Han framholdt at de frie midler fra årets budsjett til det budsjettet som nå ble vedtatt for neste år, er økt til med 5,7 milliarder kroner. Forskjellen fra den avgåtte regjering til den nåværende regjering er 3,8 milliarder.

- Foran forrige valg gikk Høyre til valg på at de skulle redusere de offentlige utgiftene. Det var en real sak. Det de ikke fortalte, var at det i praksis betydde at man skulle redusere tilbudet innen eldreomsorgen, at man skulle få dårligere kvalitet i grunnskolen, at man skulle få dårligere kvalitet i det lokale helsevesen. Derfor er den nye kursen helt nødvendig for å forandre på den utviklingen. Nå skal det satses på felles velferd heller enn på skattelette til dem som har mest fra før, sa Andersen.

- Kommunene er en viktig velferdsprodusent. Derfor er de også viktige i utjamningspolitikken. Det er grunn til å huske på det Trygve Bratteli en gang sa, at i vår utvikling mot et stadig bedre velferdssamfunn, er det viktig å huske på å se etter at det ikke blir liggende noen igjen i veikanten etter oss. Derfor er det bra med den velferdssatsingen Regjeringen nå gjør, derfor er det bra at barnehagesatsene går ned, det er bra at boutgiftstaket i de største byene heves med 10 000 kr, og det er bra at det satses sterkere på Oslo indre øst og Groruddalen.

Ja, det er bra at en fattigdomspakke på 500 mill. kroner mer enn det den forrige regjeringen la opp til, blir vedtatt i de forskjellige budsjettene. For å referere til en annen kjent arbeiderpartistørrelse, Haakon Lie, sa han i forbindelse med at han markerte 80 års medlemskap i Arbeiderpartiet, at for oss vil det bestandig være viktig å huske på dem som sitter nederst ved bordet.

Jeg er glad for at vi i løpet av høsten har fått oppleve, blant annet etter sterk innsats fra representanten Karin Andersen og statsråd Åslaug Haga, at det nå er blitt gitt tilbud om støtte til Oslo kommune for å gi et tilbud til de bostedsløse i Oslo. Betydelige midler er stilt til disposisjon dersom myndighetene i Oslo vil ta imot den utstrakte hånden for å hjelpe de aller svakeste. Da snakker vi ikke bare om dem som sitter nederst ved bordet, men om dem som faktisk ikke engang har et bord å sitte nederst ved, sa Dag Terje Andersen.