Navigasjonssti
Undermeny
Internasjonalt samarbeid
Helt fra starten av var arbeiderbevegelsen internasjonal, og kampsakene i alle land var mye av det samme; stemmerett, 8-timers dag og frihet fra nød og fattigdom. Den eldste 8-timersfane vi kjenner til, ble brukt i en demonstrasjon av bygningsarbeidere i Melbourne 16. april 1856
Arbeiderpartiet har lange tradisjoner når det gjelder internasjonalt arbeid. De verdiene som sosialdemokratiet bygger sin politikk på - frihet, likhet og solidaritet - må også sees ut ifra et globalt perspektiv.
Som parti vil vi jobbe for å skape en trygg framtid for alle. Gjennom det sosialdemokratiske nettverket som partiet er en del av, utveksles informasjon og det fattes felles politiske beslutninger.
Vi mener at sterkest er ikke den som står alene, men den som erkjenner å være avhengig av andre, og som ser den grunnleggende verdien i at alle er likeverdige.
Andre internasjonale
Bare to år etter at partiet var dannet, deltok en av stifterne - Carl Jeppesen - på en kongress i Paris ved hundreårsjubileet for den franske revolusjonen.
Da - i 1989 - ble den såkalte Andre Internasjonale stiftet. Den Første sosialistiske Internasjonale ble grunnlagt av Karl Marx i London i 1864, og fikk stor betydning, særlig med sine tanker om at "Arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk". Organisasjonen ble oppløst allerede i 1876. Den andre Internasjonale hadde fra århundreskiftet sitt faste kontor i Brussel. I åra som fulgte ble det arrangert i alt ni sosialistkongresser, som blant annet fastsatte 1. mai som arbeidernes internasjonale mønstringsdag og som tok opp kampen om arbeiderbeskyttelse og 8-timersdagen. Men organisasjonen overlevde ikke den første virkelige styrkeprøven: Utbruddet av Den første verdenskrigen i 1914.
Tredje internasjonale
Den Tredje Internasjonale (Komintern - den kommunistiske internasjonale) ble dannet av Lenin i 1919. Blant annet striden om de såkalte Moskvatesene - 21 vilkår for å bli medlem av organisasjonen - førte til splittelse. I 1923 ble det forsøkt å reorganisere Andre Internasjonale i Den sosialistiske Arbeiderinternasjonale på en kongress i Hamburg. Den fikk etter hvert tilslutning fra 5-6 millioner medlemmer fra 27 land, men organisasjonen ble svekket som følge av det tyske sosialdemokratis sammenbrudd etter Hitlers maktovertakelse i 1933, og krigsutbruddet i 1940 satte en endelig stopp for virksomheten. Komintern ble vedtatt oppløst i 1943.
(Mer detaljert om dette under Internasjonale forbindelser 1889 - 1930)
Sosialistiske Internasjonale (SI)
Det internasjonale samarbeidet ble tatt opp igjen etter krigen i 1945. Den Sosialistiske Internasjonale i sin nåværende form bygger på de retningslinjer som ble fastlagt på en kongress i Frankfurt i 1951, og på vesentlige punkter revidert under kongressen i Oslo i 1962. Det ble vedtatt nytt prinsipprogram i 1982.
Sosialistinternasjonalen har i dag tilslutning fra 130 politiske partier fra like mange land. Det er to assosierte medlemsorganisasjoner, nemlig Den sosialistiske Kvinneinternasjonalen (SIW) og Sosialistiske Ungdomsinternasjonalen (IUSY). Sosialistinternasjonalen har sitt hovedkontor i London. Det holdes en større kongress hvert annet år, og såkalte byråmøter hver vår og høst. De nordiske landenes arbeiderpartier har alltid to faste medlemmer i styret, og tar dermed aktivt del i organisasjonens arbeid.
Bildet: Willy Brandt var presiden for SI 1976-1992
Internasjonalt nettverk i tre nivåer
Aps internasjonale nettverk kan i hovedsak deles inn i tre nivåer; det nordiske, det europeiske og det globale. Her følger en kort beskrivelse av disse tre nivåene:
Det nordiske samarbeidet
SAMAK (Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomite) samler de sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen i de nordiske landene. SAMAK har utviklet seg til å bli en viktig politisk møteplass for alle de nordiske partiene og fagbevegelsen. Innenfor rammen av SAMAK møtes jevnlig de nordiske partilederne og partisekretærene for å få innblikk i situasjonen i de ulike landene og for å samordne politiske utspill. Ellers har SAMAK arbeidsgrupper på områder som for eksempel utenriks- og sikkerhetspolitikk, sysselsetting, globalisering, energi og miljø. De nordiske landene har hatt en relativt lik utvikling av velferdsstaten, vi forstår hverandres språk, og de utfordringene vi står overfor erganske like. Den nordiske velferdsmodellen er kjent langt utenfor våre grenser.
Det europeiske samarbeidet
Party of European Socialists (PES) er en paraplyorganisasjon for alle de sosialdemokratiske partiene i den E uropeiske Union (EU). Selv om Norge ikke er medlem i EU har Ap likevel fullt medlemskap i PES og drar stor nytte av dette samarbeidet. Innenfor rammen av PES møtes partilederne fra de sosialdemokratiske partiene i EU, og i de ulike arbeidsgruppene diskuteres blant annet utvidelsen av EU østover, sysselsettingen i Europa, finanspolitikken osv. Denne samordningen av politikken gjør at sosialdemokrater i Europa for eksempel fikk inn et kapittel om sysselsetting i Amsterdamtraktaten. I EU er det nå sosialdemokrater i regjering i 13 av 15 medlemsland (juni 1999), og da kan man få til ting når man står sammen. Selv om Norge ikke er medlem i EU så er vi med i EØS og er helt avhengig av å holde oss informert om det som skjer og sikre norske interesser.
Det globale samarbeidet
Sosialist Internasjonalen (SI) har vokst enormt i løpet av 90-tallet og samler nå sosialdemokrater over hele verden. Gjennom dette globale politiske nettverket spres ideer, utfordringer og kontakter knyttes på tvers av kloden. SI har blant annet hatt en betydelig rolle i å bistå politiske partier i deres kamp for demokrati og menneskerettigheter verden over. Vi skal heller ikke glemme den rollen SI har spilt i å bringe parter sammen for å løse politiske problemer, som for eksempel i Midtøsten og Sør Afrika. Gjennom Midtøstenkomiteen i SI har palestinere og israelere blitt kjent med hverandre og sittet sammen for å komme fram til felles løsninger.