Kvinnebevegelsen

I 1899 gikk et uvanlig 17. maitog gjennom Kristiania. Det var et demonstrasjonstog av kvinner som marsjerte for stemmerett. Kvinnene krevde å få være fullverdige samfunnsborgere. Kampen om stemmerett og retten til organisering var hovedsaker. I dag er andre saker i fokus for kvinnebevegelsen. Sakene har likevel fellesnevnere; arbeiderkvinnene har alltid drevet både klassekamp og kvinnekamp.

Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti som bygger sin politikk på de grunnleggende prinsippene om frihet, likhet og solidaritet. Målet for partiets politikk er å utvikle et samfunn som gjør menneskene friere og som fremmer likeverd og fellesskap.

Likestilling mellom kvinner og menn er derfor et viktig mål for Arbeiderpartiets politikk. Radikale virkemidler må fortsatt tas i bruk for å skape likestilling i utdanning og arbeidsliv. Viktige prinsipper i Arbeiderpartiets politikk er kvinnens rett til arbeid, økonomisk likestilling og et arbeidsliv som er tilrettelagt slik at både kvinner og menn kan være omsorgspersoner.

Kvinnebevegelsens hovedoppgave er å være pådriver i saker som angår kvinners livssituasjon, samt å bidra til å skape nettverk hvor kvinner kan støtte og oppmuntre hverandre i politisk arbeid ipartiet.

Milepæler:

1889 Fyrstikkarbeiderskene organiserer seg.

1894 Bergen Kvindelige Arbeiderforening stiftes.

1901 Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 30.desember 1901.
Forbundet var opprinnelig et forbund for foreninger i Oslo.
Ble i 1909 et landsomfattende forbund.

1927 Helga Karlsen, første kvinne fra Arbeiderpartiet på Stortinget.

Her står hun sammen med Olav Hindahl og Trygve Bratteli som deltakere på Den internasjonale arbeiderkongressen i Geneve i Sveits 1935.
Bildet tilhører Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

1940 LO oppretter egen kvinnenemnd.

1945 Fire kvinner innvelges i Arbeiderpartiets Stortingsgruppe.

Aaslaug Aasland får som første Arbeiderparti-kvinne plass i regjering.

1962 Magnhild Hagelia er den første kvinne i Stortingets presidentskap, hun ble visepresident i Lagtinget i 1962.

1974 Ebba Lodden ble som første kvinne utnevnt til fylkesmann i 1974, i Aust-Agder.

1981 Gro Harlem Brundtland velges som partileder i Arbeiderpartiet.

1983 Arbeiderpartiet vedtar regler om 40 prosent kjønnskvotering ved alle valg og nominasjoner i partiet for å sikre at kvinners erfaringsbakgrunn også skulle påvirke de politiske beslutninger.

1983 Åse Klundelien blir den første kvinne som ble fylkesordfører.

1986 Gro Harlem Brundtland utnevner sin "kvinneregjering" hvor 8 av 18 er kvinner.

1993 Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet blir Stortingets første kvinnelige president.

2005 Arbeiderpartiet vedtar regler om 50 prosent kjønnskvotering ved alle valg og nominasjoner i partiet. Samtidig endres organiseringen av kvinnearbeidet; Kvinnebevegelsen nedlegges, og Kvinnenettverket etableres.

2010 For første gang i historien er kvinnene i flertall i Arbeiderpartiets stortingsgruppe (33 kvinner og 31 menn)

100 års kamp for et rettferdig samfunn

Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 30. desember 1901. Forbundet var opprinnelig et forbund for foreninger i Oslo, men i 1909 ble det et landsomfattende forbund.

Navnet ble 15. april 1923 endret til Kvinnesekretariatet. I 1927 ble så navnet igjen endret, nå til Landssekretariatet. Senere er navnet endret til Arbeiderpartiets Kvinneforbund. De siste årtier har navnet vært Det norske Arbeiderpartis kvinnebevegelse.

Landskvinnekonferansen i 1992 vedtok at kvinnebevegelsens arbeid i langt større grad skulle integreres i partiets virksomhet. Vedtaket om organisasjonsmodell ble endelig vedtatt på partiets landsmøte i november 1992.

Dette innebærer blant annet at det er partiets ordinære organer som foretar valg av kvinnepolitisk utvalg i alle ledd i organisasjonen. Endringen medfører at partiet har et økonomisk og administrativt ansvar for de kvinnepolitiske utvalgenes arbeid i alle ledd i organisasjonen.

Vedtaket var omstridt, og det sentrale kvinnepolitiske utvalget brukte mye tid på å informere organisasjonen om vedtaket og å bygge broer mellom de forskjellige syn. Partiet landsmøte i 1992 valgte et Kvinnepolitisk utvalg. Den valgte sekretæren har allikevel fortsatt ansvaret for sekretariatsfunksjonen for kvinnepolitisk utvalg og fellesmøtet mellom det sentrale utvalget og lederne i fylkene.

På Landsmøtet i 1996 ble det vedtatt å endre navn fra Kvinnepolitisk utvalg til Kvinnepolitisk styre (KVPS).