Arbeiderpartiet melder seg inn i Den kommunistiske internasjonalen (Komintern) og bryter med de øvrige nordiske sosialdemokratiske partiene. Medlemskapet i Komintern skaper uenighet og splittelse, og blir kortvarig. Norges Socialdemokratiske Parti går ut av Arbeiderpartiet i 1921. Etter Arbeiderpartiets brudd med Moskva i 1923, danner kommunister sitt eget parti, Norges Kommunistiske Parti. Norges Socialdemokratiske Parti går sammen med Arbeiderpartiet i 1927, en samling som fører til valgskred for Arbeiderpartiet. I 1928 danner Arbeiderpartiet regjering for første gang, med Christopher Hornsrud som statsminister. Den sitter i 18 dager.

Under den økonomiske krisen og de mange tapte arbeidskonflikter i årene etter 1920, må LO legge om kursen. Den går nå inn for en moderasjonslinje når det gjelder rettighets- og lønnskrav og inntar en positiv holdning til modernisering og produksjonsøkning. En rekke store arbeidskonflikter preger likevel perioden. De stadig skiftende borgerlige regjeringene klarer ikke å snu den negative sysselsettingsutviklingen.

Gjeldskrisen er stor, særlig på landsbygda, og antall mennesker «på forsorgen» øker sterkt. Bondepartiet, som senere forandrer navn til Senterpartiet, danner regjering i 1931. Den skjærer ned på forsorgsbidragene og nødsarbeidssatsene. Året etter får regjeringen flertall i Stortinget for å endre valgloven, slik at den som mottar forsorg for seg selv eller familien sin, ikke kan velges som medlem av kommunestyrene. Bondepartiregjeringen legger også fram lovforslag om nye straffebestemmelser mot fagorganiserte som går til blokade og boikott (boikottloven). Forslaget med noen endringer legges senere fram av Venstre-regjeringen og blir vedtatt av Stortinget.

På begynnelsen av 1930-tallet utformer Arbeiderpartiet en ny krisepolitikk, som går ut på å sette inn mer statlige midler i økonomien for å øke etterspørselen og på den måten få hjulene i gang igjen. Arbeiderpartiet går til valg i 1933 på sitt nye program og får 40 prosent av stemmene.

1921: De gode tidene ebber ut. Arbeidsgiverne krever store reduksjoner i lønningene. 120 000 mann i storstreik i 6 uker. Streikebrytere forsøkes satt inn og politi og militære brukes mot arbeiderne. Hammerfestkonslikten. Arbeiderpartiet blir medlem av den kommunistiske internasjonale, men de såkalte Moskva-tesene, som stiller krav om det enkelte partis politikk og organisasjon, skaper strid. En gruppe bryter ut av partiet og danner Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, i protest mot tesene

Partikamerater på fjelltur i begynnelsen av 1920-årene.
Fra venstre: Haakon Lie, Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen og Ola Stigum. Bildet tilhører Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

1923: Arbeiderpartiet bestemmer seg for å si nei til Moskva-tesene, og bryter med Kommunistinternasjonalen Komintern. I 1923 bryter tilhengerne av Moskva-tesene ut av partiet og danner Norges Kommunistiske Parti, som blir den norske seksjon av den kommunistiske internasjonale. Midt under den alvorligste økonomiske krisen er altså den politiske arbeiderbevegelse i Norge splittet i tre partier. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1923 velges Oscar Torp som formann og Einar Gerhardsen som sekretær. Etterhvert viser det seg at det er Arbeiderpartiet som er det suverent sterkeste av de tre partiene. LO melder seg ut av Amsterdam-Internasjonalen. Jernstreiken.

1924: Havnearbeiderstreiken.

1927: Samling av Arbeiderpartiet ogNorges Sosialdemokratiske Parti til ett parti. I illegg vender en del av de som har gått med kommunistpartiene tilbake til Arbeiderpartiet. Samlingen fører til kraftig framgang ved stortingsvalget. Arbeiderpartiet oppnår 37% av stemmene ved høstens valg, får 24 nye mandater, og blir Stortingets største parti. Da det nye storting trer sammen anbefaler Høyres statsminister at Kongen skal henvende seg til Bondepartiet når det gjelder dannelse av ny regjering. Kongen mente imidlertid at valget hadde vist en så avgjørende forskyving i Arbeiderpartiets favør at det var hans plikt å be partiet ta regjeringsansvaret. Julussakonflikten.

1928: Christopher Hornsrud danner Arbeiderpartiets første regjering. Den sitter i 18 dager. Blir kastet etter påtrykk fra finanskretser. Bygningsarbeiderstreiken. Austmarkakonflikten.

1929: Den økonomiske krise rammer hardere og hardere: Kommuner settes under administrasjon, bønder blir satt under tvangsauksjon og tallet på arbeidsløse vokser og vokser. Det drives en intens kampanje mot Arbeiderpartiet. Det halvfacistiske Fædrelandslaget spiller en hovedrolle i kampanjen mot Arbeiderpartiet. Ved valget i 1930 mobiliseres borgerlig velgere sterkt og året etter danner Bondepartiet regjering med Vidkun Quisling som forsvarsminister. Denne regjeringen skjærer ned forsorgssatser og nødarbeidslønninger. Alle som mottar offentlig hjelp blir foreslått fratatt stemmeretten. Samtidig går Arbeidsgiverforeningen til storlockout og hele industrien stanses i 25 uker.

Kirkeneskonsflikten

1929-31: Folldalskonflikten.

1930-34: Randsfjordkonflikten.

1931: Norges største arbeidskonflikt. Streik, og en lockout som rammer 90 000 i fem måneder. Menstadslaget.

1932: Arbeiderpartiet og LO legger fram kriseprogram. Krever "hele folket i arbeid".

1933: Boikottloven, Arbeiderpartiet går til valg under parolen "Hele folket i arbeid" og vinner 40% av stemmene for sitt kriseprogram. En ny krisepolitikk utvikles. Arbeiderpartiet går kraftig fram, men de borgerlige holder fast ved regjeringsposisjonen.

1934: Arbeiderpartiet gjenopptar kontakten med de nordiske sosialdemokratiske partier.

1935: Den borgerlige regjeringen går av og Arbeiderpartiet tar over regjeringsmakten, med Johan Nygaardsvold som statsminister. To statsråder fra LO i regjeringen. Arbeidsløsheten hadde da nådd 150.000. Ved stortingsvalget samme året styrker Arbeiderpartiet sin stilling ytterligere. Og så kommer reformene på løpende bånd: Alderstrygden blir innført, en ny skolelov blir vedtatt og sysselsettingen øker. En omfattende utbygging av landet settes i gang. Fram til 1939 øker sysselsettingen med 100.000. Fiskerne og bøndene får bedre kår. Hovedavtalen mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening (nåværende NHO) inngås. Den kalles også arbeidslivets grunnlov. Opphevelse av tukthusloven (straff for den som hindrer streikebrytere).

1934: Arbeiderpartiet gjenopptar kontakten med de nordiske sosialdemokratiske partiene.