1. Hva er Arbeiderpartiets syn på faste ansettelser?

Hovedregelen skal være faste ansettelser. Det første Stoltenberg-regjeringen gjorde da den i 2005 overtok etter Bondevik II, var å reversere liberaliseringen av midlertidige ansettelser. De aller fleste arbeidstakere har et vanlig og stabilt ”topartsforhold” til sin arbeidsgiver. Dette har tjent både arbeidstakere, arbeidsgivere og det norske samfunn godt i mange år, og slik vil det også være i framtiden. Samtidig trenger vi vikarer når en arbeidstaker blir syk, eller går i permisjon, eller ved sesongvariasjoner. Men ikke mer enn nødvendig.

2. Hva er vikarbyrådirektivet og bakgrunnen for at det er vedtatt i EU?

Vikarbyrådirektivet er et direktiv vedtatt av EU i 2008 som skal bidra til ryddigere forhold i bransjen i Europa. Det er et direktiv for å regulere, og få kontroll over vikarbruken. I direktivet krever man likebehandling, det vil si at den innleide arbeidstakeren/vikaren har krav på de samme lønns- og arbeidsvilkårene i innleievirksomheten som ved fast ansettelse. Dette vil gi økte rettigheter for vikarbyråansatte, og svekke useriøse vikarbyråers mulighet til å konkurrere på dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Vikarbyråer aksepteres som arbeidsgivere hvis de følger regelverket.

3. Blir det flere vikarer som følge av direktivet?

Nei, direktivet vil i seg selv neppe gi noen særlig økning i antallet vikarbyråansatte. Snarere vil kravet til likebehandling, som vil gjelde både norske og utenlandske vikarbyråer, redusere vikarbyråenes konkurransemuligheter siden de må gi høyere lønn. Per i dag jobber om lag 1-2 prosent av de sysselsatte i Norge i vikarbyrå, men samtidig har innleie de siste par årene økt betydelig i enkelte bransjer noen steder i landet.

4. Er det andre tiltak som kan føre til et bedret situasjon i bransjen?

Ja. Det har vært på høring en omfattende tiltakspakke for ytterligere å sikre at vikarbyråene opptrer seriøst og gir sine ansatte gode arbeidsvilkår. Blant annet:

• Solidaransvar ved innleie.
• Opplysningsplikter om lønns- og arbeidsvilkår mellom innleier, vikarbyrået og vikarbyråansatte.
• Innsynsrett for tillitsvalgte i innleievirksomheten.

5. Kan man bli tvunget til å endre innleiereglene som begrenser muligheten for bruk av vikarer?

Arbeidsministeren har vært klar på at vi kan regne med at dagens regler om innleie i arbeidsmiljøloven står seg. Et stort EU-land som Frankrike har liknende regler som våre. Fredrik Sejersted, professor ved senter for Europarett og en av våre fremste EØS-eksperter, er veldig klar: ”Norge vil fortsatt ha betydelige begrensninger på adgangen til vikarbruk dersom vi selv ønsker det. Mange europeiske land har dette, og direktivet innskrenker ikke denne adgangen sammenlignet med i dag”. Han mener at direktivet kan gjøre det enklere å videreføre nasjonale begrensninger.

6. Kan det gis garantier mot at EFTA-domstolen krever endring av de norske reglene?

Det kan ikke gis noen 100 % garanti, men det kan det heller ikke gis uten direktivet. Ingen kan hindre at noen allerede i dag kan ta de norske reglene til EFTA-domstolen, og gå til sak for å endre den. De kan hevde at det står i strid med reglene om fri flyt av arbeidskraft og tjenester. Ingen har gjort det. Poenget er at det ikke blir noen større sjanse for at en slik sak vinner fram selv om vi innlemmer vikarbyrådirektivet. Heller ikke bruk av reservasjonsretten kan altså oss noen garanti. Desto bedre da at vi helt uavhengig av direktivet kan regne med at våre innleieregler står seg.

7. Hva skjer hvis Norge ikke innlemmer direktivet?

Det er svært usikkert. EU kan komme med mottiltak på bakgrunn av at EØS er en forpliktende avtale. Det kan gå ut over norske arbeidsplasser.

8. Hva er den største trusselen mot faste stillinger i det norske arbeidslivet?

En borgerlig regjering i 2013. Arbeiderpartiet vil sammen med fagbevegelsen fortsette å jobbe for et godt og anstendig arbeidsliv. Vi vil fortsette kampen mot sosial dumping og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Ikke minst er det nødvendig å håndheve dagens regler for innleie og midlertidige ansettelser godt.

9. Hvordan har debatten om direktivet gått i Europa?

I noen andre europeiske land har innleie fått et betydelig omfang, langt større enn i Norge. Derfor har fagbevegelsen i Europa vært opptatt å få på plass et direktiv som regulerer nettopp dette. Generalsekretæren i den europeiske faglige samorganisasjonen har uttalt at med direktivet er ”stillstanden i utviklingen av et sosialt Europa brutt”. I Sverige er en rask innføring av vikarbyrådirektivet et av de viktigste kravene fra svensk LO til Reinfeldt for å få et mer ordnet arbeidsliv. Høyresiden er skeptisk, David Cameron har kalt direktivet en unødvendig byrde for næringslivet. De mener likebehandlingsprinsippet i direktivet gjør det vanskeligere å erstatte faste arbeidsplasser med midlertidige.

10. Hvorfor bør Norge si ja til dette direktivet?

Med vikarbyrådirektivet får vikarbyråansatte bedre arbeidsvilkår. Det bidrar til færre vikarbyråansatte, ikke flere. Vi kan regne med å beholde våre strenge innleieregler, og bruk av reservasjonsretten ville uansett ikke gitt noen garanti for disse, samtidig som det ville skape usikkerhet om mottiltak fra EU. Ikke minst får vi på plass en solid tiltakspakke som vil gi en mer seriøs vikarbyråbransje i Norge. Arbeiderpartiets stortingsgruppe har med stort flertall gått inn for direktivet og tiltakspakken. Hovedreglen skal fortsatt være faste ansettelser.

Sist oppdatert 12. mars

Relaterte saker

• Arbeidsmiljøloven skal gjelde
• Brev til mine venner i fagbevegelsen
• Vikarbyrådirektivet trygger arbeidstakerne
• – Fast ansettelse skal fortsatt være hovedregelen
• Sikrer vikarer bedre lønns- og arbeidsvilkår
• Trygghet for arbeidstakerne
• Garantist for et arbeidsliv basert på faste ansettelser
• Begrensningene på innleie kan beholdes
• Opprydding i vikarbransjen

Er du medlem i Arbeiderpartiet? Les faktaflak om vikarbyrådirektivet på Faktabasen.no