– Elever og lærere har krav på et godt fysisk arbeidsmiljø som gir gode vilkår for undervisningen. Derfor foreslår vi en ny satsing på skolebygg og svømmeanlegg, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Ordningen skal forvaltes gjennom Husbanken og innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til rehabilitering og investering i skolebygg og svømmeanlegg, og at staten dekker alle rentekostnadene.

– Det er viktig at skoleeiere er sitt ansvar bevisst i forhold til sine eiendommer. Men også regjeringen ønsker å stille opp for å understøtte skoleeiernes ansvar på dette området, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Ordningen er en direkte oppfølging av Soria Moria-erklæringen, der regjeringen varsler at de vil videreføre og forsterke innsatsen for oppussing av skolebygg. En liknende ordning ble innført for perioden 2002–2009. Den nye ordningen omfatter også svømmeanlegg.

Flere rehabiliterings- og investeringsprosjekter har siden 2002 dratt nytte av ordningen. Nyere undersøkelser viser likevel at etterslepet når det gjelder vedlikehold ved kommunale skoler fremdeles er omfattende.

– En utrolig gunstig ordning og en gavepakke fra regjeringen, sier gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bergen bystyre, Terje Ohnstad til bt.no

Naustedølane feirer med kake, og gjør seg klar til å fylle opp bassenget som har stått tomt i fem år. – Vi har venta så lenge på ei ordning for å pusse opp skulen og symjebassenget. No kjem den endeleg. Dette er ein stor dag for oss, sier ordfører Håkon Myrvang til firda.no.

Reaksjoner fra Nordland kan se på NrK , Vesterålen online og i Fremover

Fordeling

Investeringsrammen på 15 mrd kroner kan brytes ned på hver enkelt kommune og fylkeskommunene. Fordelingen er basert på elevtall for 2001 og tallene må derfor brukes med forbehold om justerte elevtall.

Innenfor investeringsrammen vil hver kommune få kompensert sine renteutgifter med utgangspunkt i en løpetid på 20 år. For eksempel kan Kongsvinger kommune låne ca 40 mill kroner (i følge tabellen) for å investere i skolebygg. Rentekompensasjonen som kommunen vil motta over 20 år vil summere seg til ca 30 mill kroner. Totalkostnaden for kommunen ved å bygge ut skolebygget vil bli 70 mill kroner. Men rentekompensasjonen fra staten vil dekke 30 av disse 70 millionene. Grovt sett kan man da ha som tommelfingerregel at rentekompensasjon fra staten vil dekke nesten 75 pst av investeringsrammen.

Fordeling av investeringsrammen etter antall elever i videregående skole:

Fordeling på kommunene og anslått rentekompensasjon