Han lovet at regjeringen tidlig på nyåret skal komme med nye krisetiltak for å sikre norske arbeidsplasser. Disse tiltakene vil bety en enda sterkere opptrapping av bevilgningene til bygg og anlegg, og til vedlikeholdsprosjekter, enn det som er varslet i statsbudsjettet for neste år.

Statsminister Jens Stoltenberg avviser påstandene fra opposisjonen om at Regjeringen er passiv i forhold til finanskrisen. - Vi har allerede lagt fram en rekke tiltak, fra et statsbudsjett som skal gi økt aktivitet i økonomien, bankpakke for finansnæringen og vi har økt statlige garantiordninger for eksportnæringen. Vi har kommet med tiltak, og vi vil komme med nye tiltak der vi ser det trengs.

Når det gjelder faren for at arbeidsledigheten skal stige, er det aller viktigst å få ned renta. Det er det som her og nå har størst betydning for om bedriftene skal klare seg gjennom nedgangstider.

Bankpakken er avgjørende for at bankene skal virke slik at folk og bedrifter skal få lån. Uten banker som fungerer stopper hele økonomien vår. Det er avgjørende for folks trygghet for hus og hjem, og for at bedriftene skal holde det gående og arbeidsplasser bevares, understreker statsministeren.

- Regjeringen vurderer fortløpende nye tiltak. Hvilke tiltak er det som vurderes?

- Vi følger hele tiden med på alle de ulike sektorene som rammes av finanskrisen og ser hva slags tiltak som trengs når og hvor. Derfor har vi allerede sørget for en egen bankpakke for finansnæringen, utvidelse av statsgarantier for eksportnæringen, utvidet låneramme til små og mellomstore bedrifter gjennom Innovasjon Norge og utvidet låneramme til kommunene gjennom Kommunalbanken. Vi jobber nå med en løsning for eksportkreditt og håper å ha det på plass i løpet av dager.

Vi vurderer fortløpende å fylle på i eksisterende ordninger og ser på muligheter for å skape ny aktivitet, slik vi gjør gjennom satsingen på vedlikehold og utbygging av skoler, svømmebasseng, kirker og veier i statsbudsjettet

- Hvorfor vil dere ikke gi skattelettelser når en rekke økonomer anbefaler det?

Finanskrisen utvikler seg nærmest dag for dag. Det vil være uansvarlig å kategorisk utelukke noe virkemiddel nå. Vi har aldri avvist skatteletter. Denne regjeringen har allerede gitt skattelette til de med lavere og midlere inntekter og vi endrer arveavgiften slik at 90 prosent av de som mottar arv får lavere avgift. Det jeg derimot har avvist, er Høyres og NHOs gjentatte forslag om skattelette for dem som tjener aller mest. Det er usosialt og det er jeg i mot. Men vi er åpne for å vurdere alle tiltak som kan sikre arbeidsplasser. Det er det viktigste nå.

- Hvorfor øker dere skattetrykket?

Vi øker ikke skattetrykket for folk flest. Denne regjeringen har redusert skatten for dem med lavere og midlere inntekter og redusert arveavgiften for 90 prosent av dem som mottar arv. Men vi er mot usosiale skatteletter til dem som har mest, slik opposisjonen foreslår.

- Er det aktuelt å øke bevilgningene til kommunene ytterligere?

Denne regjeringen har sørget for 28 milliarder kroner mer til kommunene og har økt overføringene i hvert budsjett vi har lagt fram. Det gir kommunene økte muligheter til å gi sine borgere et bedre tilbud. Flere medieoppslag varsler kutt i kommuner på grunn av lavere skatteinngang. Så langt har vi ingen indikasjoner på at kommunene vil rammes av dette nå. Regjeringen har utvidet lånerammen for Kommunalbanken, slik at kommunene får tilgang til lån så planlagte prosjekt kan iverksettes.

- Hvorfor vil dere ikke bruke mer oljepenger for å få folk i jobb og ruste opp barnehager, skoler og veier?

I budsjettet for neste år øker vi bruken av oljepenger nettopp for å sørge for flere arbeidsplasser og for å få rustet opp veier, skoler og svømmebasseng. Men vi vil hele tiden følge tett med for å se om det er behov for nye tiltak som sikrer at folk fortsatt har en jobb å gå til, understreker statsminister Jens Stoltenberg.