-----

Historien om velferdssamfunnet Norge er historien om vår bevegelses evne til å både skape og dele.
Vi har alltid forstått at arbeid er veien til velferd og at velferd er veien til arbeid.
Å tjene sin egen lønn gir frihet og muligheter.
Det bidrar til likestilling, integrering og reduserte forskjeller.
At vi er mange i arbeid er også grunnlaget for vår velferd.
For vi må skape for å ha noe å dele.
Derfor gir Arbeid velferd og velferd gir arbeid.

-----

Det at folk har en jobb å gå til, kommer ikke av seg selv. Det betyr noe hvem som styrer. Mer enn en kvart million flere mennesker har fått seg jobb under denne regjeringa. Det sier noe om hvor godt vår sosialdemokratiske politikk virker.
Under den rødgrønne regjeringa har det blitt skapt 35.000 nye arbeidsplasser bare i Oslo.
Det er fem ganger så mange som Erna greide å skape for byen.
Dette betyr noe for folk – det å vite at du har en jobb å gå til. En lønn å leve av. Det gir muligheter og det gir trygghet.
Muligheter som nesten halvparten av Spania og Hellas sine ungdommer ikke får.
I land etter land i Europa ser vi at millioner av ungdom ikke får seg jobb. Brukt utdannelsen sin. Kjøpt seg sin første leilighet. Startet livene sine. 
En hel generasjon står i fare for å havne utenfor arbeidslivet.
Da verden stod overfor en alvorlig økonomisk krise – visste vi i Arbeiderpartiet hva som var riktig å gjøre.
Vårt mål var å komme ut av finanskrisa med Europas laveste arbeidsledighet.
Det klarte vi.
Nettopp fordi vi satte inn massive tiltak for å holde folk i jobb. Gjennom  godt samarbeid med næringsliv og fagbevegelse ble nye arbeidsplasser skapt.
Ja, nå er ledigheten igjen så lav at vi trenger enda flere hender i arbeid.

-----

Men selv om vi lykkes med mye har vi også utfordringer:
Det er for mange som ikke kommer inn i arbeidslivet og for mange som faller utenfor.
Vi trenger nye og kraftfulle tiltak mot ufrivilllig deltid og vi trenger forsterket innsats for likelønn i arbeidslivet.Og vi trenger åpenbart å fortsette kampen for arbeidstakeres rettigheter!

-----

Høyresiden mener det er beklagelig at Adecco brøt loven på Ammerudlunden.
Men de mener det er enda mer beklagelig at arbeidsmiljøloven forhindrer Adecco-praksisen fra å være lovlig. De har vært kraftige forkjempere for mer overtid. Mer midlertidige ansettelser. Og mindre bruk av landsomfattende avtaler.
Høyresiden har vært en bremsekloss i kampen om et anstendig arbeidsliv og likeverdige rettigheter.
Samtidig mener de, ut i fra et ideologisk synspunkt, at privatisering er et mål i seg selv. Dette er en farlig kombinasjon.
Dersom private kan bidra til å heve kvaliteten eller til å sikre at vi har nok omsorgstjenester er det bra. Flere private ideelle er i dag viktige bidragsytere i eldreomsorgen i Oslo.
Den store forskjellen mellom kommunen og private ideelle organisasjoner  på den ene siden og de som er drevet av kommersielle aktører, er ikke de ansattes omsorgsevne.
Den store forskjellen er at kommersielle har to formål: Omsorg og fortjeneste.
Og lederen for Addecco Norge sa i klartekst hvordan de har oppnådd fortjeneste. Han sa:
” Hvis vi skulle fulgt tariffbeløpet ville vi ikke hatt noen fortjeneste”.
Får vi flertall til høsten, skal de sykehjemmene som i dag er drevet av kommersielle og profittbaserte aktører i Oslo tilbake til offentlig drift!

-----

Vi må også ta ansvaret for de som leverer tjenester til kommunen – underleverandørene. Vårt ansvar som politikere stopper ikke ved dørstokken til etatene.
Vi må sikre alle gode vilkår – ikke minst når de gjør en jobb for kommunen. Skal vi gi eldre den kvaliteten på omsorgen de fortjener, må vi sikre arbeidstakernes rettigheter. Dette går hånd i hånd!

-----

Vinner vi valget i Oslo i høst skal jeg love en ting – Jeg skal stå på hver dag for å sikre de 43.000 ansatte – og underleverandører - ordentlige arbeidsforhold.
Det skal være slutt på luselønn og overnatting i bomberom!

----

Jeg fikk et brev fra 70 tillitsvalgte i Fagforbundet  med krav til politiske tiltak. I samme brev beskrev de noe av kjernen i hva ansatte flest bruker dagen sin på:
’Vi veier barnet ditt på helsestasjonen, sørger for at veiene i sentrum er framkommelige for ambulansen, vasker gulvet hos din syke bestemor, bytter ut den sprukne søppelkassa di; og lærer din psykisk utviklingshemmede nabo å gå i butikken på egenhånd, og det er vi stolte av!’
 
Ja, Oslo kommune skal være stolte av sine ansatte og kompetansen de har.
Vi vil samarbeide med de ansatte. Vi vil lytte til gode råd og vi vil være en ansvarlig arbeidsgiver.
Vi tror ikke på privatisering i ideologiens navn. Vi mener at den sunne fornuften må tilbake i byrådskontorene.
Det er ikke noe fornuft i at over 100 ansatte i Friluftsetaten er blitt overtallige. De som har tatt vare på byens parker og trær i over 100 år. De som har opparbeidet verdifull kompetanse. Jeg frykter at resultatet blir økte kostnader og lavere kvalitet.
Det mørkeblå byrådet viser nok en gang at privatisering er et mål i seg selv.
Det handler om manglende respekt for de ansatte og kompetansen de har bygget opp over mange, mange år.

-----

På 1. mai, arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritetsdag, er det dette som er noen av våre  hjemlige kampsaker.
Men dagen handler også om å vise solidaritet med de som kjemper mot fattigdom og krig og for frihet og demokrati  i andre land.
I Midt-østen og Nord-Afrika er kravene helt primære.
Folk har fått nok av tiår etter tiår med brutal undertrykkelse. Nå sier de i fra.
Deres krav handler om retten til å forme sin egen fremtid. Få lov å si det de mener og tenker.
I enkelte land som Egypt og Tunis har demonstrasjonene slått bena under autoritære regimer. Vi ser spirer til demokrati og fremgang.
Samtidig er det rystende bilder vi ser fra Libya og Syria. Demonstrantene blir brutalt angrepet av sine egne ledere. Det er vanskelig å si noe om hvordan dette kommer til å ende.
Vi skal stå sammen med dem i solidaritet. Vi vet at ytrings- og organisasjonsfriheten ikke er en selvfølge. Det er dette 1. mai handler om.

----------

Vi er inne i et viktig år for Oslo.
Det er mindre enn 140 dager igjen til valget.
Oslo er en flott, åpen og tolerant by å bo i. Ikke minst skyldes dette alle som bor og lever her.
Men mye står også i stampe. Det er mye som det haster å ta grep om før utviklingen rekker å gå alt for langt i feil retning.
Det som haster mest er å skape et mer samlende og inkluderende Oslo.
De 14 siste åra har høyresida hatt flertallet. Og resultatet er ikke mye å skryte av.
Her bor landets rikeste folk, men her bor også de fattigste.
På Sagene er forventet levealder 68 år. På Vindern 12 år lenger.
I Frognerveien møter jeg småbarn med designerklær.
I Sinsenveien guttunger uten skikkelige vintersko.
Høyrepartiene  sier at det ikke er  et mål å utjevne disse forskjellene.
Men det er alltid Arbeiderpartiets mål å utjevne forskjeller. Og siden forskjellene er større i Oslo må vi gjøre det kraftigere her enn andre steder.
Det er ingen naturlov at byen er delt.  Svaret er at det handler om politisk vilje,
Vilje til å satse på gode fellesskapsløsninger
Vilje til å styre byutviklingen i byen
Og vilje til folkestyre framfor markedstyre
Barna er de største taperne i den delte byen.
Jeg har sett hvor ødeleggende det er å vokse opp i et nærmiljø hvor alle naboene får betalt sin husleie fra samme sosialkontor.
Jeg har sett unger bli skoletapere fordi de ikke lærer norsk.
Jeg har sett at uskyldige barn, har blitt frastjålet noe viktig på veien, og endt opp som voldelige, desillusjonerte unge voksne

-----

Byen trenger et taktskifte.
Nå må vi ta et krafttak for barn og unge.
Barnevernet må styrkes.
Vi trenger økt innsats mot fattigdom
Vi må fange opp flere som dropper ut av videregående skole.
Vi skal ikke la barn og ungdom i stikken.
Vi skal gjøre alt vi kan for å skape en trygg og inkluderende by – for alle – hvor mulighetene er mange og forskjellene små.

-----

Mangfold kan ikke være bare litt positivt. Mangfold er bare positivt.
Vår største utfordring er at vi er i ferd med å få en klassedeling på etnisk grunnlag. For  at  vi skal lykkes trenger vi en aktiv fordelings- og utdanningspolitikk.
Oslo trenger ikke Carl i Hagen som står utenfor Sinsenveien og sier at [det ligger i innvandrernes kultur å kaste søppel ut av vinduet].
Vi trenger likeverd, solidaritet, rettferdighet og en god fordelingspolitikk. Vi trenger likestilling og frihet.
Hovedstaden vår skal være en by med plass og muligheter for alle. Uansett om du kommer fra vestkanten eller østkanten, eller om du har flyttet hit fra et annet sted.
Gir vi folk verktøyene de trenger – vil de også ha muligheten til å delta og bidra til fellesskapet. Det er bra for dem og det er bra for oss som samfunn.
Vi vil handle - fordi det haster.

-----

Regjeringen lovte i 2005 full barnehagedekning. Det var konkret, kraftfullt og tydelig, og satte preg på stortingsvalgkampen. Nå er det på tide at vi gjennomfører rett til sykehjemsplass til alle som trenger det.
Bydelene i Oslo merker på kroppen Listhaugs eldrepolitikk.
I valgkampen for åtte år siden sa Fremskrittspartiets ordførerkandidat:
”hvis bare Fremskrittspartiet får ansvaret – vil eldreomsorgen bli så bra at eldreomsorg vil forsvinne som valgkamptema”.
Siden da har Fremskrittspartiet hatt ansvaret for eldreomsorgen hver eneste dag – og i løpet av disse åtte årene har Oslo fått 430 færre sykehjemsplasser.
Dette valget handler om en mer samla by, en bedre eldreomsorg og mer respekt for arbeidstakerne og den verdifulle jobben de gjør.
Derfor skjønner vi at det haster, og at vi må begynne nå!

------

Kjære venner!
Det er 122 år siden første gang vi markerte denne dagen.
Kampen om samfunnsretningen står hele tiden, gjennom de små skrittene og valgene vi tar hver dag.
I dag er vi samlet for å markere at de sakene vi i arbeiderbevegelsen har sloss for fortsatt er like viktige.
At selv om truslene mot velferd, arbeidstakerrettigheter og levekår antar nye former, er vi klare til å møte dem!

---

Jeg begynte talen min med Addecco- saken.
For 2 år siden startet Høyresiden sin valgkamp på Ammerudlunden!
Da fortale Erna om den solskinnshistorien dette stedet var.
La oss stå sammen om å avslutte den historien ved høstens valg.La oss stå sammen om å si ja til mer fellesskap og solidaritet og nei til mer privatisering og markedsløsninger.
For Oslo kan gjøre det så mye, mye bedre.
Gratulerer med dagen!