I boka "Det delte Danmark" skriver den danske journalisten Lars Olsen hvordan den danske privatskoleloven har ført større forskjeller mellom danske skoleelever. Elever med ressurssterke foreldre blir sendt til skoler utenfor sine boområder. Han forteller at integrering av innvandere blir overlatt til de danskene som har minst ressurser fra før.

Den siste helgen i august kommer Olsen til Arbeiderpartiets utdanningspolitiske konferanse i Oslo. Dit kommer også Gudmund Hernes som skal holde sitt første offentlige foredrag om skolepolitikk etter at han kom hjem fra sine internasjonale oppdrag. Konferansen er åpen, og du er også velkommen:
index.gan?id=60537

Konferansen er startskuddet for Arbeiderpartiets skoledebatt som skal føre fram til et utdanningspolitisk dokument som vi skal vedta på vårt landsmøte i 2007. Dette blir en av to hovedsaker på vårens landsmøte.

Vi som er opptatt av fellesskolen framtid må i tiden som kommer arbeide for at foreldrene har tillit til at barna lærer nok på skolen. Selv om fellesskolen står sterkt i de fleste nordmenns bevissthet, vil foreldre velge et annet alternativ dersom de tror barna får bedre muligheter utenfor fellesskolen. Derfor vil vi fokusere på at alle skal få utvikle sine talenter, også de flinkeste skoleelevene. På Jordal skole i Oslo møtte jeg i vår en skoleledelse som var spesielt opptatt av at barn fra de dyre husene i bydelen også skulle gå på den offentlige skolen. De var nyttige for læringen til alle elevene.

Den norske fellesskolen har ikke lykkes når det gjelder å gi alle grunnleggende ferdigheter. Når tjue prosent går ut av ungdomsskolen med så svake lese- og skriveferdigheter at de vil få problemer med å gjennomføre videregående opplæring, har vi ikke maktet å gjennomføre fellesskolens mål. Det kan se ut som de som har falt fra norsk eller matematikkundervisningen på et tidlig tidspunkt, ikke får muligheten til å tilegne seg det mest grunnleggende senere i skoleløpet. Mangel på grunnleggende ferdigheter er også en av grunnene til at 20 prosent av de som begynner på videregående verken oppnår fagbrev eller studiekompetanse, men ofte velger bort skolen før de er ferdig. Et forslag er å gi elever mulighet til å oppnå en grunnkompetanse på nivå under fagbrev. En elev fra Akershus forteller hvordan dette ga han motivasjon til å oppnå fagbrev senere:
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2164314.ece

Før i tiden var foreldrene urolige for at barna deres ikke var gode nok for skolen. Nå er det omvendt: Foreldre frykter at skolen ikke er god nok for deres barn. Vi må bygge opp omkring lærerens autoritet dersom vi skal få mer arbeidsro i skolen. Det krever styrket samarbeid mellom skolen og foreldrene:
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/16/454892.html

Seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret gjorde nylig en beregning av sammenheng mellom penger til skolen og skoleelevenes resultater. Hans undersøkelse viser det motsatte av det som var Kristin Clemets mantra i skolepolitikken. Han viser nemlig at det er sammenheng mellom kvalitet og penger:
http://www.utdanning.ws/templates/udf____12935.aspx

Vi vet at de pengene dagens regjering har bevilget ekstra til kommunene har ført til større satsing på skolen lokalt. Denne satsningen vil vi følge opp i årene som kommer.

Arbeiderpartiet arbeider systematisk for å øke antall lærere i skolen, slik at det blir mer tid til den enkelte elev. Vi arbeider også for flere skoletimer og bedre SFO for å styrke tilbudet for de yngste skoleelevene.

Arbeiderpartiets utdanningsfraksjon på Stortinget arbeider nå spesielt med gratis skolebøker på videregående, bedre undervisning for elever med spesielle behov, og etter-og videreutdanning og bedring av forholdene for studieforbundene. I tillegg følger vi opp arbeidet med kvalitetsreformen innefor høyere utdanning. Å øke antall plasser innenfor helsefag er viktig for at vi skal nå målet om flere hender i eldreomsorgen.

Til høsten blir det mange interessante skoledebatter. Et utvalg vil legge frem forslag for å hindre at ungdom velger seg bort fra videregående underveis i skoleløpet. I tillegg vil det bli lagt fram en evaluering av lærerutdanningen. Vi vil delta i diskusjonen om hvordan lærerutdanningen kan bli bedre. Senere i høst skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om sosial utjamning i skolen. Dette blir en viktig debatt for Ap. Vi vet at karakterer på ungdomsskolen og videregående i stor grad henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Mye tyder på at skolen var flinkere til å utjevne sosiale forskjeller før i tiden enn nå. Arbeidet for en skole som gir alle bedre muligheter er en av de viktigste debattene til høsten.