Odd E. Rambøl stilte i Dagsavisen 2. februar spørsmål til Arbeiderpartiets stortingsgruppe om direktivet som fortjener et utdypende svar.  I dag ser vi at arbeidstakere som leies inn, ofte har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de fast ansatte i virksomheten som leier dem inn. Vi har sett altfor mange eksempler på uverdige lønns- og arbeidsforhold for en gruppe arbeidstakere. Mange av dem er EØS-borgere som er i landet på korttidsarbeid. For å komme dette problemet til livs, vil Aps stortingsgruppe at vikarer skal ha like gode lønns- og arbeidsvilkår når de leies inn som de ville fått ved fast ansettelse. Innføring av direktivet vil svekke vikarbyråenes mulighet til å konkurrere på lavere lønn og dårligere vilkår. På denne måten kan direktivet effektivt bidra til å begrense bruken av vikarer og omfanget av useriøse vikarbyråer.

Vikarbyrådirektivet er kjempet fram av europeisk fagbevegelse, mot liberalistiske krefter på høyresiden som mener direktivet vil gi for gode vilkår til arbeidstakere. Den europeiske fagbevegelsen (Euro-LO) har jobbet for å få innført direktivet i EU-landene fordi de mener det er et sterkt og effektivt virkemiddel mot sosial dumping. De er særlig fornøyd med likebehandlingsprinsippet og mener direktivet er svært viktig i en tid hvor vi ser vikarbyråer operere over landegrensene. Svensk LO ber den svenske regjeringen å ”kraftfullt agera för at bemanningsdirektivet antas för att uppnå likabehandling”.

Aps stortingsgruppe mener det skal være strenge regler for når det skal være lov å bruke midlertidig arbeidskraft. Fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Dagens lovregler for innleie av arbeidskraft skal ikke endres hvis vi innfører direktivet. I dag er muligheten til å leie inn midlertidig arbeidskraft i hovedsak begrenset til å gjelde vikariater, sesongarbeid og uventede produksjonstopper. Slik sikrer vi at faste, trygge arbeidsforhold skal være grunnlaget i det norske arbeidsmarkedet.

NHO er kritisk til regelverket for midlertidig ansettelse og innleie av arbeidskraft som vi har i Norge. Mange hevder derfor at NHO vil gå til sak i EFTA-domstolen mot forbedring og regulering av arbeidstakeres rettigheter i Norge, og i mot våre innleieregler. Men land som Frankrike, Spania og Belgia har også begrensninger på bruk av innleie i sine lovverk. Vi står altså ikke alene. Mange av våre fremste arbeidsrettsjurister fastslår at vi kan beholde reglene, og andre viktige EU-land har mer eller mindre tilsvarende regler. Dersom NHO ønsker å gå til sak mot norske arbeidstakeres rettigheter, kan de gjøre det allerede, uavhengig av om vi innfører vikarbyrådirektivet.

Vikarbyråer kan ikke forbys, men de kan reguleres. Virkemidlene for dette har vi hatt ute på høring, og resultatet er en sterk tiltakspakke som skal sikre at vikarbyråene opptrer seriøst og gir sine ansatte gode arbeidsvilkår. Ett av de viktigste tiltakene er innføring av såkalt solidaransvar, som gjør innleieren ansvarlig for at vikarbyrået dekker lønn og feriepenger, at vikaren har rett arbeidstid, og at vikarer likebehandles med egne ansatte. Videre skal det være drøftingsplikt med tillitsvalgte om innleie, og det skal være opplysningsplikt om lønns- og arbeidsvilkår mellom vikarbyrå, innleier, ansatte og tillitsvalgte. Vi vil også se på kollektiv søksmålsrett og evaluere vikarbyråregisteret. Sist, men ikke minst, vil vi ha innsynsrett for tillitsvalgte i arbeids- og ansettelsesvilkår.

Aps stortingsgruppe mener at vikarbyrådirektivet sammen med den foreslåtte tiltakspakken gir oss gode virkemidler for å skape et seriøst og trygt arbeidsliv.

Av Helga Pedersen, parlamentarisk leder, Arbeiderpartiets stortingsgruppe