Innlegg i stortingsdebatten om privatskoleloven 6. juni 2007
Anniken Huitfeldt

Vår egen statsminister Jens Stoltenberg, som riktignok ikke har evner i retning kirkesanger, sier at noe av det fineste ved den norske samfunnet er fellesskolen hvor barn og unge fra alle sosiale lag er samlet i en og samme skole.

Uansett hva slags samfunnslag vi kommer fra møtes vi i fellesskolen
- Det er mangfold.
- Det skaper toleranse.
- Og det skaper mindre motsetninger mellom folk, fordi vi har lært å forstå hverandre i fellesskolen.

De privatskolene vi har i dag representerer stort sett religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen. De skaper ikke markante sosiale skiller, og vi trenger disse som alternativer til den offentlige skole. Derfor vil den nye lovene verne om de pedagogiske og religiøse alternativene til den offentlige skolen.

Men de skolene vi stopper, er de som ikke representerer noe alternativ til den offentlige skolen. Skoler som ville investere i det norske skolemarkedet. Men vi vil ikke ha noe skolemarked. Vi vil at elevene skal ha rett til et godt offentlig skoletid, og gode muligheter til de som gjør alternative valg.

Vi vil ikke at de religiøse og pedagogiske alternativene skal settes i samme bås som alle de skolene som til slutt fikk godkjenning i frislippet som ble resultatet av den forrige loven.

Konsekvensen av den gamle loven hadde blitt en massiv nedleggelse av offentlige skoleplasser. 15 000 nye elevplasser på videregående. Det førte til protester fra Krfere, Venstrefolk og til og med Høyrefolk over hele landet. Loven viste seg i langt større grad enn det noen hadde regnet med, å være en trussel mot den offentlige skolen.

Derfor var det godt grunnlag for at regjeringspartiene og Krf gikk sammen i forhandlinger om en ny lov. Krf og Senterpartiet med hjertet hos mange privatskoler, og alle partiene som varme tilhengere av felleskolen.

Vi var i utgangspunktet enige om det viktigste: En lov som skulle gi gode muligheter for alternativene, men også forsvare den offentlige fellesskolen. Vi vil at privatskoler skal representerer noe kvalitativt annerledes til den offentlige skolen.

Det er tydelig at Venstre også har gjort seg noen erfaringer av den forrige loven, når de nå har fått med seg Høyre på innstramninger. Det skal tas hensyn til offentlige skolestrukturen, heter det nå.

De vil også stramme inn muligheten til å hente inn overskudd for å hindre at skolene blir pengemaskiner. Innstramningene kan ikke tolkes annerledes enn at den forrige loven var svak på dette punktet.

Vi ser også at Venstre ikke er tilhengere av rene eliteskoler for realfag eller matematikk etter mønster fra toppidrettsgymnasene. PISA resultatene gir ingen støtte for ideen om at går de flinkeste i egne klasser for eliten, så blir de bedre.

Men det en dansk undersøkelse viser, er at elever med foreldre som har liten utdannelse og inntekt gjør det bedre hvis de har noen barn som kommer fra hjem hvor foreldrene har mye utdannelse, enn om de bare går sammen med barn med sin egen bakgrunn.

Fremskrittspartiet er ytterliggående i privatskolepolitikken. Fritt fram for å ta overskudd og skolepenger. Da blir minimumssjekken fra det offentlige et minstebeløp, så blir det fritt fram for andre å få foreldrene til å legge litt ekstra i potten, penger de kan betale for skoleplass slik at de rikeste får de beste lærene og det beste utstyret. Vi ønsker ikke en slik skole. Vi vil at fellesskolen skal være best for alle.

I den nye loven er tanken at når vi reduserer mulighetene til å starte privatskoler, møter vi de skolene vi slipper inn med større raushet. Derfor gir vi nå skolene mulighet til en noe mer fri praktisering av fag- og timefordeling enn den forrige friskoleloven.

Vi vil ikke ha en lov hvor det errene politiske vurderinger som ligger til grunn for godkjenning av nye skoler. Det skal være forutsigbart for privatskolene, men også for de offentlige skolene.

Bistandsskoler skal få starte opp, selv om de ikke alle har et elevtall som tilfredsstiller minimumskravet. Og de skolene som i dag kalles 6-A skoler skal vi også sikre i framtida. Målet er altså at flere av går over til å bli fagskole, slik at elevene som går der får kompetanse på et høyre nivå.

Men ikke alle skoler passer inn der. En rekke bibelskoler gir verken kompetanse på fagskolenivå eller videregående skolenivå. De må sikres en lovforankring og finansiering i en ny lov.

Jeg vil til slutt takke saksordfører for en enorm innsats i arbeidet med loven. Rent personlig har jeg dermed fått voksenopplæring i arbeidet på misjonsmarken, utdanningsmuligheter innen kristent barne- og ungdomsarbeid og, forholdene på detaljplan ved mange små kristne skoler jeg aldri hadde hørt om før. Det har vært lærerikt.

Den nye loven likner i stor grad på den gamle privatskolelov. Det var en sentrumsorientert privatskolelov. Det er denne også. En moderat privatskolelov med hjertet i en offentlige fellesskolen.

Les også: Enighet om ny privatskolelov - 22.05.07 (Her finner du også avtalen)