E-post| 1849-51: | Thranitterbevegelsen. |
| 1872: | Opprettelsen av Den typografiske Forening. |
| 1887: | Arbeiderpartiet stiftes. |
| 1889: | Fyrstikkarbeiderstreiken, typografstreiken. |
| 1891: | Norsk Jern og Metallarbeiderforbund stiftes |
| 1892: | Fabrikktilsynsloven. |
| 1895: | Arbeidsmandsforbundet stiftes. |
| 1898: | Stemmerett for alle menn over 25 år. Arbeiderpartiet får inn i alt 20 representanter ved kommunevalget. |
| 1899: | Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (senere LO) dannes. |
| 1902: | Arbeiderpartiet vedtar jordbruksprogram og retten til å eie egen jord. |
| 1903: | Arbeiderpartiet får sine første stortingsrepresentanter. |
| 1907: | Den første landsomfattende tariffavtale. |
| 1909: | Arbeidervernlov. |
| 1911: | Trondheimsresolusjonen. |
| 1913: | Allmenn stemmerett for kvinner. |
| 1915: | 10-timers dagen lovfestes. |
| 1917: | Dyrtidsaksjonen. |
| 1918: | «Den nye retning» seirer på Arbeiderpartiets landsmøte. |
| 1919: | 8-timers dagen lovfestes. |
| 1920: | «Den nye retning» seirer på LO-kongressen, jernbanestreiken. |
| 1921: | Storstreiken, 120 000 streiker. |
| 1923: | Arbeiderpartiet bryter med Kommunistinternasjonalen. |
| 1927: | Samling av Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Parti. |
| 1928: | Hornsrud danner Arbeiderpartiets første regjering. |
| 1931: | Storlockout, Menstadslaget. |
| 1933: | Boikottloven, Arbeiderpartiet legger fram sitt kriseprogram. |
| 1934: | Arbeiderpartiet gjenopptar kontakten med de nordiske sosialdemokratiske partier. |
| 1935: | Hovedavtalen LO og Norsk Arbeidsgiverforening (nåværende NHO) inngås. Nygaardsvold danner Arbeiderpartiets andre regjering etter kriseforlik med Bondepartiet. Opphevelse av tukthusloven (straff for den som hindrer streikebrytere). |
| 1936: | Lov om alderstrygd, ny arbeidervernlov. |
| 1937: | Lov om arbeidsledighetstrygd. |
| 1945: | Einar Gerhardsen blir statsminister. Arbeiderpartiet får rent flertall på Stortinget. LO og NAF inngår avtale om opprettelse av produksjonsutvalg. |
| 1946: | Husbanken, eget fiskeridepartement og samferdselsdepartement opprettes.Jernverket besluttes opprettet. |
| 1947: | Tre ukers ferie og lov om skjermbildefotografering, tuberkulinprøveog vaksinasjon innføres. Statens lånekasse for studerende ungdom opprettes. |
| 1949: | Norge blir medlem av NATO. Stortinget vedtar opprettelsen av Postsparebanken, staten overtar de private aksjene i Norges Bank. NKP taper alle sine stortingsrepresentanter. |
| 1952: | Stortinget vedtar utbyggingsprogram for Nord-Norge, ny valgordning. |
| 1953: | Arbeiderpartiet programfester styrerepresentasjon for bedriftenes ansatte. Husmødrenes stilling i hjemmet skulle lettes. Landsmøtet programfester mer elektrisk kraft til hjemmene, innlagt vann, gode og billige vaskemaskiner, dypfrysingsanlegg, kjøleskap og andre husholdningsmaskiner. |
| 1955: | Nytt departement opprettes for familie- og forbrukersaker. Gerhardsen på statsministerbesøk til Sovjetunionen som første statsminister fra et NATO-land. |
| 1957: | Arbeiderpartiets landsmøte vedtar at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk jord. Stortinget vedtar å innføre fjernsyn. |
| 1960: | Distriktenes utbyggingsfond opprettes. Norge blir medlem av EFTA. |
| 1961: | Arbeiderpartiet mister rent flertall på Stortinget. Etter 41 timers debatt vedtar Stortinget å søke om norsk medlemskap i Fellesmarkedet. Men Frankrikes president de Gaulle er imot utvidelse av EF. |
| 1963: | Regjeringen Gerhardsen felles etter Kings Bay-ulykken. SF stemmer med de borgerlige partiene, og Norge får borgerlig regjering for første gang på 28 år. Gerhardsens fjerde regjering overtar etter 28 dager. |
| 1964: | Fire ukers ferie lovfestes. Lov om sosial omsorg avløser den gamle forsorgsloven fra 1900. Kommunene skal opprette sosialstyre og sosialkontor. |
| 1965: | Borgerlig samlingsregjering med Per Borten, Senterpartiet, som statsminister. Arbeiderpartiet velger Trygve Bratteli som ny leder etter Einar Gerhardsen. |
| 1966: | Folketrygdloven vedtas. Oljeboringen i Nordsjøen starter. |
| 1969: | Knepen borgerlig valgseier. Lov om obligatorisk 9-årig skole vedtas endelig. |
| 1971: | Regjeringen Borten går av, statsministeren hadde vist fram en fortrolig rapport om EF-forhandlingene til lederen i «Folkeaksjonen mot EF». Trygve Bratteli danner mindretallsregjering. |
| 1972: | Styrerepresentasjon og demokratiske bedriftsforsamlinger innføres. Miljøverndepartementet og Statoil opprettes. Rådgivende folkeavstemning om norsk EF-medlemskap: 53,5 prosent nei, 46,5 prosent ja. Bratteli-regjeringen går av, regjeringen Korvald overtar. |
| 1973: | Dårligste etterkrigsvalg for Arbeiderpartiet. Bratteli danner ny mindretallsregjering. Oljekrise. |
| 1974: | Odelsloven endres, jenter stilles likt med gutter i odelsrekkefølgen. Gro Harlem Brundtland blir miljøvernminister. |
| 1976: | Oddvar Nordli avløser Bratteli som statsminister. |
| 1977: | Arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiet får 14 nye mandater ved stortingsvalget. |
| 1978: | Ny sykelønnsordning. Lov om selvbestemt svangerskapsavbrytelse. |
| 1979: | NATOs omstridte «dobbeltvedtak» om utplassering av mellomdistanseraketter i Europa. |
| 1981: | Gro Harlem Brundtland ny partileder og statsminister. Arbeiderpartiet blir stortingsvalgets taper, Høyre vinneren. Kåre Willoch danner ren Høyre-regjering. |
| 1983: | Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går med i regjeringen. Arbeiderpartiet vedtar som første politiske parti 40 prosents kjønnskvotering i sine lover. |
| 1986: | Arbeidsgiverforeningen lider nederlag etter lockouten i forbindelse med tariffoppgjøret. Willoch-regjeringen går av. Gro Harlem Brundtland danner sin andre regjering. |
| 1986: | Gro Harlem Brundtland danner sin andre regjering, åtte av 18 statsråder er kvinner. |
| 1988: | Lov om inntekts- og utbytteregulering. Koksverket legges ned, Norsk Jernverk omstilles. |
| 1989: | Arbeiderpartiet får 34,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget, laveste velgeroppslutning siden 1930. Brundtland-regjeringen går, borgerlig treparti-regjering overtar med Jan P. Syse, Høyre, som statsminister. Berlinmurens fall. |
| 1990: | Gro Harlem Brundtland danner ny mindretallsregjering. |
| 1992: | Thorbjørn Jagland ny leder av Arbeiderpartiet etter Gro Harlem Brundtland. EØS-avtalen godkjennes av Stortinget. |
| 1993: | Hovedflyplass vedtas lagt til Gardermoen. Arbeiderpartiet og LO utarbeider felles handlingsplan for solidarisk inntektspolitikk og lav prisstigning. |
| 1994: | Rådgivende folkeavstemning om norsk EU-medlemskap: 52,2 prosent nei, 47,8 prosent ja. |
| 1849-51: | Thranitterbevegelsen. |
| 1872: | Opprettelsen av Den typografiske Forening. |
| 1887: | Arbeiderpartiet stiftes. |
| 1889: | Fyrstikkarbeiderstreiken, typografstreiken. |
| 1891: | Norsk Jern og Metallarbeiderforbund stiftes |
| 1892: | Fabrikktilsynsloven. |
| 1895: | Arbeidsmandsforbundet stiftes. |
| 1898: | Stemmerett for alle menn over 25 år. Arbeiderpartiet får inn i alt 20 representanter ved kommunevalget. |
| 1899: | Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (senere LO) dannes. |
| 1902: | Arbeiderpartiet vedtar jordbruksprogram og retten til å eie egen jord. |
| 1903: | Arbeiderpartiet får sine første stortingsrepresentanter. |
| 1907: | Den første landsomfattende tariffavtale. |
| 1909: | Arbeidervernlov. |
| 1911: | Trondheimsresolusjonen. |
| 1913: | Allmenn stemmerett for kvinner. |
| 1915: | 10-timers dagen lovfestes. |
| 1917: | Dyrtidsaksjonen. |
| 1918: | «Den nye retning» seirer på Arbeiderpartiets landsmøte. |
| 1919: | 8-timers dagen lovfestes. |
| 1920: | «Den nye retning» seirer på LO-kongressen, jernbanestreiken. |
| 1921: | Storstreiken, 120 000 streiker. |
| 1923: | Arbeiderpartiet bryter med Kommunistinternasjonalen. |
| 1927: | Samling av Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Parti. |
| 1928: | Hornsrud danner Arbeiderpartiets første regjering. |
| 1931: | Storlockout, Menstadslaget. |
| 1933: | Boikottloven, Arbeiderpartiet legger fram sitt kriseprogram. |
| 1934: | Arbeiderpartiet gjenopptar kontakten med de nordiske sosialdemokratiske partier. |
| 1935: | Hovedavtalen LO og Norsk Arbeidsgiverforening (nåværende NHO) inngås. Nygaardsvold danner Arbeiderpartiets andre regjering etter kriseforlik med Bondepartiet. Opphevelse av tukthusloven (straff for den som hindrer streikebrytere). |
| 1936: | Lov om alderstrygd, ny arbeidervernlov. |
| 1937: | Lov om arbeidsledighetstrygd. |
| 1945: | Einar Gerhardsen blir statsminister. Arbeiderpartiet får rent flertall på Stortinget. LO og NAF inngår avtale om opprettelse av produksjonsutvalg. |
| 1946: | Husbanken, eget fiskeridepartement og samferdselsdepartement opprettes.Jernverket besluttes opprettet. |
| 1947: | Tre ukers ferie og lov om skjermbildefotografering, tuberkulinprøveog vaksinasjon innføres. Statens lånekasse for studerende ungdom opprettes. |
| 1949: | Norge blir medlem av NATO. Stortinget vedtar opprettelsen av Postsparebanken, staten overtar de private aksjene i Norges Bank. NKP taper alle sine stortingsrepresentanter. |
| 1952: | Stortinget vedtar utbyggingsprogram for Nord-Norge, ny valgordning. |
| 1953: | Arbeiderpartiet programfester styrerepresentasjon for bedriftenes ansatte. Husmødrenes stilling i hjemmet skulle lettes. Landsmøtet programfester mer elektrisk kraft til hjemmene, innlagt vann, gode og billige vaskemaskiner, dypfrysingsanlegg, kjøleskap og andre husholdningsmaskiner. |
| 1955: | Nytt departement opprettes for familie- og forbrukersaker. Gerhardsen på statsministerbesøk til Sovjetunionen som første statsminister fra et NATO-land. |
| 1957: | Arbeiderpartiets landsmøte vedtar at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk jord. Stortinget vedtar å innføre fjernsyn. |
| 1960: | Distriktenes utbyggingsfond opprettes. Norge blir medlem av EFTA. |
| 1961: | Arbeiderpartiet mister rent flertall på Stortinget. Etter 41 timers debatt vedtar Stortinget å søke om norsk medlemskap i Fellesmarkedet. Men Frankrikes president de Gaulle er imot utvidelse av EF. |
| 1963: | Regjeringen Gerhardsen felles etter Kings Bay-ulykken. SF stemmer med de borgerlige partiene, og Norge får borgerlig regjering for første gang på 28 år. Gerhardsens fjerde regjering overtar etter 28 dager. |
| 1964: | Fire ukers ferie lovfestes. Lov om sosial omsorg avløser den gamle forsorgsloven fra 1900. Kommunene skal opprette sosialstyre og sosialkontor. |
| 1965: | Borgerlig samlingsregjering med Per Borten, Senterpartiet, som statsminister. Arbeiderpartiet velger Trygve Bratteli som ny leder etter Einar Gerhardsen. |
| 1966: | Folketrygdloven vedtas. Oljeboringen i Nordsjøen starter. |
| 1969: | Knepen borgerlig valgseier. Lov om obligatorisk 9-årig skole vedtas endelig. |
| 1971: | Regjeringen Borten går av, statsministeren hadde vist fram en fortrolig rapport om EF-forhandlingene til lederen i «Folkeaksjonen mot EF». Trygve Bratteli danner mindretallsregjering. |
| 1972: | Styrerepresentasjon og demokratiske bedriftsforsamlinger innføres. Miljøverndepartementet og Statoil opprettes. Rådgivende folkeavstemning om norsk EF-medlemskap: 53,5 prosent nei, 46,5 prosent ja. Bratteli-regjeringen går av, regjeringen Korvald overtar. |
| 1973: | Dårligste etterkrigsvalg for Arbeiderpartiet. Bratteli danner ny mindretallsregjering. Oljekrise. |
| 1974: | Odelsloven endres, jenter stilles likt med gutter i odelsrekkefølgen. Gro Harlem Brundtland blir miljøvernminister. |
| 1976: | Oddvar Nordli avløser Bratteli som statsminister. |
| 1977: | Arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiet får 14 nye mandater ved stortingsvalget. |
| 1978: | Ny sykelønnsordning. Lov om selvbestemt svangerskapsavbrytelse. |
| 1979: | NATOs omstridte «dobbeltvedtak» om utplassering av mellomdistanseraketter i Europa. |
| 1981: | Gro Harlem Brundtland ny partileder og statsminister. Arbeiderpartiet blir stortingsvalgets taper, Høyre vinneren. Kåre Willoch danner ren Høyre-regjering. |
| 1983: | Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går med i regjeringen. Arbeiderpartiet vedtar som første politiske parti 40 prosents kjønnskvotering i sine lover. |
| 1986: | Arbeidsgiverforeningen lider nederlag etter lockouten i forbindelse med tariffoppgjøret. Willoch-regjeringen går av. Gro Harlem Brundtland danner sin andre regjering. |
| 1986: | Gro Harlem Brundtland danner sin andre regjering, åtte av 18 statsråder er kvinner. |
| 1988: | Lov om inntekts- og utbytteregulering. Koksverket legges ned, Norsk Jernverk omstilles. |
| 1989: | Arbeiderpartiet får 34,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget, laveste velgeroppslutning siden 1930. Brundtland-regjeringen går, borgerlig treparti-regjering overtar med Jan P. Syse, Høyre, som statsminister. Berlinmurens fall. |
| 1990: | Gro Harlem Brundtland danner ny mindretallsregjering. |
| 1992: | Thorbjørn Jagland ny leder av Arbeiderpartiet etter Gro Harlem Brundtland. EØS-avtalen godkjennes av Stortinget. |
| 1993: | Hovedflyplass vedtas lagt til Gardermoen. Arbeiderpartiet og LO utarbeider felles handlingsplan for solidarisk inntektspolitikk og lav prisstigning. |
| 1994: | Rådgivende folkeavstemning om norsk EU-medlemskap: 52,2 prosent nei, 47,8 prosent ja. |
| 1996: | Gro Harlem Brundtland går av som statsminister. Thorbjørn Jagland danner mindretallsregjering. |
| 1997:
|
Etter stortingsvalget i 1997 gikk imidlertid regjeringen-Jagland av. Thorbjørn Jagland hadde før valget sagt at Arbeiderpartiregjeringen ville gå av hvis partiet fikk mindre enn 36,9 prosent av stemmene. 35 prosent stemte Ap, og regjeringen gikk av. Kjell Magne Bondevik, KrF overtok som statsminister. Ved Stortingsvalget fikk Arbeiderpartiet 35,0 prosent av stemmene, og 65representanter i Stortinget. |
| 1999: | Ved kommune- og fylkestingsvalgene fikk Arbeiderpartiet bare 28 prosent av stemmene. |
| 2000: | 10. februar ble Jens Stoltenberg utpekt til Arbeiderpartiets statsministerkandidat og ny parlamentarisk leder. Thorbjørn Jagland fortsatte som partileder. Stortinget behandlet gasskraftsaken 9. mars. Statsminister Kjell Magne Bondevik stiller på vegne av regjeringen kabinettspørsmål, men Høyre og Arbeiderpartiet vil ikke bøye av for regjeringen, og han sa da at regjeringen går av. 10. mars avleverte Bondevik regjeringens avskjedssøknad til Kongen. Jens Stoltenberg overtar som statsminister 17. mars. På Arbeiderpartiets landsmøte 9. - 12. november ble partiledelsen gjenvalgt. |
| 2001: | Ved stortingsvalget 2001 fikk Arbeiderpartiet 24,3 prosent av stemmene, og 43 mandater i Stortinget. |
| 2002: | 3. februar kunngjorde partileder Thorbjørn Jagland av han ville trekke seg som leder på Arbeiderpartiet landsmøte i november samme år. Jens Stoltenberg kunngjorde 5. april at han stiller som lederkandidat på Arbeiderpartiets landsmøte i november. På Arbeiderpartiets landsmøte 8. - 10. november ble Jens Stoltenberg valg som ny leder i partiet. |
| 2003: | Ved kommune- og fylkestingsvalget 15. september fikk Arbeiderpartiet 27 prosent av stemmene. Størst økning ved valget fikk SV og Frp. Den 15. desember bevilger LO i Norge 9 millioner kroner til en kampanje som skal bidra til regjeringsskifte ved Stortingsvalget i 2005. Den 15. desember bevilger LO i Norge 9 millioner kroner til en kampanje som skal bidra til regjeringsskifte ved Stortingsvalget i 2005. |
| 2004: | Den 26. januar under Landstinget i Kommunenes Sentralforbund (KS), ble det presentert et politisk samarbeidsdokument mellom Ap, SV, SP, KrF og V. Det resulterte i at Halvdan Skard fra Arbeiderpartiet fortsatte som leder i KS i fire nye år. I en uttalelse fra Arbeiderpartiets landsstyre 24. september ble det vedtatt å invitere "sentrums- og venstrepartier" til samtaler om å danne en flertallsregjering. |
Navigasjonssti
Undermeny
Arbeiderbevegelsen og samfunnet
Arbeiderbevegelsen og samfunnet
Her følger en skjematisk og kronologisk oversikt over hendelser gjennom arbeiderbevegelsens og Norges historie de siste 150 år.
Publisert 07.05.2008