- Arbeiderpartiet har høyest velgertillit i skolepolitikken fordi vi både vil ha mer kunnskap i skolen og mer penger til skolen, sier Anniken Huitfeldt.

- Arbeiderpartiet går til valg på at vi skal få en bedre skole, med mer kunnskap. Et viktig virkemiddel skal være å gi de yngste skolebarna et bedre tilbud. Fra skoleåret 2008-2009 vil regjeringen derfor øke skoleuken med fem nye timer på 1.-4. trinn. Det blir to timer ekstra matematikk, to timer norsk og én time engelsk. Vi vil gi skolebarna en bedre skoledag med mer tid til læring, leksehjelp og lek. Vi trenger å forbedre de faglige resultatene i norsk skole og gjøre skolen bedre til å utjevne sosiale forskjeller, sier Huitfeldt.

Trebarnsmoren fra Jessheim i Akershus er nestleder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. Hun var i sin tid medlem av også det regjeringsoppnevnte Kvalitetsutvalget, som utredet Kunnskapsløtftet. I tillegg ledet hun arbeidet med Arbeiderpartiets nye skolepolitiske program, som ble vedtatt av landsmøtet i april. Hun mener partiet skal være stolte forsvarere av fellesskolen der arbeidersønnen og direktørdatteren sitter i samme klasserom, samtidig som vi må være de første til å understreke at fellesskolen skal være en kunnskapsskole:

- Når barn begynner på skolen har de en rekke forventninger til hva som venter dem. Lærelysten må ivaretas og motiveres fra første dag, og barna må lære gode arbeidsrutiner. Flere timer de første årene er en oppfølging av vårt ønske om å legge vekt på "tidlig innsats" i skolen. Ved å styrke opplæringen i grunnleggende ferdigheter på barnetrinnet, vil vi kunne forebygge problemer seinere i skolegangen til elevene, påpeker Huitfeldt.

En utvidet skoledag for 1.- 4.klasse vil også bety mindre tid i skolefritidsordningen (SFO). SFO har mange steder blitt dyrt og kvaliteten varierer.

- Når SFO blir for dyrt er det en del barn som ikke har mulighet til å være der. En utvidet skoledag når alle elever, og det er derfor også et viktig tiltak for sosial utjevning i skolen, sier Huitfeldt.

---------

Arbeiderpartiets 5 punkter for verdens beste skole:

Mer kunnskap - flere skoletimer
Arbeiderpartiet vil ha et utdanningssystem med høye ambisjoner på vegne av alle barn og unge. Vi vil ha mer kunnskap i skolen. Da må vi utvide timetallet i norsk, matematikk og engelsk. Det skal denne regjeringen sørge for.
Vi vil ha lærere som er mer spesialiserte inn mot fag og hovedtrinn, og mer systematisk etter- og videreutdanning av lærere.

Heldagsskole - SFO og leksehjelp til alle
Arbeiderpartiet vil gjennomføre heldagsskolen på barnetrinnet.
Vi vil også arbeide for en time gratis skolefritidsordning hver dag. Sammen med utvidet timetall skal et godt SFO-tilbud med fysisk aktivitet, frukt og grønt og lek være en del av skoledagen.
Med mer SFO inn i skolen vil timebehovet ellers bli mindre, SFO blir dermed også billigere for foreldrene på denne måten.
Alle barn skal ha rett på leksehjelp. Den enkelte elev skal ikke være avhengig av om foreldrene kjenner til Ibsen eller Pythagoras for å klare leksene sine. Alle skal få mulighet til å få god hjelp.
Regjeringspartiene vedtok i revidert nasjonalbudsjett 2007 23 millioner kroner til forsøk med utvidet skoledag.
Gratis skolegang - gratis lærebøker
Skolen skal være gratis. Det kan ikke være sånn at foreldres betalingsevne skal styre hva elevene får være med på - enten det er leirskole eller teaterbesøk- eller hva slags materiell de skal få. Derfor gir vi mer penger til skolen gjennom mer penger til kommunene.
Og derfor sørger vi nå for gratis skolebøker, med oppstart for 2. klassingene nå i høst. Vi gjeninnfører gratis læremidler i videregående skole - og nå lovfester vi ordningen - slik at det skal bli vanskeligere å fjerne den hvis vi mot formodning får et annet flertall ved nestekorsvei. Vi vil ikke lenger ha det slik at de med dårlig råd hjemme må møte opp og be om stipend for å ha råd til skolebøkene sine. Nå blir det likt for alle.
Kamp mot frafall - ulik undervisning for ulike elever
Vi må vinne kampen mot frafall i skolen. Det er altfor mange som ikke fullfører vgs. En av fire avbryter videregående opplæring. 96 prosent av ungdomskullene begynner i videregående opplæring, men fem år etter start har en av fire ikke gjennomført.
Vi vet at de som ikke gjør det så bra på skolen står i mye større fare for å droppe ut. Derfor må vi sørge for at skolen gjør at også disse opplever mestring. De som faller fra er flest gutter, det er flest på yrkesfag og det er flere med minoritetsbakgrunn. Vi vet at det i deler av Oslo er sånn at 40 prosent ikke fullfører på normert tid, mens det i noen utsatte grupper er opp mot 60 prosent frafall.
De som har problemer med økt teori på ungdomskole og i videregående opplæring skal få mer variert undervisning, og det må utvikles læringsarenaer hvor elever med praktiske talenter får oppleve mestring. Det betyr at vi vil styrke fagutdanningen og få større fleksibilitet slik at flere unge kan ta fagbrev over flere år, eller deler av fagbrev.
Dette innebærer at ungdom som etter ungdomsskolen ikke ønsker å starte med to nye år med skole skal kunne få en mer praktisk opplæring i bedrift og få et kompetansebevis på det, et praksisbrev. Og vi vil ha flere lærlingeplasser. I fjor ble det inngått 1000 flere nye lærekontrakter enn i året før. Nå er det for tidlig til å ha noen sikker formening om resultatene i år, men mange av fylkeskommunene er optimistiske.
Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen skal bli bedre (bevilgninger med 15 millioner kroner i RNB 2007), og alle fylker skal ha karrieresentre slik at elevene får gode råd om yrkes- og utdanningsvalg.

En inkluderende skole - minoritetsrådgivere på skolen
Vi vet at elever med en annen bakgrunn enn norsk sliter mer i skolen.
Barn lærer av andre barn. Foreldre som flytter beholder sin dialekt. Barn som flytter lærer seg den nye. Det gjelder norske barn og det gjelder andre barn. Derfor er det å få barn til å gå i barnehage helt sentralt for å lykkes med en inkluderende skole.
Vi får en ny underklasse dersom vi ikke sørger for at disse barna kommer ut av grunnskolen med gode språk- og allmennkunnskaper og får et godt utgangspunkt for et videre utdanningsløp.
Nå setter vi i gang arbeidet med å ansette egne rådgivere for minoriteter i vgs. Skoler med høy andel innvandrere, over 20 prosent, skal ha egne rådgivere som kan veilede disse elevene spesielt gjennom videregående skole. Dette har vi satt av penger til nå og disse rådgiverne vil bli ansatt i løpet av høsten.