Universitetene og høgskolene må ha en styringsstruktur og finansiering som legger til rette for at de kan drive uavhengig og god undervisning og forskning. Universiteter og høgskoler skal fremdeles være forvaltningsorganer og eies av det offentlige, med private institusjoner som et supplement.
Arbeiderpartiet mener at samfunnets behov for ulike typer arbeidskraft må vektlegges i utdanningen. Vi vil at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv styrkes, og at det gis rammevilkår slik at arbeidslivet kan utgjøre en større andel av studentenes læringsarena. Vi må også legge til rette for at flere kan ta høyere utdanning også i andre faser av livet enn rett etter videregående skole. Arbeiderpartiet vil derfor at det i større grad legges til rette for å ta høyere utdanning som etter- og videreutdanning i forbindelse med arbeid. Desentraliserte utdanningstilbud er et viktig virkemiddel.
Fagskoleutdanningene tilbyr kortere spesialiseringsstudier som bygger på fag- eller svennebrev, og bidrar med viktig kompetanseutvikling for arbeidslivet. Det bør legges til rette for overgangsordninger som gjør det mulig å gå over til høyere utdanning fra fagskoleutdanningen. Samarbeidet mellom fagskolene og høgskolesektoren bør styrkes. I en stadig mer internasjonalisert økonomi er det viktig at alle som ønsker det, får mulighet til å ta hele eller deler av graden sin i utlandet. Vi vil sikre at finansieringssystemet stimulerer institusjonene til å sende studenter på utveksling, og bidra til at kvalitetsvurderinger og samarbeid mellom institusjoner i større grad styrer hvilke læresteder som prioriteres.
Arbeiderpartiet vil:
• ha sterkere nasjonal styring for å sikre økt samarbeid, mer spesialisering og bedre arbeidsdeling mellom de høyere utdanningsinstitusjonene.
• styrke kvaliteten og relevansen til bachelorutdanningene, slik at de er mer tilpasset arbeidslivets behov.
• lage en nasjonal handlingsplan for næringsrettede utdanninger.
• at utdanningsinstitusjonene i større grad enn i dag tilpasser sine tilbud for livslang læring og arbeidslivets behov.
• styrke det pedagogiske utviklingsarbeidet ved de høyere utdanningsinstitusjonene.
• legge til rette for økt studentutveksling med andre land.
• forenkle og effektivisere godkjenningsprosedyrer for utdanning tatt i utlandet.
• styrke studentvelferden blant annet ved å sikre studentsamskipnadene gode vilkår.
• at studielån og stipend reguleres minst i takt med prisstigningen.
• øke bevilgningene og legge om utbetalingsstrukturen for studielån, slik at studiefinansiering betales ut over 11 måneder.
• evaluere dagens ordning med stykkprisfinansiering knyttet til antall uteksaminerte kandidater.
• at flere av fagskolene bør ha offentlig finansiering, herunder de helsefaglige.
• bidra til at studentmedvirkning skal ivaretas på alle nivåer.
• gjøre entreprenørskap til en større del av flere utdanninger.
• videreutvikle fjernopplæringstilbud og desentraliserte utdanningstilbud.
• at utdanningsinstitusjonene i større grad enn i dag tilpasser sine tilbud for livslang læring og arbeidslivets behov.