- Vi har store ambisjoner. Om å gjøre verdens beste samfunn enda bedre, sier Jens Stoltenberg til Aftenposten.
- Det er et helt feil bilde av denne regjeringens politikk at vi skulle ha redusert våre målsetninger. Samlet er Soria Moria II minst like ambisiøs som den første. Men det er delvis forskjellige innretninger på dem og på noen omrde er den siste enda mer ambisiøs, sier Stoltenberg videre.
Noen av de viktigste ambisjonene er:
- Å sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig skal få dette.
- Gjennomføre et løft for transport og kommunikasjon ved å følge opp Nasjonal Transportplan (2010-2019) i de årlige budsjetter. Denne planen innebærer at vi skal satse 100 milliarder kroner mer på samferdsel over de neste ti årene.
- Innføre en gratis SFO-time hver dag.
- Utvide fedrekvoten fra ti til 14 uker, og den samlede permisjonstiden til 48 uker.
- Gjennomføre rentekompensasjonsordningen innenfor en investeringsramme på 15 milliarder kroner til skoler og svømmeanlegg fra 2009-2016.
- Bygge 1000 studentboliger i året.
- At 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014.
- Trappe opp årlig momskompensasjon til frivilligheten med 1 milliard kroner innen 2014
- Overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent
- Trappe opp innsatsen i klima- og skoginitiativet til om lag 3 milliarder kroner årlig.
- Innføre felles grønt sertifikatmarked med Sverige fra 1.1. 2012.
- Videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået som i dag.
Det er derfor ikke riktig når Aftenposten skriver 7. april at regjeringen senker ambisjonene. På flere områder – som i eldreomsorgen, klimapolitikken og innenfor samferdsel – er ambisjonene i Soria Moria II-erklæringen vesentlig høyere enn i Soria Moria 1.
Aftenposten har selvsagt rett i at formuleringene på noen områder er annerledes i 2009 enn de var i 2005. For noen av eksemplene de bruker, skyldes dette:
-at regjeringen har oppfylt løftet
- punktet om kommuneøkonomi. Det var behov for et ekstra løft i 2005 pga at mange kommuners økonomi var svært dårlig etter flere år med borgerlig styre.
- punktet om opptrapping av bistand. Bistanden er i 2010 1,09 % av BNI
- punktet om sosialhjelp. De veiledende retningslinjene for sosialhjelp er hevet to ganger i forrige periode med 5 % (2007 og 2009).
- punktet om distriktspolitikk. De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene er økt med 43 % (i nominelle kroner) fra 2005 – 2009. Da er det naturlig at ambisjonen nå er å videreføre dette løftet.
-at regjeringen har lagt fram en plan for hvordan målet skal nås
• Punktet om makspris i barnehager. Vi har tidligere sagt at vi skal fryse maksimalprisen fram til målet om 1750 2005-kroner er nådd (står blant annet i 4-årsrapporten). Selv om dette ikke står eksplisitt nevnt i Soria Moria II, står det at vi skal bygge videre på de planene som er lagt fram i forrige periode.
-at utviklingen i perioden har gjort punktet mindre aktuelt.
- Punktet om Kårstø. Kårstø-verket har stått stille i mye av tiden siden det ble fullført årsskiftet 2006/2007. , og det er ufornuftig å bruke penger på å rense et kraftverk som ikke går. Vi må derfor ha et klarere blide av situasjonen for verket framover. I mellomtiden har Mongstadprosjektet kommet – dette ble ikke omtalt i 2005. Teknologisenteret og arbeidet på Mongstad er en gigantsatsing på CO2-rensing og vil i mye større grad kunne bidra til teknologiutvikling enn rensing på Kårstø.
Andre av Aftenpostens punkter er helt eller delvis fulgt opp i forrige periode: Satsingen i utdanningsstøtteordningen er prisjustert hvert år, og vi har ingen planer om ikke å fortsette med dette i årene framover. Det såkalte ”tak 2” innenfor egenandelssystemet er redusert, og elever i ungdomsskolen har fått skolefruktordning. Men det er unaturlig om Soria Moria II skulle være en blåkopi av den første. Den gjenspeiler partienes viktigste prioriteringer og saker som de løftet inn i valgkampen – og vant valget på – i 2009. Det er naturlig at dette avspeiles i de nye målsettingene.
Aftenposten gjør dessuten et poeng ut av at det i Soria Moria II slås fast at ”hvor langt vi lykkes i å nå målene avhenger av det økonomiske handlingsrommet”. Dette er en selvsagt ting for enhver regjering, og akkurat de samme formuleringer sto også i Soria Moria 1-erklæringen (side 16). Ved presentasjonen av plattformene ble dette poenget da tydelig understreket overfor pressen ved begge anledninger.
Vi går inn i en tid hvor vi vet at budsjettprioriteringene mer krevende. Hensynet til arbeidsplasser og eksportrettet næringsliv som rammes om vi ikke holder orden i økonomien. Derfor må vi holde igjen på oljepengebruken i årene framover. Da må det prioriteres. I Soria Moria II har vi satt det viktigste først. Dette er slett ikke noe uttrykk for senkede ambisjoner – tvert imot. Vi har mye igjen før vi er fornøyde – og skal bruke hver eneste dag godt.