I fellesskolen møtes barn og unge fra ulike samfunnslag. Sosialt fellesskap og fokus på samarbeid i skolen gir færre sosiale konflikter i det norske samfunn. Dette er igjen et stort og undervurdert konkurransefortrinn i norsk arbeids- og næringsliv.

Alle trenger å kunne lese, skrive og regne. Her lykkes vi ikke godt nok i dag. Fellesskolens framtid er avhengig av at foreldre er trygge på at skolen gir deres barn mest kunnskap. Samtidig har Arbeiderpartiet større ambisjoner for skolen. Den skal gi elevene et godt grunnlag for å bli gode samfunnsborgere.

I tillegg til å sikre at elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, må skolen legge til rette for at elevene får utviklet sine talenter og opplever mestring. Mange elever trenger derfor større faglige utfordringer enn de får i dagens skole. Tilpasset opplæring betyr at skolen aktivt tar hensyn til at elever lærer på ulike måter og i ulikt tempo. Skolen skal fortsatt ha som mål å utdanne hele mennesket, gi elevene mulighet til å utfolde seg praktisk og estetisk og sørge for fysisk aktivitet, både i fri lek og med kompetente lærere.

Arbeiderpartiet vil ha en inkluderende skole. Det stiller krav til hvordan vi utformer skolebygg, og det stiller krav til hvordan vi legger opp læringsarbeidet. Skolen skal både ivareta den enkelte elevs individuelle behov og skolens rolle som fellesskapsarena. I dag er det stor variasjon i hvordan skolene organiserer sin opplæring. Mange har fått en mer spennende skolehverdag og et bedre samarbeid mellom lærere og elever. Det er imidlertid viktig at alle elever opplever trygghet og tilhørighet, og at behovet for å oppleve samhandling med elever med forskjellige styrker og svakheter ivaretas i den organiseringen skolen legger opp til.

Et godt læringsmiljø i skolen avhenger både av skolebyggene og av arbeidsmiljøet i klasserommet. Arbeiderpartiet vil videreføre låneordningen med rentekompensasjon for skolebygg. For å skape et bedre læringsmiljø og unngå uro i timene, trenger vi økt lærertetthet og tettere oppfølging av den enkelte elev. Læreren må få krav om og støtte til å lede elevene med naturlig autoritet. Kontakten med foreldrene er viktig for å legge til rette for at læreren kan framstå som en tydelig leder i klasserommet og sikre gode arbeidsforhold. Bedre informasjon til foreldre om hvordan de kan bidra, foreldreavtaler, foreldreskoler og økt timeressurs til foreldrekontakt, er tiltak som kan bedre samarbeidet mellom skole og hjem.

Målet om en inkluderende fellesskole utfordres av at den vanlige undervisningen ikke alltid er tilrettelagt godt nok for enkelte elever. Å møte alle elever med respekt innebærer å legge til rette for at også disse opplever skolehverdagen som meningsfull. Tilpasset opplæring for denne gruppen, betyr at skolen må ta i bruk mer praktisk tilnærming til lærestoff, flere arenaer for mestring og alternative opplegg både i og utenfor skolebygget.

Norsk skole har de senere årene gått gjennom en rekke reformer. Nå er Kunnskapsløftet innført på alle trinn. Det tar mange år før vi ser resultatene av en reform. Derfor er det nødvendig at skolen får tilstrekkelig ro til å få Kunnskapsløftet til å virke etter intensjonene, og Arbeiderpartiet ønsker at de neste årene blir preget av stabilitet i skolen. Vi vil videreutvikle Kunnskapsløftet gjennom klarere nasjonal styring for å oppnå viktige kvalitetsmål i skolen, og ha fokus på hva som kan gjøres med de utfordringene som gjenstår, i stedet for å gjennomføre nye og store reformer.

Arbeiderpartiet vil:
• at alle elever skal ha sin primære tilhørighet til én fast klasse eller basisgruppe hvor hoveddelen av felles opplevelser i skolen skjer.
• gi elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den de sokner til, og mulighet til å tas inn på annen skole dersom de ønsker det.
• at lærestoffet og læremidlene skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet.
• sikre at læremidlene er tilgjengelige for alle elever fra skolestart, uansett målform eller tilretteleggingsbehov.
• videreutvikle nasjonale kartleggingsprøver og innføre slike prøver i videregående opplæring.
• legge til rette for at resultatene fra nasjonale prøver ikke kan brukes til å rangere elever, klasser eller skoler, men til å heve det faglige nivået for hver enkelt elev.
• utarbeide konkrete læringsmål for hvert trinn til hjelp i lærernes læreplanarbeid.
• styrke arbeidet med elev- og lærlingvurdering, og sikre at hver enkelt får tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring.
• opprette en nasjonal database med blant annet undervisningsopplegg, planarbeid og materiale til bruk i kontakten mellom skole og hjem.
• utvikle nettbaserte læremidler til bruk i undervisningen.
• satse på bemannede, utviklingsorienterte og dynamiske skolebibliotek som læringssentra i grunnskolen.