Skal vi som politikere fortjene tillit til skolepolitikken vår, må vi vite hvor vi vil og hva som er de reelle utfordringene i skolen. Skolen og prinsippet om lik rett til utdanning er helt sentrale pilarer i velferdsstaten. Skolen skal sikre kunnskap til alle, og bidra til å skape trygge, selvstendige og kreative mennesker.

I dag er det mange elever som går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Det er uakseptabelt. I tillegg vet vi at opp mot 1/3 av elevene faller fra i videregående opplæring. Dette er de to største utfordringene i skolen framover. Og det viser at vi ikke er i mål når det gjelder å gjøre mulighetene reelt like for ungene.

Det sier seg selv at om du går ut av 10. klasse uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, er sjansen minimal for at du skal kunne lykkes på videregående. Og når en tredjedel av elevene faller fra i videregående, så vet vi at mange av dem får problemer videre. I arbeidslivet og i livet for øvrig. Vi vet at det ikke er tilfeldig hvem som møter størst utfordringer i skolen. Om du lykkes avhenger fortsatt av foreldrene dine. Da har vi ikke lik rett til utdanning. Derfor må vi sette inn ekstra ressurser i skoler med større behov.

Jeg vil trekke fram fire ting som er sentrale for å løse disse utfordringene; flere og bedre lærere, tidlig innsats, klarere rammer i skolen, og utviklingen av en mer helhetlig skoledag.

For det første: Flere og bedre lærere. I partiprogrammet Arbeiderpartiet nylig har vedtatt har vi en rekke forslag som handler om å få på plass nok lærere, og gode nok lærere. Skal alle elever ha en reelt tilpasset opplæring er det dette det handler om. Det er i samhandlingen mellom den gode læreren og den enkelte eleven læringen skjer. Vi skal derfor styrke lærerens rolle og status. Byråkrati og andre oppgaver skal bort. Læreren skal få tid til å konsentrere seg om å undervise, og skal ha et solid støtteapparat rundt seg i skolen.

Og hun og han skal få både krav om og støtte for å framstå som en tydelig leder i klasserommet. For når 30 % av norske elever oppgir at det er for mye uro i klasserommene til at de klarer å få fullt utbytte av undervisningen, da er det et problem. Vi vil sikre at lærerne har riktig kompetanse, og er trygge i det de gjør. Regjeringen holder på med å lage systematiske ordninger for etter- og videreutdanning. Vi går skrittet videre i programmet for neste periode og vil innføre både en rett og en plikt for lærerne til å holde seg faglig oppdatert.

Det andre viktige grepet er å sørge for at de som trenger hjelp får det med en gang. Vi vet at de som blir skolelei og faller av i videregående opplæring, ble lei lenge før. Vi vet at de som ikke lærer det de skal i løpet av de første årene, får større problemer videre. Hittil har for mye av ressursene til spesialundervisning vært satt inn sent i skolegangen. Dette skal snus. «Tidlig innsats» skal gjennomsyre tenkningen hele veien. Ett viktig grep vi går inn for er at alle elever som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver skal ha rett til ekstra oppfølging med én gang. I dag må mange gjennom år med utredninger før det er hjelp å få. I tillegg vet vi at dagens spesialundervisning ikke fungerer godt nok. Derfor vil vi ha mer av den spesialpedagogiske kompetansen inn i klasserommene, for å gi en bedre oppfølging og støtte tidlig.

Det tredje viktige grepet er at vi skal ha mer struktur og klarere rammer i skolen. Det er ikke bra for elevene hvis de hele tida må skifte mellom ulike grupper. Det fungerer kanskje for en del svært selvstendige elever, men vi kan ikke ha en skole som overlater elevene til seg selv. De som trenger tettere oppfølging rammes selvsagt aller mest av dette. Derfor mener Arbeiderpartiet at vi må tilbake til et system hvor alle skal ha sin primære tilhørighet i en fast klasse eller basisgruppe. Det betyr ikke at vi ikke kan ha fleksibilitet i skoledagen, men det betyr at alle elever skal høre til ett sted over lengre tid. Det gir trygghet, og det gir mindre uro.

Sist men ikke minst skal vi gå videre med heldagsskolen, og skape en mer helhetlig skoledag. 28 skoletimer i uka på barnetrinnet, fysisk aktivitet hver dag, og leksehjelp. Ved å se hele skoledagen og opplæringen mer i sammenheng skal vi sørge for at barna lærer mer – og at det gjelder alle barna.
Skole kommer til å bli en sentral sak også ved høstens valg, og skillelinjene ser ut til å kunne bli mer synlige enn på lenge. På sitt landsmøte har Høyre diskutert en rekke forslag som dreier seg om å opprette nye barrierer i utdanningssystemet vårt. Karakterer og rangering tidligere. Større grad av nivådeling. Oslo Høyre foreslo til og med å fjerne retten til videregående opplæring som nå gjelder for alle.

Felles for disse forslagene er at de legger en større del av ansvaret for å lykkes – eller mislykkes – på den enkelte elev. Det er ikke tilfeldig hvem som vil tape på dette. Disse forslagene vil føre til en skole som blir enda tøffere for de som har et utfordrende utgangspunkt. Jeg er helt enig med Høyre i at vi skal stille krav og ha forventninger til elevene. Mangel på krav og forventninger går utover de elevene som ikke får «alt gratis». Men å skape flere barrierer, nye muligheter til å mislykkes og møte vegger er ikke løsningen på utfordringene i dagens skole.

Det er et samfunnsproblem at skolen ikke klarer den sosiale utjevningen godt nok. Høyre er gjenkjennelige når de kommer med forslag som gjør det til et problem for den enkelte elev. Slik det politiske landskapet ser ut frem mot valget vil heller ikke Høyre styre skolen alene om de kommer i regjering. Fremskrittspartiets løsninger vil bidra til å forsterke fokuset på karakterer og rangering. Vi vil også se en enda mer aggressiv privatiseringspolitikk for skolen.

Partisekretær Raymond Johansen

Kronikken stod på trykk i Dagsavisen 15.05.09