Navigasjonssti
Undermeny
Kravet om et arbeiderparti
Fattigdommen var stor i landet. De spredte fagforeningene hadde liten makt. Venstre hadde skuffet i spørsmålet om alminnelig stemmerett. Kravet om et selvstendig arbeiderparti ble gjort til virkelighet søndag 21. august 1887 da Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal.
Det var 29 representanter fra 19 foreninger som stiftet partiet. Det første programmet hadde bare fire punkter:
- Alminnelig stemmerett
- Lovfestet normalarbeidsdag
- Direkte skatt
- Støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser.
Det siste punktet forteller at sammenslutningen ikke bare skulle være et politisk parti, men også en faglig fellesorganisasjon. Inntil Landsorganisasjonen i Norge ble stiftet i 1899 under navnet Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, var det Arbeiderpartiet som var bindeleddet mellom fagforeningene.
Det norske Arbeiderparti stiftet
Stiftet 21. august 1887 på landsmøtet i Arendal. Det ble splittet 1. mars 1921 ved dannelsen av Norge sosialdemokratiske arbeiderparti og 3. november 1923 på spørsmålet om forholdet til den kommunistiske Internasjonale ved dannelsen av Norges kommunistiske parti. Februar 1927 ble det daværende D.N.A. og Norges sosialdemokratiske arbeiderparti sluttet sammen.
Alminnelig stemmerett
Det første stortingsvalget med "alminnelig stemmerett" ble holdt i 1900. DnA fikk 16 % av stemmene, men på grunn av valgordningen kom det ikke en eneste sosialdemokrat inn på Stortinget.Ved valget i 1905 ble det valgt 117 stortingsrepresentanter, fra 1906-15 var det 123 og i 1918 var det 126 representanter. Fra 1921 til 1973 var tallet på stortingsrepresentanter 150, og fra 1973 er det 155 representanter.
Arbeiderpartiets første stortingsrepresentanter
De 4 stortingsrepresentantene som DnA fikk valgt inn i 1903, ble valgt fra Troms fylke og bykretsene Tromsø, Narvik og Bodø. De fire var soknepresten Alfred Eriksen, gårdbruker Meyer Foshaug og fisker John Lind-Johansen fra fylker og Jørgen Berge fra byene.
Bildet: Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1906 - 1909
Sittende fra venstre: Isak Saba, Christian Holtermann Knudsen, Alfred Eriksen, Anders Buen, Adam Egede-Nissen. Stående fra venstre: John Lind Johansen, Magnus Nilssen, Torgeir Vraa, Meyer Foshaug og Lars Sæbø.
Bildet tilhører Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
"Bondeparagrafen"
Fram til 1952 inneholdt Grunnloven en bestemmelse om at to tredjedel av representantene skulle velges fra landdistriktene. Denne såkalte "bondeparagrafen" ble opphevet i 1952 i forbindelse med en omlegging av hele valgordningen. DnAs mandattall på 85 i 1945 og 77 etter valget i 1953 må vurderes i lys av dette, idet DnA økte sin prosentvise andel av stemmene fra 1949 til 1953.
De første kommunestyre-representantene
De første kommunestyre-representantene fra Arbeiderpartiet ble valgt i 1898. De første arbeiderstyrte kommunene fikk vi i 1907. Det var Nedre Eiker i Buskerud og Ålen i Sør-Trøndelag