Regjeringen følger nå opp den organisatoriske arbeids- og velferdsreformen (NAV-reformen) med endringer i de midlertidige inntektssikringsordningene.

Det har vært gjort mange enkeltgrep for å få flere i arbeid. Nå forenkler vi og tar et mer helhetlig grep. En ny tidsbegrenset inntektssikring erstatter rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Omleggingen skal bidra til å vri ressursbruken fra stønadsforvaltning til aktive tiltak for og oppfølging av den enkelte. Vi innfører samtidig en systematisk arbeidsevnevurdering for å vurdere behovet for bistand og oppfølging, og vi opphever dagens tette kobling mellom inntekstsikring og tiltak. Dette skaper større fleksibilitet til å innrette tiltak tilpasset den enkeltes behov, og gjør det mulig å følge opp brukerne på en mer aktiv måte, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Forenklingen er nødvendig for fullt ut å realisere de gevinstene som NAV-reformen gir for mer rasjonelle og effektive arbeidsmetoder.

For personer med helseproblemer går hovedskillet mellom inntektssikring for de som det er lite sannsynlig vil komme i arbeid (uførepensjon), og de som har mulighet for å skaffe seg eller beholde arbeid, uavhengig av hvor den enkelte er i et oppfølgingsløp.

- Den nye tidsbegrensede inntektssikringen gir et viktig signal om at målet for mottakerne er å komme i arbeid, selv om det kan ta tid. Den gir også bedre muligheter til å kombinere arbeidsrettede tiltak og medisinske tiltak, sier statsråden.

Den nye tidsbegrensede inntektssikringen er for personer som i dag får rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Ytelsen vil bli 66 prosent av tidligere inntekt, minsteytelsen vil bli 1,8 G, og det vil bli gitt et standardisert barnetillegg. Det blir stilt rimelige krav om aktivitet med sikte på å komme i arbeid. Det skal være flere reelle oppfølgings- og stoppunkter underveis, i stedet for de faste stoppunktene som i dag er knyttet til overgang mellom ytelser.

Forslaget om en ny tidsbegrenset inntektssikring:

• Ytelsen blir 66 prosent av tidligere inntekt. Minsteytelsen blir 1,8 G, og 2,4 G for unge uføre. Det blir gitt et standardisert barnetillegg. Det skal være enkelt for brukeren å forstå hvordan Arbeids- og velferdsetaten er kommet fram til størrelsen på livsoppholdsytelsen.
• Mottakerne skal, ut fra individuelle behov, kunne få tilgang til alle Arbeids- og velferdsetatens virkemidler.
• Det skal, i tråd med prinsippet om velferdskontrakter, være en tydelig kobling mellom rettighetene til ytelsen og rimelige plikter og krav til aktivitet, med sikte på å komme i eller tilbake til arbeid. Kontrakten skal utvikles i samarbeid mellom forvaltning og brukeren.
• Ytelsen vil bli avkortet mot de timer man arbeider. Det bidrar til at det lønner seg å arbeide.
• Ytelsen skal beskattes som lønnsinntekt.
• Overgangsperioden med offentlig inntektssikring skal ikke være lengre enn det som er nødvendig for å få mottakeren i arbeid. Det skal fortsatt være en generell ytre ramme, men hovedfokus skal være rettet mot flere reelle oppfølgings- og stoppunkter underveis, i stedet for de faste stoppunktene som i dag er knyttet til overgang mellom ytelser.
• Endringene er planlagt fra 01.01.09.
• De som allerede har innvilget ytelse etter dagens regelverk, beholder denne så lenge vedtaket gjelder.