Den økonomiske situasjonen i Norge er kritisk når Gro Harlem Brundtland danner sin andre regjering. Regjeringen setter straks i gang en økonomisk snuoperasjon. Krona devalueres allerede før regjeringens tiltredelseserklæring legges fram for Stortinget. En rekke innstrammingstiltak gjennomføres.

Skatteskjerpelser, avgiftsøkninger og budsjettkutt skal bringe det private forbruket ned og få økonomien på fote igjen. For å fåbedre kontroll med lønnsutviklingen og prisstigningen, inngår Arbeiderpartiet og LO et inntektspolitisk samarbeid som omfatter alle grupper. En inntektsreguleringslov blir vedtatt, men tross for den økonomiske snuoperasjonen vokser arbeidsledigheten til dimensjoner en må tilbake til mellomkrigstiden for å finne maken til.

Selv om Arbeiderpartiet er i mindretall, er perioden fram til1989 preget av stabilitet. Regjeringen samarbeider med de øvrige partiene fra sak til sak, og de borgerlige partiene utgjør ikke lenger noen enhetlig blokk.

Ved stortingsvalget 1989 får Arbeiderpartiet sin laveste velgeroppslutning siden 1930, 34,3 prosent. Høyre danner samlingsregjering med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, Høyres Jan P. Syse blir statsminister. Den blir sittende et år. Dermed er det klart for Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.

I 1991 inntrer den største bankkrisen landet har sett siden1920-tallet. Bankenes store utlån og mangelfulle sikkerhetsvurderinger på 80-tallet får nå alvorlige følger. Staten må gå inn og redde flere banker. Det opprettes statlig banksikringsfond og bankinvesteringsfond. Mange aksjonærer taper penger etter å ha plassert dem i bankaksjer, som få år tidligereble regnet som like sikre som bankinnnskudd.

På Arbeiderpartiets landsmøte i 1992 går Gro Harlem Brundtland overraskende av som partiets leder. Thorbjørn Jagland blir valgt til ny leder. Ved Stortingsvalget 1993 er Senterpartiet og Arbeiderpartiet vinnerne.

Tilknytningen til EU blir på ny det store stridsspørsmålet. I 1992 blir EØS-avtalen mellom EFTA og EU forhandlet ferdig og godkjent av Stortinget. Deretter forbereder regjeringen søknad om medlemskap. Arbeiderpartiets landsmøte går inn for medlemskap med 182 mot 106 stemmer. Den ekstraordinære LO-kongressen i 1994 sier imidlertid med knapt flertall denne gangen nei. For annen gang sier et flertall i befolkningennei til medlemskap. Men denne gang påfører ikke EU-saken Arbeiderpartiet det tilbakeslag og velgertap partiet opplevde etter 1972.

Hovedsaken for Arbeiderpartiet og for LO har hele tiden etter 1990 vært bevaring av velferdsstaten og kamp mot arbeidsledigheten. Ledigheten i 1993 er den høyeste registrerte i Norge etter krigen.

En skattereform gjennoføres, og fra 1990 til 1992 øker den samlede kjøpekraften for norske husholdninger med nesten 6,5 prosent. Arbeiderpartiet får støtte i Stortinget for omfordeling og inntektsutjevning i landbruket.

Utviklingen når det gjelder fødselspermisjon har vært betydelig, og er lagt merke til også i andre land. På utdanningsområdet fastsettes rett til tre års videregående skole for alle 16-19-åringer gjennom Reform `94. Sysselsettingen i offentlig sektor økte med 32 000 personer fra 1991 til 1992.

Arbeidsledigheten synker, men erfortsatt høy. Rentenivået, prisstigningen og arbeidsledigheten i Norge er nå blant de laveste i Europa.

Thorbjørn Jagland overtok som statsinister da Gro Harlem Brundtland valgte å gå av i 1996. Etter valget valget i 1997 går Regjeringen Jagland av og det bir igjen borgerlig regjering, Bondevik I. Sentrumsregjeringen går av i 2000 etter å ha stilt kabinettspørsmål i Stortinget, og Regjeringen Jens Stoltenberg overtar.

Stortingsvalget 2001 blir Arbeiderpartiets dårligste i moderne tid, og Bondevik II overtar.

Oversikt:

1987: Innføring av 37,5 timers arbeidsuke.

1988: Lov om inntekts- og utbytteregulering. Koksverket legges ned. Norsk jernverk omstilles. Innføring av avtalefestet pensjon (APF).

1989: Arbeiderpartiet får 34.3 prosent av stemmene ved stortingsvalget, laveste velgeroppslutning siden 1930. Regjeringen Brundtland går, borgerlig treparti- regjering overtar med Jan P. Syse, Høyre, som statsminister. Berlinmurens fall.

Stortinget vedtar ny lov om yrkesskadeforsikring. LO-organiserte får avtalefestet pensjon (AFP) fra 65 år.

1990: Gro Harlem Brundtland danner ny mindretallsregjering.

1992: Thorbjørn Jagland ny leder av Arbeiderpartiet etter Gro Harlem Brundtland.

EØS-avtalen godkjennes av Stortinget. Lavlønnsfondets kapital ble overført til Utdanningsfondet.

1993: Hovedflyplass vedtas lagt til Gardermoen. Arbeiderpartiet og LO utarbeider felles handlingsplan for solidarisk inntektspolitikk og lav prisstigning. Ny utvidelse av foreldrepermisjonen. Anledning til å ta ut inntil 1 års permisjon, og egen fedrekvote. Ved stortingsvalget fikk Arbeiderpartiet 908 724 stemmer, 67 mandater, og 36,9 prosent. Pluss 4 mandater fra 1989.

Avtalefestet pensjon senkes til 64 år. Nå kan de som selv ønsker det gå av med pensjon ved fylte 64 år med fulle pensjonsrettigheter.

1994: På grunnlag av vedtak på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet 18. - 19. Juni 1994, deltok Arbeiderpartiet i kampanjen for et norsk medlemskap i EU foran folkeavstemningen. Ved siden av å anbefalt EU-medlemskap, vedtok landsmøtet at det enkelt medlem skulle stå fritt til å engasjere seg foran folkeavstemningen i samsvar med egen overbevisning. Videre ble det slått fast at Arbeiderpartiet uten forbehold ville respektere utfallet av folkeavstemningen. Disse prinsippene lå til grunn for håndteringen av EU-saken.

Rådgivende folkeavstemning om norsk EU-medlemskap 28. november ga som resultat 52,2 prosent nei, 47,8 prosent ja. Ettervalgsundersøkelser viste imidlertid at ca. 65 prosent av Arbeiderpartiets velgere hadde stemt ja. Meningsmålingene etter folkeavstemningen viste for øvrig at partiet kom klart styrket ut av hele den situasjonen som kampanjen ogfolkeavstemningen hadde skapt, trass i at partiets offisielle standpunkt hadde tapt.

Reform-94. All ungdom mellom 16 og 19 år får rett til 3-årig videregående utdanning. Styrket vern mot bruk av midlertidig arbeidskraft. Lov om allmengjøring av tariffavtaler. Skal forhindre såkalt sosial dumping, dvs bruk av billig arbeidskraft fra lavkostland under oppdrag i Norge. Foreldrepermisjons-ordningen forbedret med tidskontoordningen. Hovedavtalen mellom LO og NHO revideres. LO holder ekstraordinær kongress og vedtar med noen få stemmers overvekt å anbefale medlemmene å stemme nei ved folkeavstemningen om EU-medlemskap.

1995: Landsmøtet i Arbeiderpartiet 10. - 12. Februar 1995 startet opp prosessen fram mot et nytt arbeids- og prinsipprogram.

6-års skolestart vedtatt fra 1997. Vedtariffoppgjøret i 1995 fikk man til en vesentlig bedring av kvinnelønningene. DnA selger sine aksjer i A-pressen. LO opprettholder sitt medeierskap.

Finanskonsern opprettet mellom Samvirke forsikring og Landsbanken. LO har kampen om barnearbeid på dagsorden.

1996: Arbeiderpartiet varsler at rett til videre- og etterutdanning blir den neste store utdanningsreformen.

Ved begynnelsen av møtet i Stortinget onsdag 23. oktober, ba statsminister Gro Harlem Brundtland om å få gi Stortinget følgende redegjørelse:

Jeg har i dag bedt om å få gi Stortinget en meddelelse. Vi går nå mot et nytt stortingsvalg, og inn mot en ny fireårig stortingsperiode. Jeg mener det vil være riktig at Regjeringens ledel se og sammensetning bør være avklaret i god tid før valget. Jeg har på denne bakgrunn orientert Kongen om at jeg i Statsråd på fredag vil søke avskjed.

Den nye regjeringen Thorbjørn Jagland overtar etter statsråd på Slottet, fredag 25. oktober .

Fagbevegelsen prioriterer også denne reformen i forbindelse med årets oppgjør. LO på Internett fra 1. april. Tariffoppgjøret ga gjennomslag for retten til å kunne ga av med pensjon ved fylte 62 år. Videre ble retten til etter- og videreutdanning nedfelt i tariffavtalene, dog etter konflikter i flere bransjer. De største konfliktene var i verkstedindustrien, hotell- og restaurantbransjen og i elektrikerbransjen, hvor det også var langvaring lock-out. Kartellene LO Stat, LO Kommune, LO Industri og LO Service, ble operative i 1996.

1997: Arbeiderpartiet får 35,0% ved stortingsvalget, og regjeringen Jagland går av fredag 17. oktober 1997, etter å ha lagt fram statsbudsjettforslaget for 1998.

Koalisjonsregjeringen under ledelse av statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) overtar. Regjeringen består av KrF, SP og V.

1999:Ved kommune- og fylkestingsvalget fikk Arbeiderpartiet 28,6 prosent av stemmene.

Arbeiderpartiet og regjeringspartiene inngikk et forlik om statsbudsjettet for 2000.

2000: På landsstyremøtet 10. februar anbefaler partileder Thorbjørn Jagland at partiet samler seg om Jens Stoltenberg som statsministerkandidat hvis det skulle oppstå en regjeringskrise i inneværende stortingsperiode. Landsstyret og senere stortingsgruppen slutter opp om Jaglands forslag. Jagland fortsetter som partiets leder.

Torsdag 9. mars går Sentrumsregjeringen av etter å ha stilt kabinettspørsmål i Stortinget.

Fredag 17. mars overtar regjeringen Jens Stoltenberg.

2001: Stortingsvalget 10. september blir Arbeiderpartiets dårligste i moderne tid. Etter valget besluttet Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre - med oppfordring fra Fremskrittspartiet - at de ville føre forhandlinger om dannelsen av en trepartiregjering. Onsdag 17. oktober orienterte statsminister Jens Stoltenberg Kongen om at regjeringen kommer til å søke avskjed. Fredag 19. oktober kl. 12.00 går regjeringen Stoltenberg av og regjeringen Bondevik II overtar.