Rapporten slakter regjeringens kontantstøtte, den uttaler seg svært kritisk til de nasjonale prøvene og den hevder - stikk i strid med regjeringens påstand - at norske elevers ferdigheter slett ikke er så dårlige som antatt.

Regjeringen har tidligere brukt OECD-rapporter for å styrke egne argumenter. Hvis departementets hemmelighold skyldes at de ikke liker funnene denne gangen, er statsråd Kristin Clemet med på å svekke den politiske debatten, sier Giske.

Dagsavisen har vært i kontakt med både statsråd Kristin Clemet og statssekretær Helge Ole Bergesen. Begge hevder at rapporten fra OECD ikke har kommet til departementet. I følge departementets egne postlister ble rapporten mottatt 5. juni i år.

Jeg er mildt sagt overrasket over Regjeringens handlemåte. Det har tydeligvis vært viktigere å beskytte egne argumenter, enn å utvikle den norske skolen, avslutter Giske.

Dette sier OECD-rapporten i følge Dagsavisen

KONTANTSTØTTEN: I rapporten blir det pekt på at barnehagene er et viktig sted for læring og integrering av barn med innvandrerbakgrunn og barn fra lavinntektsfamilier. Ifølge rapporten er kontantstøtten en bremsekloss i dette arbeidet. Årsaken er at en stor gruppe av barn holdes utenfor og isoleres fra det norske samfunnet.

NASJONALE PRØVER: Rapporten er kritisk til de nasjonale prøvene som utdanningsminister Kristin Clemet har innført. Rapporten fraråder Norge å utvide bruken av de nasjonale prøvene før man har sett effekten av det som allerede er gjort. Det blir påpekt at testing kan være nyttig hvis resultatene brukes på en fornuftig måte. I forhold til offentliggjøring av resultatene peker rapporten på behovet for åpenhet, men understreker at det ikke er bra for skolen at måten resultatene offentliggjøres på, skaper så mye negativ fokus at det hindrer god skoleutvikling.

GODKJENNER: Rapporten slår også beina under sentrale argumenter Kristin Clemet og flere andre politikere har brukt i valgkampen, der man peker på at det står svært dårlig til med norsk skole. Rapporten viser at den internasjonale PISA-undersøkelsen, som avdekker svake leseferdigheter hos norske 15-åringer, ikke gir et helhetlig bilde, og at den internasjonale «All»-rapporten viser at norske 25-åringer ligger i verdenstoppen når det gjelder lesing. Helhetlig oppsummert setter OECD et solid godkjentstempel på norsk skole.