en virkelig begynner å merke at ordrebøkene har blitt tomme.

Jeg har tidligere i vår tatt til orde for at Arbeiderpartiet må bli enda bedre til å se utfordringene for kystsamfunnene våre på Sør- og Vestlandet. Ikke minst må vi kjenne verdien av at Norge har en sterk eksportrettet industri. Vi skal dele godene rettferdig. Men vi må også sikre at verdier kommer inn i felleskassa. Arbeid og industri, og ikke minst den maritime sektoren er da avgjørende.

I flere av kommunene i Møre og Romsdal er mer enn halvparten av de ansatte i kommunens næringsliv, tilknyttet maritim sektor. Her i Molde har vi Glamox med nærmere 300 ansatte og hvor halve produksjonen av lysarmaturer går til skip og oljeinstallasjoner. Brunvoll som er en nesten like stor arbeidsplass produserer propeller og trustere til skip. Vi har Oshaug med rundt 100 ansatte. Når vi vet at 17 av 29 verft totalt står uten ordre fra nyttår, vet vi at Nord-Vestlandet blir særlig hardt rammet.

Maritim sektor er vant til at markedet svinger. I nedgangstider må en tenke langsiktig. Bygge kompetanse. Drive med innovasjon. Finne nye forretningsområder. Kan en gå inn i offshore vindkraft? Fornybar energi? Jobber en slik, kan en hindre permitteringer, men også stå sterkt i konkurransen når markedet tar seg opp igjen.

Regjeringens nylig framlagte pakke for maritim sektor er nettopp for å stimulere til slikt arbeid: Økt låneramme fra Innovasjon Norge. Bedre støtteordninger for små og mellomstore eksportrettete bedrifter. Økt ramme for GIEKs garantiordning. Og fem nye maritime industriinkubatorer gjennom SIVA, bl.a. er Ulsteinvik og Haram aktuelle for dette. Alt dette bidrar til å holde hjulene i gang, stimulere til nytenkning, gode omstillinger og styrke kritisk kompetanse.

Og husk: Nordmenn har levd av havet i flere tusen år. Vi er et av ytterst få land som sitter på kompetanse i verdensklasse i alle deler av maritim sektor. Utstyr, tjenesteyting, verft og rederivirksomhet. Og maritim sektor er selvsagt sterkt knyttet til både fisk og petroleumsnæringen.

Det er viktig for nasjonen å ta vare på våre sterke maritime tradisjoner!

Se utfordringene og svare på dem – Norge som ett kraftrike

Denne vinteren har mange opplevd at det dumper en strømregning ned i postkassa som er mer enn dobbelt så høy enn man er vant til. Da er det mange som kommer i en veldig vanskelig situasjon. Mange sliter med å få betalt regningene.

Jeg forstår veldig godt at det oppleves urimelig at dere her i fylket skal måtte betale en høy pris – når årsaken er at det produseres milliardverdier i ulike kraftkrevende virksomheter her i området.

De forskjellene vi har sett på strømpris i landet denne vinteren er rett og slett ikke akseptable. Sånn skal det ikke være.

Her i fylket vet vi at også en rekke arbeidsplasser er helt avhengig av lave kraftpriser for å kunne opprettholde produksjon. Mange har blitt rammet når produksjonen stenger på grunn av kraftsituasjonen.

I et land som Norge er kraft og energi en helt nødvendig vare. Uten strøm fungerer ikke samfunnet.

Derfor gjøres det også mye. Under den rødgrønne regjeringen er det gjennom Enova-støtte og nye vannkraftkonsesjoner lagt grunnlag for utbygginger og energitiltak på nesten 12 Twh. I kraftutbygging, fjernvarme og energieffektivisering. Det er ganske mye. Det tilsvarer 18 Altakraftverk – eller strøm nok til over en halv million husstander. Men det er ikke nok. Og det løser ikke problemene med at strømmen er skjevt fordelt.

Derfor trengs det også bedre overføringskapasitet. Vi trenger bedre kraftlinjer og flere kraftlinjer. Dette er konfliktfylte saker. Vi må gjøre det så skånsomt som mulig.

Når du bygger et vannkraftverk, så er det ikke selve kraftverket som vekker de sterkeste debattene. Det er kraftlinjen som må bygges etterpå. Jeg forstår godt at folk reagerer på å få store kraftlinjer over hodet. Det er antakeligvis den prisen vi må betale for å ha kraft overalt i dette landet.

Regjeringen jobber nå med løsninger for å frakte strøm mellom Vestlandet og Midt-Norge. De neste ti årene må vi investere flere titalls milliarder kroner i sentralnettet. Det er dette som er kraftnettets E6. Også i det regionale nettet må det investeres ytterligere milliarder.

Dette er ikke gjort over natta. Men for å sikre folk strøm og for å sikre arbeidsplasser er vi kort og godt nødt til å kunne overføre mer strøm. Nå har Norge fem prisområder på strøm. Det er fire for mye. Skal vi løse disse problemene må vi gjøre Norge til ett energirike.

Trygghet og gode helsetjenester

Kjære alle sammen:

Følelsen av trygghet er en helt grunnleggende del av velferden for enkeltmennesket. Det er hovedgrunnen til at alle diskusjoner knyttet til sykehus og sykehusstruktur vekker så sterke følelser.

Når en blir syk er det èn ting som er viktig: Å få best mulig behandling. Helsevesenet i Norge er langt fra perfekt. Derfor må vi forbedre det. Bedre helsetilbud er alltid fokuset.

De siste årene har vi fått flere nye sykehus med fantastisk kvalitet i landet vårt. Nye Akershus universitetssykehus (AHUS), som er av de mest moderne og teknisk avanserte sykehusene vi har. I Trondheim har vi St. Olavs Hospital. Det blir ny barneavdeling i Ålesund.

Vi er i gang i Bodø, og starter i høst i Vesterålen.

I tillegg skal vi bygge nytt sykehus her i fylket.

Vi bygger opp flotte og teknisk avanserte sykehus som vil gi den enkelte av oss et bedre tilbud.

For samfunnet endrer seg.

Teknologien endrer seg.

Infrastrukturen endrer seg.

Vi vil alle ha best mulig behandling. Det gjør behandling stadig mer spesialisert.

For kjære venner: I dag kan vi kurere sykdommer vi ikke kunne gjøre noe med tidligere. Ny teknologi gir oss enorme muligheter. Men denne teknologien er svært spesialisert. Og de som behandler sykdommene er spesialister.

Et godt eksempel er hjerneslag. 15-16 000 rammes hver år, og prognosene for hvordan det går med dem er svært avhengig av rett behandling. Muligheten for å bli bra øker dramatisk hvis man behandles ved at man henter ut blodproppen med en spesiell hake, men dette trenger nøye diagnostisering for å finne pasientens blodpropp.

Det sier seg selv at disse behandlingene ikke kan gis overalt. Men jeg er ganske sikker på at de som rammes av dette, vil foretrekke å reise et stykke med ambulanse eller helikopter for å få denne behandlingen fremfor å få en annen type behandling på nærsykehuset.

Derfor har vi slått klart fast i Soria Moria-erklæringen at vi må ha en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene. At noen må gjøre andre oppgaver enn i dag. Ikke for å spare penger. Men for å bidra til bedre fagmiljøer med spisskompetanse og gi et enda bedre helsetilbud. Du skal være trygg på at du får best mulig behandling når du blir syk.

I framtidas helse-Norge skal vi også sette kommunene i stand til å gjøre en bedre jobb på forebygging for å sørge for at folk slipper å bli syke. Og så skal vi ha høyt spesialiserte sykehus som sørger for at de som er blitt syke får den best mulige behandlingen.

Jeg vet at dette spørsmålet slett ikke er enkelt her i fylket. Derfor skal vi ha gode prosesser for å sørge for at vi kommer frem til de gode og riktige vedtakene. Som sikrer folks trygghet, og som sikrer de beste sykehusene.

Dere vet ganske sikkert alle her at Helseministeren har bedt om at det utredes flere ulike løsninger for den fremtidige sykehusstrukturen i Helse Nordmøre og Romsdal, både et felles lokalsykehus for Molde og Kristiansund, og en videreføring av dagens to sykehus. Hun har samtidig gjort det klart at det er uaktuelt å endre funksjonsdelingen før utredningen er ferdig. 

Jeg vet hvor viktig denne saken er – og at det er forventet at Arbeiderpartiet og Regjeringen fører den frem til en god løsning. Det ansvaret tar vi.

Høyrebølge

Jeg har tenkt å bruke lite tid i dag til å snakke om våre politiske motstandere.

Det betyr ikke at jeg ikke følger med dem i øyekroken.

Høyre og Frp har for tiden rent flertall på enkelte meningsmålinger. De to partiene til sammen er langt større enn under den verste Høyrebølgen på 80-tallet! Kommer de til makta, vil det bety at samfunnet dras i en helt annen samfunnsretning.

Vi vil kanskje ikke merke det over natta.

Men gjennom høyresidens politikk beveger vi oss sakte men sikkert i retning av å bygge ned velferdsstaten. Gjennom litt mer skattekutt, litt flere privatskoler, litt flere private helsetilbud, litt kutt i de offentlige tilbudene, litt større egenandeler.

Uten at man helt ser det på ferden kommer man sakte men sikkert inn i et system der lommeboka avgjør mer og mer hva slags tilbud man kan kjøpe seg. Og der fellesskapsgodene som de aller fleste av oss slutter opp om i dag blir dårligere. Da velges de bort av de som har råd til det, og den to-delte velferdsstaten er et faktum.

Dit skal vi ikke komme. Derfor må vi møte høyresiden ved å snakke om våre løsninger. Hvor vi vil. Og sørge for å tvinge dem til å debattere hva som er de store samfunnsoppgavene. De ulike løsningene. Sørge for at de viser korta. De vil gi skattekutt – det betyr mindre til velferd. Det dreier seg rett og slett om valg av samfunnsretning.

Bygge framtida

Første mai er nemlig også en dag for å se framover. Arbeiderpartiet og Arbeiderbevegelsen har alltid sett framover. Satt oss djerve mål.

8 timers dagen. Kvinnefrigjøring. Oppbyggingen av folketrygden.

Det skal vi fortsette med.

Sosialdemokratiet skal være trygt og forutsigbart – ja. Det er ingen krise om vi er litt kjedelige heller. Men det er grunnleggende viktig at vi alltid er aktuelle. At vi tar de nødvendige debattene.

At vi ser hvilke utviklingstrekk som blir viktige før de er der, og har de politiske løsningene som vil sikre de verdiene som er viktige for oss for framtida.

Mange steder i Europa har sosialdemokratiet tapt den politiske dagsorden. De har ikke klart å stille de riktige spørsmålene, og heller ikke gitt de svarene folk forventer.

Alle beslutninger vi tar i dag har betydning for hvordan landet vårt vil se ut om 20 år. Hvis vi bare ser enkeltsakene er det fare for at vi tar beslutninger som i sum fører oss ut på ville veier. Som i sum pådrar oss utgifter vi ikke kan bære. Som i sum gjør at vi ikke klarer å skape de verdiene vi må i framtida. Kommende generasjoner vil da måtte bære byrdene. Betale regninga.

Derfor må vi ha et helhetlig fokus, og vi må ha fokus på det som er viktig. Med all respekt for norsk politisk debatt: dette siste er det ikke alltid vi er like gode på.

Og med all respekt for norske medier og redaktører: Det er ikke alltid de er like gode på det de heller. Denne uka – dagen etter at den historiske avtalen om delelinjen i Barentshavet var inngått – valgte Norges største avis å slå opp en sms fra en sokneprest med krigstyper. Den historiske avtalen som vil være viktig i generasjoner framover var faktisk ikke nevnt på forsiden.

Odvar Norli har sagt: ”store problemer og små politikere kan aldri gå godt i hop”. Han har rett. Det finnes ikke for store problemer, bare for små politikere. Og av og til er det nok litt smått i avisredaksjonene også…

I Arbeiderpartiet er det våre medlemmer som staker ut kursen. Andre partier har satt tenkingen ut på anbud, i forskjellige tenketanker. Det er en dårlig løsning for oss.

Partiorganisasjonen er vår tenketank. Arbeiderpartiet skal fortsatt være Norges viktigste politiske verksted.

Og vi skal trekke opp og diskutere de store utfordringene for framtida. Derfor har Arbeiderpartiet satt i gang en stor debatt som vi har kalt ”Herfra til 2029”. Her vil vi trekke med både partimedlemmer og alle andre som ønsker å bidra til utviklingen av samfunnet vårt de neste 20 åra. For de beslutningene vi tar i dag, avgjør hvilket samfunn vi vil ha 10, 15 og 20 år fram i tid. Hvordan sikrer vi velferdsstaten i framtida? Hvordan skal vi møte de store klimautfordringene? Hvordan skal Norge lykkes som et flerkulturelt samfunn?

Jo flere som deltar i debattene, dess bedre blir politikken. Jeg vil derfor oppfordre alle som ikke er medlem av et parti om å vurdere å bli det. Veien til å påvirke eget lokalsamfunn eller den politikken som føres nasjonalt er kortere enn du tror. Vil du bli Arbeiderpartimedlem, kan du komme til meg etterpå, så får vi ordna det med en gang! Jeg har en tøff vervekonkurranse gående med statsminister’n.

I denne sammenhengen vil jeg også trekke inn at det er viktig at vi får disse debattene til å favne hele landet. Hvordan skal vi utnytte de ulike landsdelenes ulike fortrinn og næringsstruktur til det beste for fellesskapet i tida framover? Jeg vet at mange opplever at dette kommer for lite inn i dag. At enkelte deler av landet får for stort fokus og at den enorme verdiskapningen som skjer for eksempel her langs kysten undervurderes. Det må vi få en slutt på. Vi er et langstrakt og mangslungent land som må henge sammen.

Derfor skal vi også ha særlig fokus på Vestlandet, gjennom det jeg har kalt ”Kystoffensiven”. Arbeiderpartiet er største parti på Vestlandet. I Møre og Romsdal gikk vi fram med nesten 5% ved sist valg. I Molde gikk vi fram nesten 12% fra 2007 til 2009 og er nå største parti. Likevel gjør vi det langt bedre på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge, enn på Vestlandet. Gjennom Kystoffensiven håper vi å endre på dette. Vi skal enda mer på offensiven. Alle vil ikke få gjennomslag for alle sine hjertesaker. Men jeg tror allerede det jeg har sagt her i dag, vitner om at vi er godt i gang.

Og: Vi skal vinne makta i Molde i 2011!

Folk forandrer verden - og verden er i endring

Første mai er også en internasjonal dag. Og vi skal alltid ha et internasjonalt fokus på denne dagen.

Overskriften på Norsk Folkehjelps første mai-aksjon i år er ”folk forandrer verden”. Arbeiderbevegelsen har som den største folkebevegelsen skritt for skritt funnet løsningene på de utfordringene folk opplever og bygget det norske velferdssamfunnet som skal gi trygghet for alle. VI har skapt endringer ved å kreve retten til å ytre oss, organisere oss og utøve våre politiske rettigheter.

Norsk Folkehjelp gir støtte til sivilsamfunn, sosiale bevegelser og organisasjonsbygging i verdens fattigste land. Disse prosjektene handler om å gi folk i andre deler av verden samme mulighet til å kreve sine rettigheter. Få reell innflytelse på sin tilværelse. Bygge sin velferd. Omfordele makt og ressurser. Forandre verden

Første mai er en internasjonal solidaritetsdag, og det internasjonale fokuset er heldigvis et sentralt element på de fleste av bevegelsens markeringer. Jeg oppfordrer alle til å støtte opp om folkehjelpas arbeid og årets viktige 1. mai-aksjon.

Avslutning

Nå skal jeg avrunde.

Mange av kravene på første mai handler om og har handlet om rettigheter.

I dag får norske borgere stemmerett det året de fyller 18 år, og ingen grupper av befolkningen blir nektet å stemme. Slik har det ikke alltid vært.

Arbeidepartiet hadde alminnelig stemmerett som en av sine viktigste saker de første årene vi eksisterte, men fram til 1898 var de fleste av våre velgergrupper utelukket fra å stemme. Sakte men sikkert kom stemmerett for flere grupper på plass.

De første kvinnene – de som hadde en viss skattbar inntekt, eller som var gift med menn med en slik inntekt, fikk stemmerett i 1907.

I disse dager i 1910, altså for hundre år siden i går, ble det vedtatt allminnelig stemmerett ved kommunevalg for kvinner i Stortinget. Et viktig jubileum for en viktig kampsak.

Dette er ett av utallige eksempler på denne dagens historie, og verdi som markeringsdag for viktige kampsaker for arbeiderbevegelsen.

Ettersom jeg er her, vil jeg avslutte med Bjørnson.

For selv om han vel er mer kjent for sitt engasjement for fredssaken, var han jo også glad i å kjempe. Så på denne viktige dagen for kampsaker vil jeg avslutte med et sitat fra et brev han skrev i 1881 om situasjonen i Norge på denne tiden:

 «Uhyre morsomt! Kamp i hvær eneste ting; jeg trodde aldrig, at jeg i min tid skulde få opleve et sådant alminneligt slagsmåls-paradis».

Om Norge i dag er et slagsmåls-paradis vet jeg ikke – i hvert fall ikke om vi alltid bruker kreftene på de rette slagsmålene – men at det fortsatt er saker som er viktig nok og behov for en kampdag det er vel rimelig klart.

Gode venner,

Gratulerer med dagen – og kjemp videre.