Klimaendringene og olje- og gassressursene har skapt betydelig økt oppmerksomhet om nordområdene. Norge må utøve myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte. Vi må ligge fremst i utvikling og utøvelse av bærekraftig forvaltning av miljøet og naturressursene i området, og må forvalte ressursene som grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Da må vi være helt i front internasjonalt når det gjelder å utvikle kunnskap for, om og i nordområdene.

Arbeiderpartiet vil styrke samarbeidet i nord med Russland og med våre nordiske naboer gjennom Barents-samarbeidet og det arktiske samarbeidet. Arbeiderpartiet mener det er viktig å styrke NATO–Russland-samarbeidet og bevare den politiske dialogen med Russland. Vi vil arbeide for lettere grensepassering, større muligheter for arbeidsinnvandring og en økonomisk og industriell samarbeidssone i nord. Regional involvering, folkelig deltakelse og samarbeid over landegrensene i nord skal være en viktig del av nordområdesatsingen. Vi vil utvikle samarbeidet fra folk-til-folk gjennom kulturutveksling, utdanningssamarbeid og samarbeid om næringsutvikling. Vi vil trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringsaktivitet og kultur i området.

Det nordiske samarbeidet har aldri vært tettere enn nå. Utfordringer i nord som klimaendringer, kriminalitet, migrasjon og ressursforvaltning forsterker behovet for dette samarbeidet. Også på forsvarsområdet kan det være mye å hente på økt samarbeid for våre relativt sett små forsvarssystemer. Norden bør arbeide videre for mer samordning, samøving og felles deltakelse i operasjoner.

I tillegg til den internasjonale dimensjonen, har nordområdepolitikken også en nasjonal dimensjon. Grunnlaget for å hevde norske interesser i disse områdene henger også sammen med bosettingen i nord. En politikk for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret er derfor viktig av strategiske grunner, og for å kunne utnytte og utvikle naturressursene i området.

Arbeiderpartiet vil:
• sørge for en konsekvent suverenitetshevdelse i nordområdene, blant annet gjennom Kystvaktens nærvær og flyovervåkning.
• legge til rette for at Norge skal ligge fremst i utvikling av kunnskap om miljø, ressurser og næringsutvikling i nordområdene. En vesentlig del av denne forskningen og kunnskapsutviklingen må skje ved universitet og høgskoler i nord.
• styrke transportforbindelsen mellom den nordlige og sørlige delen av landet, og over grensene mot øst.
• legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet nord.
• styrke overvåknings- og varslingssystemet for havområdene i nord og beredskapen mot forurensning til sjøs. Samarbeidet med andre arktiske kyststater om dette må styrkes.
• at Norge skal være en pådriver internasjonalt for å rydde opp i miljøproblemene på Kolahalvøya og de øvrige regioner i Nordvest-Russland.
• videreutvikle et strategisk energipartnerskap med Russland.
• legge til rette for nye arbeidsplasser i nord gjennom utnyttelse av de naturgitte fortrinn for fiskerivirksomhet, petroleum, vindkraft, bergverk og reiseliv.
• utvikle det norskrussiske kultursamarbeidet og samarbeidet fra folk-til-folk i Barentsregionen.
• involvere de aktuelle fylkeskommunene og Sametinget i utformingen av nordområdepolitikken.
• øke innsatsen for samarbeid på tvers av grensene som kan sette fokus også på sosiale programmer, likestilling og menneskerettigheter i nordområdepolitikken.