Gjerde vokste opp på Larsnes på Sunnmøre, på et lite småbruk som foreldrene drev med hjelp av sine seks barn.

Familieøkonomien tillot ikke skolegang utover folkeskolen, men han skaffete seg noe mer utdanning i godt voksen alder. Da gikk han på Sørmarka folkehøyskole 1950 og hadde et studieopphold ved Harvard University i USA 1964.

Gjerde fikk jobb i Sunnmøre Arbeideravis og skulle samtidig agitere for Arbeiderpartiet foran kommunevalget 1947. Han syklet rundt og vervet abonnenter til avisen og stemmer til partiet. Og så skrev han i avisen. Han ble journalist, noe han ikke glemte da han gjorde militærtjeneste i Tysklandsbrigaden. Da skrev han hjem om offiserenes julefeiring, som hadde utartet til rene fylleorgier. Artikkelen ble gjengitt i aviser over hele landet. Offiserene reagerte med å arrestere ham og holde ham inne i 14 dager. Saken ble tatt opp i Stortinget, og unge Bjartmar Gjerde ble rikskjendis.

1953 ble Gjerde redaktør av AUF-avisen Fritt Slag. Der var han til 1958. Så fulgte tre år som formann i AUF, og 1961 ble han sekretær i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Gjerde var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1958–61 og 1972–81, og han var formann i Oslo Arbeiderparti 1969–72.

I 1963 ble han sjefsekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund. Det var en stilling han kom til å ha frem til 1981 – med mange og lange avbrudd som statsråd.

Da Trygve Bratteli dannet regjering mars 1971, ble Bjartmar Gjerde kirke- og undervisningsminister. Etter folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF høsten 1972 overtok Korvald-regjeringen, men etter valget 1973 vendte Bjartmar Gjerde tilbake til Kirke- og undervisningsdepartementet.

I Januar 1976 ble Bjartmar Gjerde industriminister og hadde også ansvaret for den nye, viktige næringen i Nordsjøen. Oljevirksomheten stilte ham overfor store utfordringer. Energisakene var også blitt mer kontroversielle enn før og gav statsråden større arbeidsmessig belastning. Han kom til at Industridepartementet måtte deles. Olje- og energisakene ble skilt ut fra Industridepartementet, og Gjerde ble sjef i det nye Olje- og energidepartementet som ble opprettet januar 1978.

Hovedlinjene i norsk oljepolitikk var trukket opp. Men slutten av 1970-årene var fortsatt pionerår i norsk oljevirksomhet. For Bjartmar Gjerde ble tiden som oljeminister preget av dramatikk – Alexander Kielland-ulykken, konflikter om store arbeidsoppdrag i Nordsjøen, bråk i Stortinget om overskridelser ved Statfjord-utbyggingen osv. Også på energisektoren var det uro, bl.a. i forbindelse med Alta-utbyggingen.

Høsten 1980 gikk Bjartmar Gjerdes ut av regjeringen. Han følte seg sliten. Men han tok snart på seg nye samfunnsoppgaver og var kringkastingssjef 1981–89 og arbeidsdirektør 1989–94.

Småbrukersønnen fra Sunnmøre som ikke fikk gå på realskole, ble undervisningsminister i første halvdel av 1970-årene. Han som hadde måttet lese sine første bøker i lyset fra parafinlampe, ble energiminister i annen halvdel av 1970-årene. Han ble Norges første oljeminister og bidrog til å gjøre Norge rikere.

Kilde:storenorskeleksikon.no